Bør ikke Nationaltheaterets eiere kaste et blikk på dette forslaget?

Nationaltheatret er mer enn et spillested. Det er etter 100 år også blitt et kulturelt sentrum, skriver innleggsforfatteren. Foto: Annika Byrde, NTB

Det foreligger et konkret utarbeidet forslag til rehabilitering av alle Nationaltheatrets scener. Bør ikke teaterets eiere kaste et blikk på det?

Regjeringen presenterte rett før sommerferien sin «fremtidsrettede» minimumsløsning for rehabilitering og nye scener ved eller innenfor ring 3 for Nationaltheatret. En totalløsning som tidligst vil stå ferdig en gang etter 2040.

Jeg var noen sommeruker senere i Paris. Den franske hovedstaden er fylt av vakre gamle bygninger som fortsatt er i bruk, og absolutt ingen sparkesykler. Vi reiste ned først og fremst for å se Notre-Dame og sto en formiddag i et stillferdig surr av beundrende mennesker i den 11 århundrer gamle, nyrestaurerte katedralen. Musikk, skjønnhet og strålende lys gjennom glassvinduene.

Det gamle levde som nytt.

Vi så opp på hvelvet over oss og tenkte ansvar. Kjærlighet og vilje.

Krever en definert tidsramme

For seks år siden, mandag 15. april, ti på syv på kvelden, brant Notre-Dame. Spiret kollapset ti på åtte. Vi var bare en halv time unna at alt hadde vært borte.

Frankrikes president Emmanuel Macron erklærte dagen etter – dagen etter, tirsdag 16. april: «Vi skal gjenoppbygge Notre-Dame – enda vakrere enn før. Det skal skje i løpet av fem år.»

Presidenten uttrykte dermed noe helt essensielt. Alle sentrale prosjekter – bygninger som teatre – krever en definert tidsramme. Ferdigdatoen – premieren – skal ligge fast.

Notre-Dame ble gjenoppbygget. På fem år. Prisen var over 7 milliarder kroner.

Se oss selv i historisk perspektiv

Norge er ikke Frankrike.

Vi har ikke samme forhold til hovedstaden vår som Frankrike har til sin. Norge har ingen president, ingen med makt og vilje til å skjære igjennom. Men Notre-Dame minner oss om hvor viktig det er å se oss selv i historisk perspektiv.

Teater er ikke avhengig av fine bygninger. Vår kunst kan leve på en gårdsplass, rundt et bål, i et steinbrudd. Men Nationaltheatret er mer enn et spillested. Det er etter 100 år også blitt et kulturelt sentrum.

Ja, kanskje er Nationaltheatrets kulturelle, historiske betydning vel så stor som den kunstneriske. Teatret er blitt vårt nasjonale ansvar.

Kaste et blikk på dette forslaget?

Nå står vi overfor fundamentale beslutninger.

Eierne har igjen skjøvet situasjonen mest mulig foran seg. Dette er underlig når vi vet det foreligger et konkret utarbeidet forslag til rehabilitering av alle Nationaltheatrets scener.

LPO, landets største arkitektkontor, med Lars Haukeland og spesialist på prosjektledelse Eilif Holte har funnet en løsning som sikrer en snarlig oppstart med full gjennomføring av rehabiliteringen. Det tilfredsstiller teaterets behov ved å tilføre ca. 36.600 kvadratmeter arealer gjennom et tilbygg støttet av Riksantikvaren. Det berører ikke T-banen og er ikke i vesentlig konflikt med trafikken i Stortingsgata.

Forslaget er estimert ferdig i 2030, skriver innleggsforfatteren om dette forslaget for Nationaltheatret. Foto: LPO Arkitekter

Forslaget er estimert ferdig i 2030. Det vil si ti år før regjeringsforslagets fremtidsrettede minimumsløsning. Dette forslaget har så vidt meg bekjent ennå ikke vært vurdert av prosjektledelseskontoret Marstrand. Nå som ferien er over og vi ikke har en president: Bør ikke teaterets eiere kaste et blikk på det?