Blir kanskje aldri så vanntette som de var: – Pass godt på den gamle jakka

– Dette er den første regnjakken jeg har hatt. Jeg skulle på festival, og så var det meldt regn, sier Marie Hansen (35) fra Bodø.

Den svarte regnjakka hennes kjøpte hun for litt over en måned siden. Splitter ny.

– Jeg har ikke brukt den så mye når det er regn ute. Det har for det meste vært duskregn. Den har funket som den skal. Jeg er ikke misfornøyd, sier hun.

Men på grunn av nye regler, blir dagens regnjakker ikke like gode som de gamle.

For to år siden ble miljøgiftige fluorkarboner, såkalte PFAS, forbudt. Miljøgiften har spredt seg fra klesproduksjon til isbjørnblod og snøen på Himalaya.

Når produsentene måtte lage klærne uten de miljøgiftige stoffene, påvirket det hvor vanntette allværsjakker og annet regn- og turtøy ble.

Det betyr at det kan være lurt å ta ekstra godt vare på den gamle regnjakka di, mener folk som har peiling.

Våtere enn før

– De PFAS-frie løsningene gir ikke like sterk effekt som de PFAS-holdige, sier Yngvild Ofstad, som jobber med bærekraft i Bergans.

Bergans er en av de norske produsentene for turklær og utstyr som tidligere har hatt god nytte av PFAS-stoffene. Men de siste ti årene har de jobbet med å finne en løsning uten miljøgiftene.

Stoffene i klærne og utstyret vil dermed verken virke eller være like vannavvisende som før.

– Ta vare på den gamle jakka di. Det vil ikke bli som den igjen.

– Hvorfor gjør dere disse endringene, når klærne blir dårligere av det?

– Det er den miljømessige spagaten vi står i. Vi er en bransje som lever av at folk har det fint i naturen, og har ikke lyst til å være med å ødelegge den, sier Ofstad.

Den PFAS-frie impregneringen er heller ikke like slitesterk og svekkes derfor raskere.

Om bare få år vil det komme et forbud mot miljøgiftene i Norge og EU. Ofstad sier at de er stolte av å komme i mål med sin løsning før den nye loven kommer.

– Hva skal man gjøre for at de skal være så vanntette som mulig?

– Vask oftere enn du tror. Svette, solkrem og møkk påvirker membranen innenfra. I tillegg må vi venne oss til å impregnere klærne ofte.

Flere alternativer

Siden 1950-tallet har produsenter brukt PFAS i alt fra tekstiler til matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring, og brannskum.

Hvorfor det, når stoffene er så farlige?

Knut-Erik Helle, kommunikasjonsrådgiver i Fremtiden i våre hender, forteller at giftblandinga er god på å hindre at det blir flekker av alkohol, olje eller fett. I tillegg var den svært vannavstøtende.

– Men det går an å være litt ekstra forsiktig og leve med en flekk eller to. Spesielt an når alternativet er å bruke noe som fører til miljøgifter som vil påvirke naturen og dyrelivet i tusenvis av år, sier han.

Og selv om tøy med PFAS er både pustende og vanntett, mener Helle alternativene også kan være det, og viser til rapporter fra blant annet forskere i Leeds.

– Man kan kanskje finne seg i litt tap av funksjonalitet for å ta vare på egen helse og miljøet.

Pass på den gamle jakka

Totalforbudet mot miljøgiftene antas å tre i kraft i Norge om to til tre år.

Det er det flere grunner til. Stoffet blir værende i naturen veldig lenge, og omtales faktisk som evighetskjemikalier.

I tillegg er det helserisikoer knyttet til stoffet. Blant annet gir stoffet økt risiko for kreft. En kinesisk studie viser at kvinner som spontanaborterer har mer PFAS i blodet.

Men er det farlig å bruke den gamle jakka som inneholder PFAS?

– Det meste vi får i oss får vi i oss via mat og drikke. Hovedgrunnen til at vi får i oss PFAS er ikke at du har på deg en ytterjakke, sier Line Småstuen Haug, forsker ved FHI.

Det er nemlig i produksjonen at forurensinga er størst. Det meste av spredninga har nemlig allerede skjedd før forbrukeren får produktet, ifølge Håkon Austad Langberg forsker på PFAS ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– Det finnes noen helt nye studier som ser på hvor mye vi kan ta opp via hud, men det er ikke holdepunkt for å tro at det er tilsvarende det man får via maten, sier Haug i FHI.

Hva er løsningen?

Norge og landene i EU er i gang med å utforme forbudet. Det kan stå klart allerede i 2026 og bli innført i løpet av de neste par årene. Men selv etter det vil det være mulig å få tak i klær med PFAS.

Temu og andre kinesiske handelsplattformer har ikke disse regelverkene. Det bekymrer Helle fra Fremtiden i våre hender.

– Vi vil stille spørsmål til å kjøpe nye plagg med PFAS, fluorkarbonplast og andre miljøgiftige fluorkarboner, sier han.

Skal vi bare bli våte i turklærne våre, da?

Ikke nødvendigvis. Ekspertene mener det finnes flere løsninger.

– Oljehyre inneholder ikke PFAS og holder regnet ute, foreslår Helle fra Fremtiden i våre hender.

Løvbak Berg fra Oslo Met er enig.

– Har du noe som fortsatt er vanntett, bruk det! Så må man vurdere hvor vanntett man egentlig trenger at noe er. Ofte kan det være ålreit med noe som bare er vindbeskyttende.

– Det kan være positive løsninger i gamlemåten også, løsninger fra naturens side som vi har brukt i mange hundre år, sier Løvbak Berg.

Langberg i NGI forteller at noen produsenter har gått tilbake til å bruke bivoks som en erstatning for PFAS.

Det er også vannavstøtende, men sitter ikke like godt på og må smøres på ofte.

– Det er et mer naturlig produkt som ikke er skadelig, men ikke like effektivt, sier han.