Da statsbudsjettet kom ble jeg mer enn sint

Da statsbudsjettet kom ble jeg mer enn sint. Derfor skriver jeg til deg og dine. Og til dere som er opptatt av politikk og helse.

Vi bor i et fylke med flere fattige kommuner. Lønn er en av de store utgiftene og her skal det også spares. I flere år har kommunene fått statlige midler til skole og helsestasjonstjenesten. Det har vært føringer på at midlene skal brukes til styrking av tjenesten. Kommunene har rustet opp tjenesten. Men når midlene ikke ligger der som faste overføringer, vil stillinger forsvinne. Det vil bli ulikheter og forskjeller i skole og helsestasjonstjenesten basert på kommuneøkonomien.

Fremtidens skolehelsetjeneste i fattige kommuner blir lovpålagte oppgaver som vaksinering, og måling av vekt og høyde. Det er ikke et lavterskeltilbud og fremmer ikke psykisk helse.

Flere kommuner må også kutte i lovpålagte oppgaver. I nasjonal veileder for tjenesten står det at alle skal få hjemmebesøk etter fødsel. Hjemmebesøk er et av de tilbud som prioriteres bort, da det er for tidkrevende. Dette er alvorlig. Hjemmebesøket kan avdekke familiens hjelpebehov i større grad enn et oppmøte på den lokale helsestasjon. Dette tiltaket er et av de viktigste for å avdekke fattigdom, dårlige boforhold og andre bekymringer i hjemmet.

Den psykiske helsa er den aller største og dyreste helseutfordringen i Norge. Psykisk uhelse koster Norge 518 milliarder årlig, ifølge beregninger presentert av tidligere divisjonsdirektør for psykisk helse i Folkehelseinstituttet, Arne Holte, på et foredrag i Mandal nylig.

Helsetapet i Norge fra psykiske lidelser er dobbelt så stort som helsetapet fra all kreft, hjerte-karsykdommer og KOLS til sammen, fortalte Holte videre. Det som gjør det så dyrt er indirekte konsekvenser, som frafall i skole, tapt utdanning, tapt arbeid, tidlig uføretrygd og tidlig død. Angst og depresjon er diagnosene som gir flest tapte friske leveår. Halvparten av de psykiske lidelsene begynner før 14 års alder.

Det har vært satset på ulike behandlingstilbud i lang tid, men de viser ingen effekt på folkehelsen, ifølge Ormel, Hollon, Kessler m.fl. (2021) og Holte (2022). Løsningen er forebygging. Våge å tro på en gevinst om 20 år. Forebygging betyr at det settes inn tiltak før folk blir syke. Det er det som er hovedfokus i skole og helsestasjonstjenesten.

Åpen

Vår tjeneste har stor oppslutning i befolkningen. Vi møter barn og foreldre der de har behov. Jordmor snakker med den vordende mor om psykisk helse, helsesykepleier ser på samspillet mellom foreldre og barn, helsesykepleier lærer barn om følelser på skolen, vi gir seksualundervisning, søvnveiledning, kostholdsråd osv. Listen er lang, men vi brenner for det vi gjør. Vi vil være aktivt til stede i oppveksten. Og vi er en motpol til ulike helseråd som florerer i sosiale medier uten evidens.

Jeg håper at mottoet «nå er det vanlige folk sin tur» gjelder for vår tjeneste. Vær litt nyskapende, øremerk mer midler til vår tjeneste. Gi vår tjeneste arbeidsro uten stadig trussel om nedbemanning. Vår tjeneste kan gi mindre behov for behandling, om vi har ressurser nok til god forebygging.

Håper regjeringen med Jonas i førersetet lytter til oss som faggruppe. Det kan fort bli dyrt på lang sikt om regjeringen bare «trumper» i vei, uten hensyn til oss som kjenner og brenner for tjenesten.