Bie stoppet utbygging i Porsgrunn: – Usikkert om noen har overlevd

2 weeks ago 17



– Det river meg i hjertet å se et så fint område 80 til 90 prosent totalt ødelagt. Det er bare et lite fragment igjen vi kan prøve å restaurere og gjøre best mulig.

Det sier Frode Ødegaard, insektforsker ved NTNU. Han er innom som ekspert for Porsgrunn kommune på sandtaket på Eidanger.

Bildet viser en mann med mørkt kort hår og gråmelert, kort skjegg. Han har briller og en flerfarget allværsjakke i sterke farger. Han står like ved et grønt tre ved siden av et stort sandtak.

Insektforsker Frode Ødegaard på befaring på Eidanger sandtak. Han er førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie på NTNU.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Minst 15 rødlistede insektarter hadde tilhold i sanden der. Området blir beskrevet som «en hotspot» for sjeldne og rødlistede insekter.

Grunnen til at Ødegaard står på det enorme sandområdet og skuer mot grønne skråninger, er et byggeprosjekt som har vært på gang i mange år.

Porsgrunns Dagblad har skrevet en rekke saker om prosjektet.

Både boliger og vernede arter

Eidanger Boligutvikling skulle bygge 250 nye boliger. Samtidig skulle et areal tilsvarende fem fotballbaner vernes til naturområde for sjeldne planter og insekter.

Dette sammenstilte bildet fra Artsdatabanken viser en junisandbie til venstre og en tussejordmaur til høyre.

Dette sammenstilte bildet fra Artsdatabanken viser en junisandbie til venstre og en tussejordmaur til høyre. Begge disse har levd i sandtaket på Eidanger og er henholdsvis en sterkt truet og en sårbar art.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA/Artsdatabanken

Miljøeksperter var involvert tidlig. Kommune og utbygger var enige.

Men i vår ble det oppdaget at noe hadde gått galt. Titusener kubikk med masse var dumpet oppå områdene der flere utrydningstruede insektarter holder til.

Porsgrunn kommune undersøkte området. Så ga de stoppordre og politianmeldte utbyggeren.

– Skjedde dessverre en feil

Vi hadde selvsagt håpet å unngå en anmeldelse for avviket, men forholder oss profesjonelt til dette.

Det oppgir styremedlem i Eidanger Boligutvikling Terje Kaasa Larsen. Han er administrerende direktør i Heimgard Bolig som eier halvparten av Eidanger Boligutvikling.

Portrettbilde av en smilende mann fra skuldrene og opp. Han har mørkeblondt, kort hår, sort dress og hvit skjorte.

Dette bildet er av Terje Kaasa Larsen er hentet fra nettsiden til Heimgard Bolig. Larsen oppgir at arbeidet med massene skjedde i 2023.

Foto: Heimgard Bolig

Larsen kaller masselagringen for avvik. På spørsmål om hvordan dette skjedde, svarer han per e-post:

Arbeidet med å kartlegge årsaken til, og ansvaret for avviket pågår fortsatt. Vi kan derfor ikke kommentere dette på nåværende tidspunkt.

– På tross av en grundig og tydelig kommunisert plan, skjedde det dessverre likevel en feil i det utførende leddet når det gjelder mellomlagring av masser, skriver han også.

Vegetasjon og søppel

Kjell-Henrik Semb, miljørådgiver i Porsgrunn kommune, forteller at flaten der det skulle bygges først skulle heves og formes.

Bildet viser en mann som står foran en dam. Han er kledd i grønne langbukser og kaki, kortermet skjorte. Den blå dammen er omgitt av grønn vegetasjon.

Miljørådgiver Kjell-Henrik Semb i Porsgrunn kommune på befaring ved en dam i forbindelse med en annen sak.

Foto: Per Arne Rennestraum

I planforslaget står det at rundt 650.000 kubikkmeter fyllmasser skulle heve terrenget.

Ifølge Semb ble det brukt stein fra tunnelene i E18-prosjektet til dette. Men før steinen kunne fylles på, måtte vegetasjon fjernes. For råtner materiale under stein, vil laget bevege seg.

– Derfor ble alt av røtter, trær og jord fjernet. Det var det som ble mellomlagret på naturområdet. Og så var det meningen å flytte det og bruke det etterpå, forteller Semb.

Det er i skråningene i det utgravde sandtaket det vernede naturområdet med truede arter befinner seg.

Det er i skråningene i det utgravde sandtaket naturområdet med truede arter befinner seg.

Foto: Gry Eirin Skjelbreid / NRK

Men skaden kan allerede ha skjedd.

Etter tips fra publikum i mars, undersøkte kommunen området.

