– Burde vært lovlig

– Lefser, pærer, bananer, urter, squash og potetsalat, ramser Thomas opp, og sikter til nattens fangst.

Det han har gjort er både en gullgruve for matbudsjettet, og litt ulovlig.

Hummer og kanari

NRK er med til en Rema utenfor Bergen sentrum etter stengetid, for å søppeldykke.

Må jo bare humre litt av denne hummeren som ble kastet ut av butikken.

Må jo bare humre litt av denne hummeren som ble kastet ut av butikken.

Vi hører en lyd, lukker lokket, lar sekken og maten bli liggende før vi spurter rundt hjørnet.

Etter noen minutter titter vi mot søpla gjennom mobilkamera og ser en ansatt rusle vekk. Vi blir enige om å gå tilbake, og lurer på om nattens fangst er fjernet.

Vi åpner lokket og tror nesten ikke det vi ser.

Det har kommet mer mat i søpla, både roastbiff, kjøttkaker og en halv hummer.

Det er en første gang for alt, og dette er hans første hummer.

Som vegetarianer legger han den pent tilbake igjen før vi går, men det hadde nok Mattilsynet anbefalt uansett.

Kylling og sjømat er ikke det lureste å plukke med seg fra søpla.

– Det andre jeg fant tar jeg med hjem og skyller godt før jeg spiser det, smiler Thomas.

Han rydder opp etter seg og forlater plassen slik han fant den før vi tusler vekk i mørket.

Sparer tusenlapper

Selv om den ansatte som kastet hummer og kjøtt da vi var der ikke jaget oss vekk, er ikke alle like milde.

På Europris i Kristiansund anmeldte de en mann da han tok potetgull fra søpla, og han fikk en bot på 3000 kroner i posten.

Når det ikke er lås på søpla, får søppeldykking sjelden konsekvenser.

– Mat blir bare dyrere og dyrere, men jeg har spart tusenvis av kroner på søppeldykking. Veldig mye av det som kastes er av helt spiselig kvalitet, forteller Thomas.

Noen ganger finner han masse, andre ganger er det mindre skatter i containeren.

Kollektiv innsats

– Jeg blir glad når jeg finner ost, for det er så dyrt, sier Lotte.

Hun søppeldykket for først gang i fjor. Da bodde Lotte og Thomas sammen i et kollektiv der alle søppeldykket og delte på det de fant.

Studentøkonomien har godt av søppeldykking, og lykken er å finne varer hun ikke unner seg ellers.

Lotte Gaare Nøstdahl

Lotte Gaare Nøstdahl

– Hvis emballasjen er åpen, tar jeg det ikke. Men jeg finner mye grønnsaker som jeg skyller godt og andre ting du ikke har råd til å unne deg som student, legger hun til.

Initiativet til søppeldykking kom fra studentlaget til Framtiden i våre hender som skulle arrangere en «søppelmiddag».

– Vi kjøpe inn litt ris, men resten av middagen til 40 personer ble laget av mat butikkene hadde kastet, forteller Thomas.

Etter studentmiddagen laget av nesten bare søppel, har Lotte og Thomas spart tusenvis av kroner på mat de har søppeldykket.

Thomas Oscar Bakke

Thomas Oscar Bakke

– Det er helt idiotisk at ikke maten de kaster heller blir gitt bort gratis, synes Thomas.

Enn så lenge har ingen av dem blitt tatt, men de er ikke så veldig redd for konsekvensene.

– Det verste som skjer er vel at en butikkeier kaster oss ut, og det kan jeg leve med, sier Lotte.

– Jeg søppeldykker alltid etter stengetid, for å ikke skremme de som jobber der. Men jeg tror ikke de ville blitt irritert om de så meg, sier Thomas.

Kan gis bort

I mai vedtok Stortinget en ny matsvinnlov, men ikke alle punktene i den gjelder for dagligvarebransjen.

– Når best før datoen har passert bør butikkene dele ut den gratis, sier Lars Haltbrekken i SV.

Han mener loven er et riktig skritt på veien til mindre matsvinn, men at den må forbedres.

– Det er et godt tiltak å dele ut utgåtte varer som ikke er bedervet, og det vil vi jobbe for, legger han til.

– Vi har jobbet for denne loven siden 2016 og deler frustrasjonen. Det har vært en lang prosess med mye motstand i matvarebransjen, forteller Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.

Organisasjonen er glad for loven, men skulle ønske den var sterkere.

– Det er ikke noe i veien for at butikkene kan dele ut mat gratis så lenge det er sikkert. En kurv med tørrvarer og en kjøledisk med gratis matvarer som har passert best før-datoen er en god ide, legger hun til.

Så lenge råvarene oppbevares korrekt, er det ingen hindringer for å gi den bort.

– Det er tillatt å gi bort eller selge produkter som har passert «best før…» datoen, opplyser Margrethe Hovda Røed fra Mattilsynet.

Kyllingfilet og andre varer merket med «siste forbruksdag» er det forbudt å gi bort.

Kort oppsummert, butikkene må ikke dele ut datovarene gratis, men de kan.

Spørsmålet er, vil matbutikkene det?