Bill Gates’ nye våpen i kampen mot underernæring: – Jeg forstår at det kan høres ekkelt ut

Bill Gates er redd for å tape kampen mot nød og fattigdom. Nå håper han på hjelp fra tarmbakterier.

Bill Gates ser håp for verdens fattigste, men frykter at den gode utviklingen stanser opp. Foto: Keld Navntoft, Ritzau/NTB

– Jeg forstår at det kan høres ekkelt ut, sier Bill Gates og klapper seg på magen.

Mannen som en gang var verdens rikeste, snakker om noe av det han er mest opptatt av om dagen: Nemlig tarmbakterier.

– Vi har to typer kapsler vi ber barna svelge. En av dem har en tråd, slik at vi slipper den ned i magen, og så drar den opp igjen. Den andre går gjennom hele systemet, så må vi fange den opp når den kommer ut.

Kapslene skal kartlegge bakteriene i fordøyelsessystemet.

Gjennom stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation bruker han store ressurser på å forstå mer om livet i tarmene våre.

Gates forteller Aftenposten om tvillinger i Malawi, sørøst i Afrika, der den ene vokser som forventet, mens den andre ikke utvikler seg i riktig retning.

– De spiser det samme. Hvorfor ser vi forskjellen da, spør han.

Ved å kartlegge bakteriene i tvillingenes tarmer, ser man at det ene barnet mangler viktige bakterier. Når vi fødes er livet i tarmen ganske enkelt. Noe av det viktigste som skjer med spebarnet, er at bakteriene, eller mikrobiometmikrobiometsamlingen av alle mikroorganismer som finnes i f.eks tarmen, i magen utvikler seg.

I tarmen på en voksen skal det være en billion, eller en million millioner bakterier.

Barn som ikke går gjennom denne utviklingen, får betennelser i tarmen, og de klarer ikke å ta til seg næring.

Skjer det, vil det ha følger resten av livet, sier Gates. Barna vokser dårligere. De utvikler seg heller ikke godt nok intellektuelt.

Bill Gates møtte Aftenposten til en prat via Teams. Foto: Skjermbilde

Den nye fronten

Gates får et aktivt kroppsspråk og bruker armene aktivt. Han sier at dette er «en ny front» i kampen mot underernæring og noe av det mest spennende han har drevet med.

– Det som skjer i tarmene våre, er kanskje noe av det viktigste vi vet om, sier han.

Klarer man å reparere mikrobiomet i barn som har hatt en dårlig start, kan det få en enorm påvirkning. Det er derfor han er opptatt av de ekle kapslene som tar med seg bakterieprøver ut av magen. Neste skritt er å gi barna gode bakterier.

– Er det en dyr og komplisert prosess, og kan det gjennomføres i stor skala, spør Gates, før han svarer selv.

– Det er veldig gjennomførbart.

Men det er nok av utfordringer.

Mye av kunnskapen er utviklet av vestlige medisinselskaper på jakt etter slankemedisin. Også fedmeepidemien i mer utviklede land kan bekjempes med bakterier.

Foreløpig koster hver bakteriekur 10 dollar. Gates har satt seg som mål å presse den ned i to dollar.

Det er heller ikke enkelt å få bakteriene ut på landsbygda i Afrika etter at de er dyrket frem og forsvarlig pakket.

– Og hvem stoler du på når det er snakk om å gjennomføre denne behandlingen, spør han.

Småbarnsmødrene må få hjelp av mennesker de har tillit til.

Allikevel insisterer Gates på at det lar seg gjøre. Og dersom et barn behandles i to-tre måneder, er problemet løst for resten av livet.

Bill og Melinda Gates bygget opp stiftelsen. Nå er de skilt. Foto: Mario Anzuoni, Reuters/NTB

Kuene i Kenya gir bare et par lite melk om dagen, det kan endres med forholdsvis enkle midler. Foto: Karel Prinsloo, AP/NTB

25 års innsats

Etter å ha blitt styrtrik som en av verdens mest innflytelsesrike IT-gründere, har Gates og ekskona Melinda brukt de 20 siste årene på stiftelsen som bærer deres navn. Mye av den enorme formuen deres er gitt videre til stiftelsen, og de samler inn penger fra andre rikinger.

Gates bruker den samme intense, detaljorienterte og målrettede lederstilen i hjelpearbeidet som i utviklingen av Microsoft. Man skal ikke hjelpe for å få god samvittighet, men for å oppnå målbare resultater.

Stiftelsen samarbeider med FN-apparatet, regjeringer, forskningsinstitusjoner og hjelpeorganisasjoner. I år er det 25 år siden Gates dannet stiftelsen. Jubileet bærer preg av at den gode utviklingen etter århundreskiftet stanser opp.

I samarbeid med flere land har Bill Gates vært en forkjemper for å få vaksiner til verdens fattigste. Bildet er fra 2011. Foto: Anja Niedringhaus / AP / NTB

Pilene pekte riktig lenge

I 2024-rapporten fra stiftelsen viser Gates hvordan verden har vært gjennom noen tiår med stadig bedre kår for de fattigste. Dette er noen av pilene som har pekt riktig vei:

• I 1990 døde 250 kvinner pr. 100.000 fødsel. Nå er tallet nesten halvert til 139.
• I 1980 levde over 40 prosent under fattigdomsgrensen (2,15 dollar om dagen). Nå er tallet nede i 8,95 prosent.
• For 30 år siden døde rundt 80 av 1000 levendefødte barn før de ble fem år gamle. Nå er tallet 36.
• Hiv-smitte er halvert på litt over 20 år. Også for tuberkulose og malaria er det kraftig nedgang.
• Tallet på røykere går ned, mens stadig flere får vaksiner. Det er også en svak økning i andelen barn som går på skole.

Nå frykter Bill Gates at den gode utviklingen har stanset opp.

Krig og eldrebølge

Selv om Gates gir enorme beløp og samler inn mye fra andre, er verdens fattige avhengig av at rike land stiller opp med bistand.

Gates ramser opp europeiske land som reduserer bistandsbudsjettene sine. Nesten ingen land følger opp målet om å gi 1 prosent av nasjonalproduktet.

Han forstår argumentene om at man først brukte mye penger på å bekjempe pandemien, så kom krigen Ukraina, og alle må forberede seg på en eldrebølge.

– Men vi kan få det til, sier Gates.

Han er overbevist om at målrettet innsats i Afrika kan hjelpe landene ut av fattigdom slik man har sett i store deler av Asia.

– Vi må fortelle folk om det vi har fått til, sier han.

– Ellers tenker folk bare at alt er forferdelig, at det er håpløst. Kanskje det er korrupt eller ineffektivt. Men tror du jeg ville gitt pengene mine om jeg ikke så den utrolige effekten vi oppnår?