– Da er det ikke verdt det lenger

– For meg er det utrolig viktig at vi har kompetente lærere i norske klasserom i hele landet, sier en engasjert Kari Nessa Nordtun (Ap) til TV 2, før hun nevner et annet rom hvor du helst vil møte fagfolk: 

– Du vil ikke gå til tannlegen og møte en hvilken som helst person som skal fikse tennene dine. Du vil møte en tannlege, og det samme må vi unne ungene våre.

Den 39 år gamle kunnskapsministeren har tatt en pause fra regjeringens budsjettkonferanse for å fortelle TV 2 hva hun har tenkt til å kjempe for i det som er ventet å bli et stramt statsbudsjett. 

En av kampsakene er makstallet på antall elever per lærer i norske klasserom, den såkalte lærernormen, som ble foreslått vraket av et utvalg i januar. 

– Det er noen som har hørt deg si «ikke kødd med lærernormen»?

– Ja, det kan høres ut som noe jeg har sagt, svarer utdanningsministeren kontant. 

I tillegg til å varsle kamp for å bevare lærernormen, forteller Nessa Nordtun i dette intervjuet om: 

• Pendlerlivet og savnet etter barna i Stavanger.
• Kampen mot de dårlige resultatene i norsk skole.
• Et mulig KI-forbud for de yngste.
• Nederlag på Stortinget og mulighetene for en formell samarbeidsavtale.
• Fremtiden og hvordan hun stiller seg til et verv i partiledelsen.

Og rogalendingen letter også på sløret om hvordan hun stiller seg i EU-debatten.

Motvillig pendlerliv

Stavanger-ordføreren Nessa Nordtun kom flyvende inn i rikspolitikken da hun ble utnevnt til kunnskapsminister i 2023, etter å ha sikret Arbeiderpartiet sitt beste resultat i Stavanger på over 40 år. 

De rødgrønne mistet likevel flertallet i Rogaland-kommunen. Men som skolestatsråd har Nessa Nordtun markert seg på flere saker som har gitt gjenlyd i befolkningen, og stått i front for mindre skjerm i norske klasserom.

Hun takket likevel nei til å stå på stortingsliste for Arbeiderpartiet, og måtte overtales for å takke ja til statsrådsposten. 

Grunnen til skepsisen skal ha vært pendlerlivet som kommer med å jobbe i regjeringen, og familien hjemme. 

– Jeg har minsten på tre år, en gutt på ni år og en på ti år. Så det er jo veldig travelt hjemme for mannen min, sier Nessa Nordtun. 

Nessa Nordtun er gift med barneskolelæreren Esben Ertzeid, som hun sier gjør en fantastisk innsats for å få livet deres til å gå opp. 

– Det hadde aldri gått uten at han hadde kunnet ta det arbeidet. Men det har sin pris å pendle. Og det går opp og ned, kan jeg jo si.

– Hva er tyngst? 

– Det er tyngst å være borte fra dem. Og å si ha det, svarer utdanningsministeren. 

– I mørke stunder stiller en jo spørsmål, liksom. For meg er det viktig at jeg får til gode resultater. Hvis jeg ikke klarer å levere på det, så er det ikke verdt det lenger. 

– Utelukker ingenting

På tross av avstanden til familien, sier statsråden at hun er motivert til å fortsette. 

– Jeg føler jeg har verdens beste jobb, hvor jeg får gjøre noe av det jeg brenner mest for, at barn og unge skal få en bedre hverdag, sier Nessa Nordtun.

Den juristutdannede Nordtun vil likevel ikke lukke noen dører for fremtiden, og kan ikke gi et tydelig svar når hun blir spurt om hun kunne tenke seg å jobbe som advokat igjen. 

– Du vet aldri hva som skjer i fremtiden, så jeg utelukker ingenting.

– Hvis du er åpen for alt, er du kanskje åpen for en plass øverst i partiledelsen? 

– Nei, vi er ikke der nå. Det er vi ikke.

Må snu dårlige resultater 

I november i fjor gikk alarmen nok en gang. For tredje år på rad hadde leseferdighetene til de yngste gått ned. 

Blant norske femteklassinger var det flere som slet med å lese enn før. Heller ikke i regning var resultatene særlig oppløftende. 

– På din vakt har vi vel nådd et historisk lavt nivå i ferdighetene på de områdene. Hva har du tenkt å gjøre med det?

– Den utviklingen jobber vi steinhardt for å snu langs flere spor, sier Nessa Nordtun.

Hun vil at barna skal møte en skole hvor de ikke bare sitter i ro med pulten foran en datamaskin, men hvor de jobber praktisk og er i aktivitet. 

