Ble kalt «jævla lapp» og utestengt. Nå kommer unnskyldningen

– Vi var en ganske stor gruppe som kom fra ungdomsskolen på Drag til Knut Hamsun videregående skole det året. Vi gledet oss jo. Hadde hørt masse positivt om russetiden, og gledet oss til å få nye venner og møte nye folk utenfor bygda vår, forteller Benedikte Eriksen.

– Når begynte kommentarene å komme?

– Allerede den første uka.

Eriksen er fra tettstedet Drag i Hamarøy kommune i Nordland. En god del av befolkningen her er samisk.

Da hun begynte på Knut Hamsun videregående skole på Oppeid, ble Eriksen kjent med en ny virkelighet.

– Vi kunne bli kalt for «jævla lapper». Jeg husker at de trakk for gardinene og låste dørene på hyblene da de hadde fest en gang. Slike ting forteller Eriksen.

– Jeg ble ganske sjokkert. Det gjorde jo ganske vondt, fordi det er ikke vår feil at vi er samiske. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, så vi tok det opp med skolen. Men når skolen ikke gjør noe med det, så blir det bare verre.

Klassevenninne Kjerstin Solstrøm forteller om det samme.

Lærer signerte underskriftskampanje

– Det kom kommentarer, det var utestengelse. De latterliggjorde at vi var fra Drag og var samer, sier hun.

De samiske elevene ga beskjed til skolen flere ganger, men følte ikke at de ble hørt.

– De prøvde å dempe det litt ned. De ville jo ikke at vi skulle gå ut i media om det, for eksempel. De fikk det liksom til å høres ut som at det ikke var så ille, sier Solstrøm.

– Men begeret rant over med den underskriftskampanjen i 2022.

Gamle Tysfjord kommune, der Drag var kommunesenter, ble en del av Hamarøy kommune i 2020.

Men i 2022 tok lokale stemmer til orde for å få Drag og flere andre samiske tettsteder ut av Hamarøy, blant annet med en underskriftskampanje.

Det viste seg at fire lærere ved skolen hadde signert kampanjen.

Selv om personene bak kampanjen mente at det handlet om at de mente det var best for de samiske miljøene å få samlet dem i en egen kommune, bidro kampanjen til å gi de samiske elevene en vond følelse.

– Til slutt ble det sånn at jeg ikke turte å si at jeg var same, sier Benedikte Eriksen.

Nå, to år etter at Eriksen og Solstrøm er ferdige på Knut Hamsun VGS, inviterer skolen og Nordland fylkeskommune til det de kaller et forsoningsmøte.

Skal unnskylde seg

– Først og fremst er det viktig at vi sier unnskyld til de som har følt urett. Videre må vi gjøre noe med utfordringene, noe skolen er veldig godt i gang med allerede, sa fylkesrådsledere Svein Eggesvik da planene om forsoningsmøtet ble kjent.

– Vi prøver å løfte opp det samiske språket og kulturen, for den skal være likeverdig med den norske kulturen, fortsetter han.

Rektor Lisbeth Øgsnes ble ansatt i mars. Hun erkjenner også at situasjonen krever handling.

– Vi erkjenner at langt fra alt har blitt gjort riktig siden skolen ble grunnlagt i 1975. Skolen skal fra nå av jobbe målrettet med å bli en trygg og god skole for alle, sa Øgsnes i en pressemelding i forrige uke.

Møtet er blant annet et resultat av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen som ble levert i fjor sommer. Den konkluderer med at fornorskningspolitikkens har hatt alvorlige konsekvenser for lulesamene i Nord-Salten.

– I 150 år har skolene vært med på den statlige undertrykkingen av samene. Vi må åpne øynene for at også Knut Hamsun VGS har vært en del av denne statlige politikken, sier Øgsnes.

Planen for møtet er å la tidligere elever fortelle om sine opplevelser. I tillegg håper skolen og fylkeskommunen at de kan åpne opp for dialog for hvordan de kan arbeide for at alle skal føle seg trygge og velkommen på skolen.

Både Benedikte Eriksen og Kjerstin Solstrøm skal snakke på møtet. Men de er skeptiske til timingen og hensikten bak arrangementet.

Håper de tar det på alvor

– Jeg syns jo at det er bra at de endelig tar tak i det. Og så håper jeg at det ikke er bare tomme ord, og at de faktisk skal jobbe med dette nå, sier Eriksen.

– I tillegg synses jeg det er rart at dette først skjer nå når de frykter nedleggelser, og at de ikke sa noe da vi gikk på skolen.

Tidligere har det nemlig vært snakk om at studietilbudet på Knut Hamsun VGS står i fare for å bli nedlagt. Flere partier frykter at det over tid kan føre til at skolen blir nedlagt.

Kjerstin Solstrøm frykter at unnskyldningen og forsoningsmøtet egentlig er et slags spill for galleriet for å bevare skolen.

– Det føles jo litt sånn med tanke på måten de behandlet oss på da vi gikk der. Men jeg håper selvsagt at de tar ansvar og innfører tiltak, sier Solstrøm.

Fylkesrådsleder Svein Eggesvik og rektor Lisbeth Øgsnes har forståelse for skepsisen.

– Det er en årsak til at vi sier unnskyld til tidligere elever ved skolen, og vi er klar over at det vil ta tid å bygge opp tilliten som har blitt brutt, skriver de i en e-post til NRK.

De avviser møtet er et forsøk på å berge studietilbudet på skolen.

– Dette tilbudet har vi i fylkesrådet allerede gitt klar beskjed om at vi ikke vil foreslå å legge ned. Så det står ikke i fare per i dag.

Timingen for møtet får rektor Lisbeth Øgsnes ros for.

– Den nye rektoren ved skolen har tatt tak i denne saken og i forsoningsarbeidet på en forbilledlig måte. Hun har løftet problemstillingen til overordnet nivå i fylkeskommunen, og da har vi endt opp med at det er viktig å gi en offentlig unnskyldning og en start på å få bygget opp ny tillit.

Eggesvik og Øgsnes er også tydelige på at de legger opp til et langsiktig arbeid for å motvirke hets.

– Mye å være stolt av

– Både skolen, administrasjonen og vi som har politisk ansvar i fylkeskommune må ha det i bakhodet hver eneste dag, og i vedtakene vi gjør. Vi har ikke råd til å la det skje, for vi trenger all ungdommen vi har i Nordland. Ungdommene er den fremste ressursen vår, da kan vi ikke stenge ute verken enkeltpersoner eller grupper fra samfunnet, skriver de.

Både Kjerstin Solstrøm og Benedikte Eriksen understreker at møtet kan føre til en bedre hverdag for samiske elever på skolen, hvis alt blir gjort riktig.

– Jeg håper de tar det på alvor setter inn tiltak som strekker seg over flere år, ikke bare for en liten periode, sier Solstrøm.

Benedikte Eriksen tror økt kunnskap og fokus på det samiske blir viktig.

Selv har hun vært samisk veileder i et år. Da reiste hun land og strand rundt for å informere om samisk kultur. Ikke bare møtte hun mye nygjerrighet og fascinasjon, hun blåste liv i sin samisk stolthet.

– Det er mye å være stolt av. Alle de tidligere generasjonene som har jobbet for at jeg den dag i dag får lov å gå med kofte og snakke det samiske språket. Og så er det kulturen vår og samholdet i Sápmi.