Bompengeinstituttet har spilt falitt

1 month ago 21



Når man bygger nye veier som prises så høyt at store deler av trafikantene ikke kan ta seg råd til å kjøre på dem, har bompengeinstituttet spilt falitt.

Foto: Kjartan Bjelland / Fædrelandsvennen

KNA krever ekstraordinære midler for å sikre levelige bompengetakster på E39.

«Må ikke gis til under byråsjef – er det ålreit?», spurte Rolv Wesenlunds tidløse karakter, Marve Fleksnes sykepleieren om sitt sjeldne blod av typen AB rhesus minus i episoden om blodgiveren som ikke vil gi blodet sitt til hvem som helst. Kommentaren er en av flere hvor antihelt og lagerleder, Fleksnes raljerer med den norske modellen hvor vi yter etter evne og får etter behov i det politikerne ofte kaller spleiselaget.

Bompengenivået i Norge har økt kraftig de siste årene og i enkelte regioner får det dramatiske konsekvenser for bilister. Diskusjonen omkring hvor tålegrensen går for bompenger har igjen blitt aktualisert etter at de høye bompengene på ny E39 mellom Kristiansand og Mandal.

Vi vet at bompenger gir flukt til sideveier – særlig på strekninger med høye takster. KNA gjorde en undersøkelse i november 2023 som viste at 32 prosent av alle ofte kjører omveier for å slippe bompenger. Blant de med anstrengt økonomi svarte 46,9 prosent det samme.

De astronomiske summene bilistene må ut med for å kjøre på en raskere og mer trafikksikker vei har ført til at store deler av trafikken har økt på gamle E39. Når bilistene valgte gamleveien, førte dette også til sviktende inntekter til bompengeselskapene. Derfor økte de bompengesatsene ytterligere, og dette førte i sin tur til ytterligere forsterket flukten til sideveier.

E39 Kristiansand Mandal er 36 prosent bompengefinansiert, mens fellesskapet betaler resten. Når store deler av det samme fellesskapet som faktisk betaler 64 prosent ikke kan ta seg råd til å kjøre på den nye og mer trafikksikre veien, er dette noe KNA ser alvorlig på. For å si det like sleivete som Fleksnes; må man være byråsjef for å kjøre på trygge og effektive veier?

Mandal-Kristiansand er èn bo- og arbeidsregion. Når det koster mellom over 25.500 (elbiler) og 51.000 (fossilbiler) kroner i året bare i bompenger å dagpendle mellom to byer i samme region snakker vi om en forskjellsmaskin i statlig regi.

Bompenger er i seg selv forskjellsdrivende siden man ikke betaler etter evne. Når nivået når slike høyder som vi seg i enkelte deler av landet, går det utover trafikksikkerheten og rokker ved folks rettferdighetssans.

Bompengesatser som innebærer at folk må betale over en månedslønn i året i bompenger er et brudd med den norske modellen. Dette får store konsekvenser for alle, og særlig for de med minst fra før. I andre tilfeller der avvisningseffekten på bompengestrekningen har vært stor, har regjeringen og storting vist vilje og evne til å lette på byrden for bilistene.

Samferdselsministeren bør gripe inn med ekstraordinære midler til lavere bompenger på E39 for å redusere bompengesatsene til et nivå som gjør at vi tar ut samfunnsnytten og trafikksikkerhetspotensialet i den nye veien og samtidig skaper større legitimitet omkring en bompengeordning som i dette tilfellet har spilt falitt.

Read Entire Article