– Skal vi pusle litt? Nei? Kanskje vi skal bygge litt med duplo? Se her!
En ansatt i barnehagen på Høybråten i Oslo prøver iherdig å få kontakt med den lille gutten som sitter ved siden av henne.
Fire år gamle «Samuel» svarer ikke. Han nynner mens han beveger litt på et rødt lekehelikopter.
Rundt ham er det høyt støynivå. Flere barn vil ha oppmerksomhet.
- Helt forferdelig
Samuel heter egentlig noe annet. Moren ønsker at han anonymiseres fordi hun opplever at miljøet deres ikke aksepterer annerledeshet.
Samuel står i kø for å bli utredet for autisme. Han snakker nesten ikke og er viser liten interesse for andre barn, forteller moren.
I et vedtak fra bydel Stovner i Oslo heter det at han blant annet trenger å skjermes på et eget rom med en voksen for å utvikle samspillet med andre mennesker.
I vedtaket innvilges han 16 timer med spesialpedagogisk hjelp etter en paragraf i barnehageloven. Vedtaket sier også at en voksen med spesialkompetanse skal utføre hjelp.
Hver uke brytes loven, fordi Samuel ikke får oppfølgingstimene han har krav på.
Bydelen klarer rett og slett ikke å møte behovet ute i barnehagene øst i Oslo.
– Det er helt forferdelig. Det er de svakeste barna. Det er absolutt de som trenger det mest, sier styrer i barnehagen, Linda Therese Karlsen.
Karlsen forteller at da hun begynte som styrer i 2018, var det ingen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.
– Nå er vi oppe i seks, og flere er på vei.
– Det har vært en økning i autisme blant barn, merker du det?
– Ja, vi får inn flere og flere som enten allerede er diagnosert, eller som blir fanget opp når de kommer i barnehagen.
Flere tusen timer
Andelen små barn som får diagnosen autisme i Norge har økt kraftig de siste årene. Barn av innvandrere er overrepresentert i statistikken.
Forskere har ikke noe klart svar på hvorfor.
Ved Ahus, som er lokalsykehus for bydelene Stovner, Grorud og Alna øst i Oslo, er antall førskolebarn som får diagnosen sjudoblet de siste 15 årene.
Økningen har ført til lange køer for utredning og til kamp om spesialplassene i skolen, blant annet i Oslo.
At flere barn trenger spesialpedagogisk hjelp, merkes godt i barnehagene I Groruddalen. Det gjelder både for barn med autisme og barn med andre typer vansker.
Problemet er beskrevet i flere offentlige dokumenter:
- I august og september gikk 41 barn i bydel Stovner alene glipp av 3800 timer med spesialpedagogikk. Det skriver Statsforvalteren i et pålegg sendt bydelen.
- Tidligere i år fikk bydel Grorud kritikk i en rapport fra Kommunerevisjonen. Ifølge rapporten er det risiko for at barn ikke alltid får sine vedtakstimer og bydelen mangler en oversikt over timer som ikke har blitt gjennomført.
- I sine egne analyser av budsjettene for de neste årene, beskriver begge bydelene en krevende situasjon med mange barn som trenger spesialpedagogisk hjelp.
Bydelsdirektør i Stovner bydel, Anna Ryymin, erkjenner overfor NRK at bydelen har betydelige utfordringer med å oppfylle vedtakene om spesialpedagogisk hjelp til barn.
Dette har skapt en økt belastning for foresatte og barn, skriver Ryymin i en epost.
– Vi jobber aktivt for å sikre at barna får den spesialpedagogiske hjelpen de har krav på, men økningen i vedtak, spesielt fra 2022 til 2023, har gjort det vanskelig å møte alle behov.
Hun viser også til at det er begrenset med ressurser, og at det er forventet at antallet barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp vil øke ytterligere.
Ryyim ønsker ikke å svare på hvor mange barn med vedtak som har autisme.
– Vi kommenterer ikke diagnoser fordi det er barnets behov som styrer vedtakene, ikke diagnosen.
