Christian vil inn på Stortinget: – Det meste i livet handler om flaks

Badegulvet var iskaldt. Som vanlig.

Kulden svei under føttene på Christian Torset, da tanken slo han.

– Jeg har jo råd til å skru på varmekablene nå.

I flere år hadde han vært ufør, men nesten med et knips hadde inntektene hans tredoblet seg.

Mens varmen spredte seg i betonggulvet begynte Christian å gråte av glede.

Var dette vendepunktet han hadde ventet på? Hadde han virkelig hatt så flaks?

Støttestrømper og sukkerfri diett

Christian Torset var en spreking.

Hjemme på Sortland kunne han kombinere jobb i bar med å gå på fjellet etter stengetid. Klokka 4 om natta kunne han og kompisen ta for seg fjellet Møysalen, med snø opp til lårene.

Slik holdt han også på i 2002.

Christian kombinerte filosofistudier i Tromsø med fulltidsjobb på utestedet Åpenbar, stedet med «en helvetes lang bardisk», og fjellturer, da han ble rammet av en bihulebetennelse.

– Du vet, jeg ble tett i bihulene, fikk veldig vondt i hodet, hele den pakken, forteller han.

Ikke så mye å bekymre seg for egentlig, for en fyr som Christian. Men da betennelsen slapp taket, ville kroppen fortsatt ikke spille på lag.

Christian hadde kontinuerlig vondt i hodet. Han hadde vondt i leddene, vondt i musklene, han var svimmel.

For å finne ut hva som var galt, ble han sendt rundt på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Nevrologi, kardiologi, CT, MR, scintigrafi.

– Det var et voldsomt styr, rett og slett, forteller Christian.

Konklusjonen til legene var utmattelsessyndromet ME. En lidelse det var lite kunnskap rundt på den tiden.

I samråd med legen prøvde Christian derfor det meste for å bli frisk. Han sprøytet Vitamin B12 inn i kroppen i håp om at det skulle gi han energien tilbake.

Han prøvde støttestrømper og sukkerfri diett.

– Det var ingen som ante hva som kunne hjelpe. Legen min kom med noen forslag, eller jeg fant ting på nett, forteller han.

– Selv om jeg er vitenskapsorientert, så blir man til slutt såpass misfornøyd med situasjonen at man tester hva som helst.

Men løsningen uteble. Og Christian klarte ikke å jobbe eller studere.

Å få penger fra Nav var heller ikke enkelt.

Kristian Torset har alltid likt seg på tur, sommer som vinter.

Christian Torset

Tom batteri på butikken

– Jeg skal ikke påstå at de ikke trodde på meg, men det er strenge krav til dokumentasjon i Nav, forteller han.

Selv etter at han hadde fått ME-diagnose måtte han jevnlig dokumentere at han hadde behov for hjelp.

– Hvis jeg skulle komme meg mellom plasser, måtte jeg ha tilrettelegging, for eksempel ekstra penger til drosje. Da måtte jeg dokumenter at jeg ikke kunne gå til butikken. Å hele tiden måtte bevise at du trenger hjelp, er krevende.

Christian kunne ha gode dager, hvor han våknet og kjente seg litt som sitt gamle jeg.

– I sånne tilfeller kunne jeg tenke at det hadde vært fint med en tur ut, ettersom jeg ikke hadde vært ute på ei uke.

Men plutselig kunne batteriet gå tomt.

– Kroppen kunne være like sliten som etter de seine fjellturene midt på natta, forteller han.

– Hvis jeg var på butikken, kunne det kjennes som at strømmen i hjernen plutselig ble slått av. Jeg ble bare stående uten å vite hva jeg skulle handle

Han kunne også ha dårlige dager. Da måtte Christian bare ligge på soverommet i mørket.

– Jeg tenkte mye på hvordan dette skulle gå. Var det sånn livet skulle være? Når ingen kjenner svaret, blir du overlatt til egen fantasi.

Syv år etter at han ble syk, ble han fast uføretrygdet av Nav. De månedlige utbetalingene var så vidt nok til å leve av.

