De dødelige dobbeltangrepene

Når fare truer, søker vi mennesker instinktivt beskyttelse. Hører du en høy eksplosjon eller skudd, vil det mest logiske og fornuftige være å gjemme deg til det roer seg.

For hjelpearbeidere og journalister er det motsatt. De overstyrer kroppens fryktreaksjon og søker inn mot faren, inn mot det som har skjedd; enten for å hjelpe mennesker i nød eller for å dokumentere hendelsen.

I Gaza har begge deler blitt livsfarlig. Det er langt fra første gang Israel angriper et sykehus eller journalister, men gårsdagens angrep skiller seg ut siden det ble filmet direkte.

Det var også en type angrep sivilbefolkningen i Gaza frykter aller mest: et dobbeltangrep.

Først ble Nasser-sykehuset angrepet én gang. Da ble en fotograf som jobbet for britiske Reuters drept. Han filmet fra en trapp som går på utsiden av sykehuset.

Det er en trapp som ofte brukes av journalister. Der har de god oversikt til å filme og det er god internettdekning for å overføre bilder til resten av verden.

Ifølge det israelske forsvaret var det stridsvogn som angrep. De israelske bakkestyrkene sier de trodde det var et kamera fra Hamas som overvåket området.

Hjelpearbeidere kom raskt til. Dette var jo på et sykehus. Andre journalister kom også til både for å dokumentere det som hadde skjedd og hjelpe kollegaer. Noen minutter gikk. Så smalt det en gang til. Enda flere ble drept.

En av dem var Mariam Abu Daga. Hun jobbet for det amerikanske nyhetsbyrået AP og ble 33 år gammel. Et av hennes siste bilder var av 7 år gamle Jamal al-Najjar som døde av sult, ifølge legene på sykehuset.

Dobbeltangrep

Mariam Abu Daga var ikke alene. I alt 20 mennesker ble drept i går, inkludert fem journalister.

Dobbeltangrep har sin egen grusomme og effektive militære logikk. De sprer frykt og øker sannsynligheten for at det tiltenkte målet dør av skadene.

Det er også en krigsforbrytelse, hvis man ved et dobbeltangrep dreper ubevæpnede og sårede motstandere eller tar livet av hjelpearbeidere.

Derfor vil ingen stater innrømme at de bruker denne taktikken. Men en undersøkelse fra de israelske nettstedene + 972 og Local Call, viser at det har blitt en standard prosedyre for det det israelske militæret i Gaza.

Hvis det stemmer, er ikke israelerne alene. Russland gjorde det samme i Syria og gjør det i Ukraina. USA har gjort det med droneangrep i Jemen og Afghanistan.

Kraftig fordømt

Selv husker jeg den samme taktikken fra gatene i Bagdad, men da i litt mer hjemmesnekret form.

Jihadistgrupper som skulle ramme amerikanerne og de lokale myndighetene, sprengte bilbomber over hele byen og mest dødelig var de hvis de rammet to ganger.

Vi visste jo aldri om det kom eller hvor bevisst det var, men frykten alene gjorde at vi var nødt til å være mer forsiktige.

Angrepet i går har blitt fordømt i kraftige ordelag. Frankrikes president Emmanuel Macron sa at dette ikke kan tolereres og kalte utsultingen av Gaza en forbrytelse. Den britiske utenriksministeren David Lammy sa han er forferdet.

Selv USAs president Donald Trump, som Israel er avhengig av og som ga grønt lys til å angripe Gaza på nytt, sa at han ikke er glad for angrepet og at marerittet må ta slutt.

Kanskje var det dette som gjorde at statsminister Benjamin Netanyahu måtte ut med en beklagelse. Han kalte det et tragisk uhell. I et utsagn på nettstedet X skrev han også at Israel setter pris på journalister og helsearbeidere, og har lovet en etterforskning.

Den israelske hæren benekter at de bevisst rammer journalister, men hverken Netanyahu eller IDF forklarer hvorfor Israel angrep ikke bare en, men to ganger sykehustrapp hvor det veldig ofte er journalister samlet.

Det forklarer heller ikke det dystre totalbildet. Avisen Le Monde skriver at 358 hjelpearbeidere i forskjellige organisasjoner er drept ifølge databasen Aid Worker Security og over 1500 helsearbeidere er drept med referanser til tall fra FN-organisasjonen OCHA.

Med de siste journalistdrapene, har organisasjonen CPJ har dokumentert at 197 journalister og mediearbeidere er drept i krigen.

Israels argument har hele tiden vært at de kjemper en vanskelig bykrig mot en fiende som gjemmer seg bak sivilbefolkningen. Det kan det være noe sant i, men det er vanskelig å se hvordan det kan rettferdiggjøre gårsdagens angrep på Al Nasser-sykehuset.

Hvis ikke det kommer en ordentlig etterforskning av hva som har skjedd og krigføringen endres i praksis, vil unnskyldningen til Netanyahu og IDF framstå helt hul.

Og en unnskyldning, ektefølt eller ikke, vil uansett ikke gi noen av de 20 menneskene som ble drept bare på Nasser-sykehuset i går, livet tilbake.