Byutviklingens maktliste i Stavanger

GJESTEKOMMENTAR: Overskriften lover nok mer enn teksten kan holde, men her kommer en forsiktig refleksjon.

Byutviklingen i Stavanger øst er basert på en visjon fra 1999, laget i samarbeid mellom private utviklere og kommunen gjennom Urban Sjøfront Foto: Eirik Mannsåker, Stavanger kommune

Det har vært diskusjon om hvem som er hvor på Aftenbladets maktliste. Noen på lista driver med eiendomsutvikling, og flere vil ønske å skrive seg inn dersom det ble laget en egen maktliste for byutvikling. I tillegg vil mange fra andre områder melde seg på. For hvem bestemmer egentlig i byutviklingen?

Det ligger stort ansvar på de som bestemmer. Det handler ikke bare om hvordan byen blir seende ut, men også hva slags ytelser den får; om byutviklingen svarer på store og små samfunnsutfordringer vi står overfor. Byutvikling er komplekst med mange aktører med ulike roller i et slags system. Det første moderne systemet oppstod etter krigen, da landet skulle gjenoppbygges og byene urbaniseres. Her stod kommunene for all planlegging. De laget helhetlige byutviklingsplaner, kjøpte opp land, regulerte og solgte videre til boligbyggelagene med en instruks om hvordan det skulle bygges. Mye av makten lå derfor hos kommunene. I tillegg var byråkratiet lite og rutinene enkle, noe som kunne gi utslag i handlekraftige ordførere som friskt kuttet hjørner, men fikk mye på plass.