– Øker forskjellene i Oslo
Utenfor barnehagen har moren til Samuel kommet for å hente. Når NRK spør hva hun synes om situasjonen, begynner hun å gråte.
– Jeg som mamma kan ikke gi denne hjelpen. Jeg er ikke profesjonell og opplever at vi står helt alene. Han skal begynne på skolen snart, så dette plager meg virkelig.
Hun forteller om en aktiv og god gutt som er interessert i basketball, svømming, turer og bøker. Hun sier han forstår mye, men at språket hemmer han og hun frykter for fremtiden hvis ikke han får hjelp.
– Han blir sviktet. Han vil ligge bak språklig og sosialt, sier hun.
NRK har snakket med ansatte i barnehager, helsevesenet og i hjelpeapparatet, som forteller at utfordringene gjelder hele Groruddalen.
Blant dem er PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). PPT observerer barn i barnehagen og gir råd om om spesialpedagogisk hjelp.
– Omfanget av barn med autismespekterforstyrrelser har økt drastisk, og vi er bekymret for at budsjettene i Groruddalen ikke strekker til, sier pedagogisk-psykologisk rådgiver, Tora Bøhler Monsrud.
Når et barn får en sakkyndig vurdering av PPT, er det bydelens ansvar å fatte vedtak og utføre den spesialpedagogiske hjelpen. Egne støttepedagoger er ansatt med dette formål.
Bøhler Monsrud sier barnehagene i mange tilfeller ender med å tære på egen bemanning eller bruke vikarer.
– En slik løsning er ikke grei. Barn med store behov, som autismespekterforstyrrelser, trenger systematiske tiltak. Personalet i barnehagene har ikke tid eller kompetanse til å gi nok støtte alene, og det mangler støttepedagoger.
Hun mener ressursmangelen er spesielt alvorlig i levekårsutsatte bydeler.
– Dette øker forskjellene på barnehagetilbudene i Oslo, og vi er bekymret for konsekvensene for barna og deres familier.
Vil ikke spise
Inne i barnehagen på Høybråten er det spisetid. De voksne prøver å få Samuel til å sitte ved bordet med de andre, men han er tydelig frustrert og løper vekk.
– Han blir urolig og kan skade seg selv. Han trenger at noen gir ham omsorg, sier styrer Linda Therese Karlsen.
Hun sier Samuel ikke spiser når det blir mye støy og uro og at han da helst burde blitt tatt med ut fra avdelingen.
To timer hver dag har Samuel en ekstra voksen med seg til såkalt tilrettelegging. Det handler om at han trenger hjelp til å takle selve barnehagedagen, som å få i seg mat. Timene med støttepedagog og læring skulle kommet på toppen av dette.
Denne ettermiddagen er det bare to ansatte på avdelingen.
– Det som skjer nå er at det blir kaos. Det er én voksen som skal organisere måltidet for de 17 andre barna, sier Karlsen.
Hun er enig i at situasjonen bidrar til å forsterke forskjellene i Oslo.
– Det er mange ressurssvake familier i området som trenger at vi i barnehagen roper høyt på deres vegne. Det er få som klager. De kjenner ikke systemet og de forstår kanskje ikke hva vedtaket går ut på.
– Man lager ris til egen bak når de kommer over i skolen. Da må de bruke millioner på å hente inn disse barna og så er det gjerne for sent, sier styreren.
Betaler selv
Moren til Samuel forteller at hun har tilpasset arbeidssituasjonen for å kunne dekke sønnens behov bedre.
– Jeg løper til barnehagen når jeg er ferdig på jobb. Jeg går aldri innom noen andre steder.
Hun har gravd dypt i lommeboken for å hjelpe sønnen. Nylig tok hun han med til privat logoped, noe som koster 1243 kroner timen, men hun sier det er vanskelig å få til når de ledige timene ofte er i midt i arbeidstiden.
– Jeg kan ikke vente på offentlig hjelp. Logopeden sier Samuel har mye potensiale. Han trenger bare litt hjelp.
Publisert 11.11.2024, kl. 20.43