Bernt fikk denne kjempehaien i garnet: – Med nød og neppe at det gikk

– Jeg var ute på fredag og skulle dra opp garnet da det kom opp en jævlig garnvase, sier hobbyfisker Bernt Vatne i Meløy kommune i Nordland.

Snart skulle han få svaret på hvorfor garnet var i slik ustand.

– Like etter den kom sporen på den her storkaren opp. Jeg trodde ført det var en nise som kom.

Men det var ingen nise. Fastsurret i garnet satt en 220 centimeter lang håbrann.

– Jeg har forsøkt å greie opp garnet i to dager nå, men det er tapt. Det er så knytt sammen at du vil ikke tro det.

Lokalavisen Kulingen omtalte saken først.

Død da den ble trukket opp

– Den satt ganske løst. Hadde den kjempet bitte litt til, tror jeg den ville klart å komme seg fri, forklarer han.

Håbrannen var allerede død da Vatne trakk den opp. På grunn av størrelsen og den enorme tyngden, klarte han ikke å få den om bord i båten eller opp på land alene.

– Jeg festet en stor kveitekrok i kjeften på beistet og hang den ved siden av båten.

Etter en stund kom en oppdrettsbåt til unnsetning. Det måtte tre mann til for å få den om lag 200 kilo tunge haien opp av havet.

– Det var bare nød og neppe at det gikk. Den var enorm.

Fant to foster

Haien ble liggende på kaien og vekket raskt oppsikt i lokalmiljøet.

– Det kom mange folk forbi, og en journalist fra Kulingen tok turen. Hun tok masse bilder og filmet, forteller Vatne.

Dette er ikke første gang han støter på arten, men størrelsen var unik.

– Jeg har fått håbrann én gang tidligere, men det er mange år siden, og den var bare halvparten så stor. Det var ikke i nærheten av dette.

Vatne ble nysgjerrig på hva den store haien hadde spist, og spratt opp buken på fisken.

– Det var en tokilos torsk og restene av en på cirka fire kilo. Det ble det siste måltidet. De har god appetitt, for å si det sånn. De tar unna stor fisk.

Inne i haien fant han også noe mer uventet: to fostre.

– Ja, dessverre var det velutviklede fostre, med plommesekk og det hele.

Havforsker: – Blir i praksis kvalt

Håbrann er den nærmeste slektningen til hvithaien vi har i våre farvann, og likheten er slående.

– Den ser ut som en mini-hvithai, bekrefter forsker Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet.

Han er blant ekspertene som jobber med å kartlegge denne haiarten i norske farvann.

Bjelland forklarer at håbrannen er avhengig av konstant bevegelse for å få oksygenrikt vann over gjellene. Når den sitter fast i et garn, mister den denne muligheten.

– Den blir i praksis kvalt, og sannsynligvis går det ganske raskt.

Nyttig for forskerne: – Veldig interessant

Selv om bifangst av håbrann forekommer, er det svært sjelden forskerne får meldinger om drektige hunner med fostre.

– Jeg har personlig ikke sett fostre i en håbrann før. Det er veldig interessant, sier Bjelland.

Årsaken til interessen er at forskerne mangler mye data om haiens livssyklus.

– Vi har lite kunnskap om hvor de parer seg, når de føder ungene og hvor de oppholder seg til ulike tider av året. Dette er informasjon vi gjerne skulle hatt mer av.

Den begrensede kunnskapen gjør det vanskelig å fastslå nøyaktig hvordan det står til med bestanden, selv om det er tegn til en positiv utvikling.

– Vi er avhengige av informasjon fra uunngåelig bifangst som dette. Det er selvfølgelig synd for individet og at det var en drektig hai, men det gir oss likevel verdifull kunnskap om forekomsten langs kysten.

Nye haitokt til sommeren

Gjennom merking av fisk har havforskerne lært at håbrannen er en ivrig vandrer.

– De er «all over the place», sier Bjelland.

– Fra Svalbard, til Barentshavet, og ned til Kanariøyene. Den svømmer langt og dekker stort sett hele Nordøst-Atlanteren. Men det er stor variasjon fra individ til individ, og de utnytter store deler av havområdene.

– Fra Svalbard og Barentshavet i nord til Kanariøyene i sør. Den svømmer langt og dekker store deler av Nordøst-Atlanteren, men det er stor variasjon mellom individene.

Til tross for sitt imponerende utseende er håbrannen ikke farlig for mennesker. På menyen står stort sett sei, sild og makrell.

– Det er nettopp slike detaljer vi ønsker å få bedre svar på gjennom videre forskning, avslutter Bjelland.

Derfor blir det nye tokter til sommeren for å merke flere håbrannen og forhåpentligvis få mer kunnskap om den mystiske haiarten.