– Det er veldig stor forskjell på å være blakk og å være fattig, forteller han.

På den tiden kjente Christian Torset på et konstant stress rundt penger. Gutteturer og ferier var det bare å glemme. Til og med en tur på kino satt svært langt inne.

Og varmekablene på badet hadde han ikke råd til å skru på.

– Det er en enorm forskjell på å stå i kassa på butikken og bli avvist fordi du rett og slett ikke har mer penger, i stedet for at kortet er tomt, men det er alltids en mulighet til å overføre fra en annen konto.

Oppå det kom ensomheten. Christian hadde ikke energi til å være med på ting.

– Når du oppsummerer dagen, og konkluderer med at du ikke har gjort noe andre kan sette pris på, at du ikke har bidratt til flokken i dag. Det er tungt.

Ifølge Christian prøvde legene og psykologene å forberede han på det verste.

– De mente at det beste kanskje var å erkjenne situasjonen, og at dette var min helsetilstand. Det nektet jeg å akseptere, forteller han.

Én av 2.000

Christian Torset ligger i en sykeseng i Tromsø. Han deler rom med en annen person.

Ingen av dem vet hva som drypper ned i armen deres.

Det er blitt 2015. Han har vært ME-syk i 13 år og har lest i avisa om et nytt forsøk.

Forskerne Øystein Fluge og Olav Mella hadde oppdaget tegn på at kreftmedisinen Rituximab kan kurere ME. De søkte etter pasienter som kunne delta i et eksperiment.

2.000 personer søkte. 151 av dem oppfylte de strenge kravene for å kunne delta.

Én av dem er Christian Torset.

Men han vet ikke om han er en av dem som faktisk får medisin eller bare placebo.

Likevel merker Christian ganske fort at kroppen reagerer på et eller annet.

Et utslett sprer seg over huden hans. Men han er fortsatt like utmattet.

I alle fall i begynnelsen.

Forskerne bak forsøket har i etterkant konkludert med at Rituximab ikke kan kurere ME.

Sykdommen hos de fleste pasientene var stabil igjennom testperioden. Det var ingen forskjell mellom pasientene som fikk medisin og de som fikk placebo.

10 prosent opplevde forverring. Men 30 prosent ble bedre.

Igjen var Christian Torset én av de heldige.

Noen måneder ut i behandlingsløpet merket han nemlig at energien kom sakte tilbake.

Derfor kunne han sommeren 2017 stå på toppen av Torsetheia i Øksnes kommune, der familien hans er fra.

Lykkelig over å være på fjellet igjen.

Og spent på om det venter nok en nedtur.

Mellombar til frokost

– God morgen! Skal det være en Mellombar til frokost?

Morgenlufta i Bodø er skarp, men sola skinner.

Christian Torset er langt fra mørke rom og like mørke tanker, der han står i rød vindjakke og deler ut frukt og mellombarer til de ansatte på Nordlandssykehuset.

Valgkampen er i gang. Energien er tilbake. Det samme er det politiske engasjementet, det som for alvor begynte å vokse da Christian Torset sleit som mest.

– Å være ufør er økonomisk veldig fattigslig. Men også sosialt er det veldig begrenset, sier han.

– For min del hadde jeg ikke krefter til å komme meg ut. De normale relasjonene man har med arbeidskolleger og sånne ting, de forsvinner. Det er fort gjort å tenke at hvis jeg ikke kommer meg ut i dag, så er det ingen som kommer til å savne meg.

Christian snakker om tilhørighet. Om å være en del av flokken, enten det er arbeidskolleger eller idrettslaget.

Da Christian var syk ble han også en del av politikken. SV. Det passet han godt. Det var ikke for mange møter, han kunne bidra hjemmefra.

– Men det var også et verdispørsmål. Hvem skal jobbe for at sånne som meg skal få det bedre, sier han.

Derfor har Christian Torset funnet seg til rette i SVs røde farger.

– I SV fant jeg folk som var veldig inkluderende. Som mente at noen av de gruppene jeg tilhørte, med fattigdom, med dårlig helse, skulle behandles med respekt, sier han.

– Og det er det veldig lite av i politikken.