– Da vi fikk tilsynsrapporten, var det klart og tydelig at her var det gjort alvorlige ting som ikke skulle gjøres, sier miljørådgiveren.

Urene masser

Kommunen koblet på biolog Sigve Reiso fra Biofokus som ekspert på å kartlegge natur.

Dette bildet av Sigve Reiso er tatt i 2022 i en annen sammenheng. Her sitter han ved spor av hogstmaskiner i Ongelåsen Follsjå.

Dette bildet av Sigve Reiso er tatt i 2022 i en annen sammenheng. Her sitter han ved spor av hogstmaskiner i Ongelåsen Follsjå.

Foto: André Fagernæs-Håker / NRK

Nå jobber han for Eidanger Boligutvikling med å sikre at alt går riktig for seg.

– Fra mitt ståsted var første inntrykk at dette var veldig næringsrike masser. Det er litt krise i forhold til det som var der fra før, dominert av næringsfattig sand.

Analyser vil vise nøyaktig hva massene består av, men noe kunne også observeres:

– Vi så at det var veldig mye søppel. Det var både metallrester og plastikk i de massene som var dumpet her, beskriver Reiso.

Denne bildecollagen er hentet med tillatelse fra rapporten Sigve Reiso i Biofokus lagde på oppdrag fra Eidanger Boligutvikling. De fire bildene viser ulike typer søppel i massene på Eidanger sandtak.

Denne bildecollagen er hentet med tillatelse fra rapporten Sigve Reiso i Biofokus lagde på oppdrag fra Eidanger Boligutvikling. De fire bildene viser ulike typer søppel i massene på Eidanger sandtak.

Faksimile: Biofokus

– Skandale

Reiso har ingen mening om hvorfor dumpingen av masser skjedde i naturområdet.

– Men det er jo tusenvis av lastebillass, så dette var ikke et hendig uhell, sier biologen.

Dette kartet viser naturområdet i grønt med det omtrentlige omfanget av massene skissert med blå linje. Kartet er hentet fra en rapport Biofokus lagde på oppdrag av kommunen.

Dette kartet viser naturområdet i grønt med det omtrentlige omfanget av massene skissert med blå linje. Kartet er hentet fra en rapport fra Biofokus på oppdrag fra utbygger.

Illustrasjon: Biofokus

– Det er enorme mengder. Det er nesten ikke til å fatte at det er dumpet så mye inn i et verdifullt naturområde, legger han til.

I tillegg til rødlistede karplanter, levde flere utrydningstruede insekter i sandskråningene som nå har fått drøye ti meter med kompakte, urene masser over seg.

På dette bildet i rapporten Sigve Reiso laget fra Biofokus, har han tegnet inn med blå linje hvor den opprinnelige sandskrenten lå.

På dette bildet fra rapporten Sigve Reiso laget fra Biofokus, har han tegnet inn med blå linje hvor den opprinnelige sandskrenten lå.

Illustrasjon: Biofokus

– Spesielt junisandbia er sterkt truet og hadde tilholdssted i sandtaket. Den var mye av grunnen til at det ble satt dette hensynsområdet. Og nå vet vi ikke om den har overlevd denne skandalen, sier Reiso.

Tar tid å finne ut

Junisandbia lever kun tre steder i landet og er sterkt utrydningstruet.

Nærbilde av en bie fra Artsdatabanken. Bildet er tatt ovenfra på hvit bakgrunn. Bien er stort sett sort, med oransjaktige hår på deler av kroppen og beina. Den har totalt fire vinger og seks bein.

Junisandbie er en meget sjelden art som i nyere tid er påvist i Norge bare tre steder: Nedre Eiker, Porsgrunn og Luster.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA/Artsdatabanken

Også NTNU-forskeren understreker alvoret:

– Store deler av bestanden av junisandbie i området ligger nå begravet 10 meter under deponerte fyllmasser. Det er usikkert om noen har overlevd det massive inngrepet, påpeker Ødegaard.

Svaret vil ingen av oss få på en god stund.

– Eidanger Boligutvikling AS har fra dag én tatt denne avvikssaken på største alvor og synes selvsagt det er svært trist at et slikt avvik har oppstått, skriver styremedlem Terje Kaasa Larsen.

Både utbygger og kommunen understreker at de samarbeider godt.

Dette bildet av dumpede masser oppå sandskråningen har Sigve Reiso tatt i forbindelse med kartleggingen i sommer.

Dette bildet av dumpede masser oppå sandskråningen har Sigve Reiso tatt i forbindelse med kartleggingen.

Foto: Sigve Reiso / Biofokus

Til våren skal ekspertene forsøke å restaurere sandskråningene. Først året etter det igjen, kan man konkludere om junisandbia og dens truede slektninger har overlevd.

Publisert 03.11.2024, kl. 13.49

Read Entire Article