Norske aviser, som for eksempel Dagbladet, konkurrerer om de samme annonsekronene som store selskaper som Facebook og Google.
Konkurransen om oppmerksomheten vår når vi scroller, blir stadig større.
De internasjonale gigantenes norske virksomheter har mellom 2017 og 2022 betalt langt mindre selskapsskatt til Norge enn Dagbladet:
- Dagbladet betalte 50,1 millioner kroner i skatt.
- Google Norway betalte 35,9 millioner kroner i skatt.
- Facebook Norway skattet 33,5 millioner kroner.
Med andre ord betalte Dagbladet 40 prosent mer skatt enn Google, og 50 prosent mer skatt enn Facebook.
Dagbladet skatter mer fordi avisens skattemessig overskudd er større i Norge enn for Facebook og Google. Men eksperter regner med at Facebook og Google reelt sett har betydelige høyere inntekter fra det norske annonsemarkedet enn avisen.
– Vi har egentlig ingen kommentar til dette. Vi vil for øvrig anta at det også gjelder flere medier, skriver administrerende direktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet i en e-post til NRK.
NRK bruker skattetall for bedriftene fra Skatteetaten.
Er inntekten millioner eller milliarder?
Men hvorfor er det slik at Facebook og Google har en lavere skatteregning enn Dagbladet?
– Siden reklame ikke er en fysisk vare, kan reklameinntekter fra Norge lettere opptjenes uten fast driftsted i Norge og dermed uten skatteplikt til Norge, forklarer Andreas Fjeldskår, som er daglig leder i Tax Justice Norge.
Tax Justice Norway er en av organisasjonene som lenge har jobbet for et mer rettferdig skattesystem over landegrensene.
Inntektene Google og Facebook har i Norge er altså ikke nødvendigvis de samme som i regnskapene.
Analyseselskapet GroupM har derfor gjort beregninger for NRK av hvor mye de internasjonale teknologigigantene har hatt i inntekt i Norge.
Selskapene skatter av et skattemessig overskudd, men omsetningen i Norge danner et bilde av hvor stor virksomhet teknologigigantene trolig har i forhold til konkurrenter som Dagbladet
Beregningene viser at Google og Facebook har hatt større inntekter i Norge enn man kan lese i regnskapene:
- I 2022 omsatte Facebook for 4 milliarder kroner i Norge, ifølge tallene fra GroupM. Til sammenligning viser regnskapene at Facebook Norway hadde 68 millioner kroner i inntekter dette året.
Google omsatte 6,5 milliarder kroner, ifølge GroupMs beregninger. Regnskapene viser at Google Norways inntekter var 345 millioner kroner i 2022.
Dagbladet hadde 599 millioner kroner i inntekt i 2022, ifølge regnskapet for 2022. GroupM har ikke gjort beregninger av Dagbladets inntekter. I motsetning til de amerikanske teknologigigantene er avisen norsk- og danskeid.
Beregningene fra analysebyrået viser også at begge selskapene har stadig større inntekt i Norge.
– Estimatene er basert på vår bransjekunnskap som et av Norges største mediebyråer, samt tall fra Institutet för reklam- och mediestatistik, skriver administrerende direktør Jarle Thalberg i GroupM.
NRK har sendt tallene fra GroupM og Skatteetaten til Facebook og Google.
– Vi følger gjeldende skatteregler i de landene vi opererer, inkludert Norge, skriver Sondre Ronander, kommunikasjonssjef for Google i Norge, i en e-post til NRK.
Han legger til at de er én av verdens største skattebetalerne, men at 80 prosent av denne skatten betales i USA.
– Vi har vært, og er, tydelige i vår støtte til arbeidet som gjøres for å oppdatere internasjonale skatteregler. Vi håper landene fortsetter å samarbeide for å sikre at en balansert og varig avtale blir ferdigstilt snart, skriver Ronander.
Facebook har ikke svart på NRKs henvendelser.
Bratt fall i mediers annonseinntekter
Mediebransjen i Norge har de siste årene slitt med å tjene penger på annonser.
Tellef Raabe ved Norges Handelshøyskole er forsker på medieøkonomi. Han har beregnet at 66 prosent av norske avisers annonseinntekter har blitt borte siden toppen i 2007. Toppen var før Facebook og Google ble store.
For avisene har det vært en nedgang fra 12 milliarder til 4 milliarder kroner i annonseinntekter.
En rapport fra Medietilsynet viser at Google og Facebook hadde 42 prosent av det norske annonsemarkedet i 2023.
Men selv om selskap som Facebook og Google hadde betalt mer i skatt til Norge, hadde det ikke vært en «quick fix» for norsk mediebransje, mener han.
– Sannsynligvis vil de utenlandske tech-selskapene bare skrudd opp annonseprisene sine litt. Skal norske medier hente en større andel av annonsekronene tilbake, må de rett og slett levere et bedre produkt enn de gjør i dag, sier han.
– Ikke rettferdige konkurransevilkår
Lavere inntekter har ført til nedbemanninger og kutt i flere mediehus, viser flere artikler fra bransjeavisen M24.
Norsk Journalistlag (NJ) mener det er bekymringsfullt at teknologigigantene kan vokse i det norske annonsemarkedet, men i liten grad betale skatt til Norge.
– Det gir ikke rettferdige konkurransevilkår og kan i verste fall være en trussel mot det norske mediemangfoldet dersom politikerne ikke kommer med avbøtende tiltak, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.
Han etterlyser at myndighetene kommer på banen.
– Og så må man finne det virkemiddelet som er mest mulig treffsikkert, og som ikke bidrar til at Norge fremstår som et skatteparadis for disse selskapene, sier han.
Venter på global skatteavtale
Flere har tidligere pekt på at dagens skatteregler ikke er tilpasset den digitale økonomien.
Fjeldskår i Tax Justice mener Norge kunne innført en digital omsetningsskatt for å sørge for at selskaper som Facebook og Google hadde betalt mer skatt til Norge.
– Hvorfor har ikke Norge gjort dette?
– Norge har som flere andre land holdt dette litt på vent, i påvente av store, mer globale avtaler som skulle koordinert dette via OECD.
OECD har forsøkt å få med Norge og flere land på å etablere en digital skatt. NRK har vært i kontakt med Finansdepartementet, som opplyser at det er et arbeid som fortsatt pågår, og at Norge deltar aktivt i forhandlingene.
– Hva ville vært konsekvensene hvis Norge hadde innført en slik digital omsetningsskatt?
– De største digitale, globale selskapene vi har i dag, er amerikanske. Og det er klart det kan komme reaksjoner fra USA hvis Norge gjør det. Men det er viktig å ta med seg at dette vil jo være noe trolig alle land i verden har lyst til å innføre. Nettopp for å beskytte sitt skattegrunnlag og det er ganske mange milliarder kroner vi snakker om, sier Fjeldskår.
Publisert 11.11.2024, kl. 17.38