– Hva legger du i det?

– Hvis det er noe som har holdt seg omtrent stabilt, så er det at det er lov å hakke på de som er uføre. Det er lov å insinuere at de egentlig ikke er syke. At hvis de bare kommer seg opp om morgenen, så vil alt bli bra.

Til tross for flere år med ME, har han bidratt i SV så mye han har maktet.

Han startet som vara i styret til SV i helgelandskommunen Vefsn. Dermed kom han seg ut av huset et par ganger i uka.

Etter eksperimentet i Tromsø ble han i såpass god form at han steg i gradene. Ulønnet rådgiver for fylkestingsgruppa til SV.

Så ballet det på seg. I 2019 ble han gruppeleder for SV på fylkestinget. En jobb med lønn.

– Jeg gikk fra 250.000 kroner brutto i året som uføretrygdet, til en lønn som var tre ganger så høy nærmest over natta. Det var faktisk veldig rart.

Ifølge Christian Torset handler mye i livet om flaks.

Christian Torset i debatt om næringspolitikk i Bodø.

Lars-Bjørn Martinsen/NRK

15 år å ta igjen

– Det var uflaks som gjorde at jeg ble sjuk, og det var flaks som gjorde at jeg fikk være med på den medisinutprøvingen, at jeg faktisk fikk medisin, og at jeg fikk effekt som var så god at jeg kunne komme meg tilbake til en hverdag, sier han.

– Sånn er det jo for oss alle sammen. Vi har flaks og uflaks hele tiden, men vi liker å forklare resultatene vi får i livet med egeninnsats.

SV-politikeren bruker det å skli på isen som et eksempel.

I stedet for å ramle og slå bakhodet i bakken og bli lam, så klarer du å ta deg for, slik du bare ender opp med et par skrubbsår. Flaks. Eller tilfeldigheter?

– Eller det handler om at hun du er gift med får en vanskelig diagnose, og du må bruke tida di på å ta vare på henne i stedet for å jobbe med gründerbedriften din.

Torset snakker om dem som arver gode gener, gode helsevaner, penger, eller tilgang på et sosialt nettverk som gjør livet enklere.

– Mens andre vokser opp i en familie der det er fattigdom, der foreldrene er uføre. De arver kanskje et verdensbilde og en forståelse av seg selv som øker sjansen for at de ender i den samme situasjonen selv, sier Christian.

Etter å ha delt ut 120 mellombarer og like mange bananer til sykehusansatte til Bodø, tar Christian Torset en elsparkesykkel til fylkeshuset.

Kontoret hans ligger innerst i en labyrint av korridorer. Plakaten for fritt Palestina er det eneste som pryder veggen.

I hjørnet står en lenestol han sjelden bruker.

Palestina og klima er viktige saker for Christian Torset og SV. Det bærer kontoret hans preg av.

Petter Strøm/NRK

– Det handler om å ikke ta ting for gitt, sier han.

Som følelsen av å endelig kunne slå på varmekablene på badet, etter 18 år som ufør.

Han kan ikke trene på samme vis som han kunne tidligere. Men jobbe kan han, så lenge han hviler mellom slagene.

Men nå er det ikke tid til så mye hvile. Nå skal Norges fremtid de neste fire årene avgjøres.

SV har en oppslutning på 6,9 prosent på den siste målingen i Nordland. Slik det ser ut i dag, kan Christian Torset få en plass på Stortinget.

Det er bare noen hundre stemmer som skiller SV fra de argeste konkurrentene om plassene fra Nordland, Sp og Rødt.

– Men med din helsehistorikk, er du bekymret for at en slik jobb kan bli for mye?

– Nei. Jeg har vært gruppeleder på fylkestinget å full tid i fire år. Jeg har vært fylkesråd i to år, og vara som stortingsrepresentant i denne perioden. Jeg jobber 50-timersuke eller mer hver uke. Egentlig vil jeg ikke ha ferie. Jeg har ligget på sofaen nok for fire-fem liv.

– Du har 15 år å ta igjen?

– Ja, det er faktisk akkurat sånn det oppleves.