– Det har blitt for mye stillesitting, for teoritungt, for tidlig. Noen opplever barne- og ungdomsskolen som en forberedelse til universitetet når vi trenger at halvparten av ungene våre blir fagarbeidere og velger yrkesfaglig og praktisk utdanning.

I tillegg kommer kampen om å få kontroll over skjermene i klasserommet, som har vært et kjent refreng i Nordtuns tid som statsråd. 

– Det har vært altfor mye skjerm på bekostning av bok og det praktiske i klasserommet. 

Stress og press

Statsråden mener også vi skal jobbe for å trene barn på det hun kaller   «sosiale og emosjonelle ferdigheter».

– For meg har det vært viktig å si at vi ikke skal skjerme ungdommene våre for alt som er vondt og vanskelig, sier Nordtun.

Hun vil at barna skal lære seg å håndtere stress, og lære seg at det går over, innenfor visse grenser. 

– Stress og press er noe de kommer til å oppleve i arbeidslivet og voksenlivet senere. Så de trenger å rustes og trenes på det når de er barn og ungdommer, sier statsråden. 

Ikke prøvekaniner

Mye av stresset og presset som de unge blir utsatt for i 2026, skjer ikke i skolegården eller i klasserommet. Det kommer gjennom mobiltelefonene, skjermer og algoritmer. 

Et lovforslag om en absolutt 15-årsgrense på sosiale medier nylig har vært ute på høring, men statsråden sier selv at hun er utålmodig.

– Når vi ser at de bruker så mye tid på disse plattformene at det går på bekostning av å være i aktivitet eller sove, da må vi gjøre noe med det. Jeg skulle ønske det skjedde raskere, men jeg ser at vi har løftet dette på dagsordenen, sier Nessa Nordtun. 

Nå har også kunstig intelligens begynt å gjøre seg gjeldende i norske klasserom. Her håper Nessa Nordtun at vi skal lære av det som gikk galt under den store digitaliseringen i forrige tiår. 

– Vi må sette tydelige rammer for når man skal bruke KI, og når man ikke skal bruke KI, sier Nessa Nordtun. 

– Er det aktuelt å nekte KI, for eksempel for de yngste? 

– Ja. Det er det. I aller høyeste grad. Vi må være sikre på at ungene våre ikke skal brukes som prøvekaniner.

Blir påtvunget politikk

Selv om statsråden har klare tanker om hvor hun vil ta skolepolitikken i landet, må hun forholde seg til å være i en mindretallsregjering.

Stortinget har fattet flere vedtak i hennes sektor, senest et påbud om at alle landets skoler skal kunne tilby skolegudstjenester. 

– Det er jo ikke så veldig kjekt, det kan dere bare avsløre. Det tror jeg ingen andre hadde syntes heller, sier Nessa Nordtun. 

Hun kaller situasjonen på Stortinget krevende, med mange partier som har lyst til å markere seg. Hun er heller ikke helt avvisende til en mer formell samarbeidsavtale med de andre rødgrønne partiene.

– Jeg har vært vant til samarbeidsavtaler tidligere. Som ordfører i Stavanger hadde vi flere partier som samarbeidet, vi var totalt seks partier, sier Nessa Nordtun.

Hun viser også til Hurdalsplattformen, samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som noe som fungerte veldig godt. Men hun anerkjenner at situasjonen ville vært annerledes nå som et samarbeid også ville krevd MDG, SV og Rødts mandater for å kunne danne et flertall i Stortinget. 

– Jeg skal aldri utelukke at det kan bli aktuelt med en mer formell avtale en gang i framtida, men vi er ikke der akkurat nå, slik jeg har forstått det, sier kunnskapsministeren. 

Ville stemt ja til EU

Til slutt, som lovet, spør TV 2 kunnskapsministeren hvordan hun egentlig stiller seg til EU. Statsråden var åtte år i 1994, da spørsmålet var oppe til folkeavstemning sist. 

– Slik det er nå, så ønsker jeg ikke at vi skal åpne opp for noen EU-avstemning i Norge. Vi har langt mer presserende ting vi er nødt til å bruke ressursene våre og skattebetalernes penger på akkurat nå, som å bygge forsvaret vårt, sier Nessa Nordtun.

Hun vil likevel si at EØS-avtalen har tjent landet godt, og vet hva hun ville stemt hvis anledningen bød seg.

– Men ting kan endre seg. Og hvis jeg hadde fått spørsmål om hva jeg skulle stemt når vi først skulle gå og stemte, så hadde jeg stemt ja i dag. Men det er mange ulemper òg. Det er ikke et enkelt spørsmål.