Datingappene har ødelagt romantikken

Jeg er 28 år, singel, og har aldri brukt en dating-app.

ØNSKER EN ANNEN DATINGKULTUR: «Jeg liker kjærligheten slik jeg ser den på film. Jeg vil møte noen på butikken som stråler så mye at jeg bare må prate med henne», skriver Jonas Felde Sevaldrud. Foto: Privat

lørdag 7. september kl. 08:00

Jeg kommer ganske nylig fra et trygt og fast forhold som varte i fire år, men nå er jeg helt alene.

Betyr det at jeg må laste ned en sjekkeapp?

Jeg har ikke lyst til å bli trent på å bedømme et annet menneske etter to sekunder. Et menneske er så mye mer enn noen bilder og noen få linjer med tekst.

Jeg vil ikke være en person som sveiper bort menneske etter menneske som de er et spill på telefonen.

POPULÆR: Tinder har over 500 000 brukere i Norge, og er blant de mest populære sjekkeappene. Foto: DENIS CHARLET / AFP / NTB

Mange jeg har snakket med sier at de sveiper på sjekkeapper når de kjeder seg.

Kan det være at Tinder har blitt det kabal var før i tiden? Den eneste forskjellen er at vi nå sveiper i håp om at kjærlighetskabalen skal gå opp.

Jeg liker kjærligheten slik jeg ser den på film. Jeg vil møte noen på butikken som stråler så mye at jeg bare må prate med henne.

Jeg vil treffe noen på et vorspiel som er så spennende at vi ikke klarer å stoppe å prate før morgensolen lyser opp byen.

Jeg vil at et tilfeldig øyeblikk i regnet skal bli til et kyss vi husker for alltid.

For å være helt ærlig så går jeg som oftest med hodetelefoner på butikken, jeg er sjeldent på vorspiel med fremmede jenter, og når det regner er det best å holde seg inne.

Kanskje jeg drømmer meg bort til en historie som faktisk bare finnes på film.

Samtidig ser jeg at mange av vennene mine er i lykkelige forhold.

Når jeg spør om hvordan de møttes så er svaret oftere «sett inn en populær sjekkeapp» enn et romantisk øyeblikk som i en amerikansk film.

Så ekte kjærlighet kan faktisk komme fra en app på telefonen?

Jeg ser jo at de elsker hverandre. Selv om det ikke begynte å regne i det øyeblikket de skulle si hade, slik at kysset ble ekstra vått og romantisk.

Det er ikke noe tvil om at vi blir mer fokuserte på utseende, og antall spiseforstyrrelser virker å øke for hvert år som går. For meg virker det åpenbart at sjekkeappene bidrar til et sterkt og skadelig utseendepress.

Hvis jeg ikke ser bra nok ut, vil jeg da få mulighet til å vise personligheten min?

Jeg er redd for at svaret på det alt for ofte er nei. Det er i hvert fall slik det føles.

Kanskje det ikke er så farlig hvordan man møtes? Det viktigste er jo tross alt å finne en person man trives sammen med.

Med sjekkeappene har man flere å velge i. Flere sjanser til å finne kjærligheten, liksom.

Jeg må innrømme en ting.

I det siste har jeg begynt å tenke at redselen min for å få et dårligere kvinnesyn egentlig bare er en unnskyldning. Om jeg skal være helt ærlig med meg selv, er jeg nok aller mest redd for å bli avvist.

At det er meg de sveiper bort.

Jeg har blitt avvist i livet. Det er en av de vondeste følelsene jeg vet om.

At noen ikke vil ha meg. At de heller vil ha noen andre. At jeg ikke er god nok.

Den gjennomsnittlige mannen blir sveipet til høyre (altså «liket») av 0,87 prosent av kvinnene. Det vil si at det er over 99 personer som ser meg og aktivt velger at de ikke er interessert i å bli kjent med meg, før en person gir meg en sjanse.

En sjanse til å la meg komme med en åpningsreplikk som gjør meg interessant nok til et svar. Det føles håpløst.

Jeg er usikker på om jeg tør å bli avvist så mange ganger.

Innerst inne – er det nok det jeg er aller mest redd for.

Les også