Bernanders frihet uten ansvar

Det kommer opprinnelig som et sitat fra sluttscenen i Henrik Ibsens «Fruen fra havet» (1888), og er Ibsens grunnleggende spørsmål til menneskene.

Ordfører Mathias Bernanders stolpetale under Høyres landsmøte 2025 tolker fire år uten Høyre ved roret i Kristiansand som «et politisk sirkus og økonomisk krise», der Arbeiderpartiet med ordfører Jan Oddvar Skisland en kort periode dannet flertall.

Bernander forsikrer i sin landsmøtetale deltagerne at Høyre i Kristiansand (29,2 pst.) nå «er i ferd med å rydde opp» etter siste valg».

Med de eksemplene Bernander bruker, er hans argumenter så langt fra «frihet under ansvar» som man kan komme.

Ansvaret med Høyre ved roret i Sørlandets hovedstad har nemlig pågått i flere tiår, og rødkruttet i Bernanders ammunisjon blir nettopp ja, skudd i blinde og røyklegging av byens økonomiske problemer som har tårnet seg opp over lengre tid.

Kroneksemplet i Bernanders stolpetale er AP/SP-regjeringens «tvangsgjennomføring av en folkeavstemning med mål om å dele Kristiansand i tre, stikk i strid med lokalpolitiske vedtak».

Et vedtak han beskriver som «en av de mest elleville prosessene i norsk politikk».

Bernanders historiske opplevelse av Erna-regjeringens tvangssammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen synes dermed å være fortrengt.

For når to kommunestyrevedtak og to folkeavstemninger i Søgne og Songdalen tydelig sa nei til sammenslåing, og tvangssammenslåing likevel ble gjennomført, forsvinner Bernanders troverdighet i lettvintheter og bortforklaringer.

For med Høyre som lokomotiv både lokalt og sentralt, er faktisk tvangssammenslåingen av de tre nevnte kommuner, samt flere, en skamplett i norsk, politisk historie.

Når det alvorlige økonomisk uføret som Kristiansand kommune befinner seg i, er forårsaket av feilprioriteringer og dårlig langtidsplanlegging med eget parti ved roret, burde heller ordfører Bernander forsvare innbyggernes soleklare demokratiske rettigheter, når han tross alt har latt være å lytte til folket i en så viktig sak.

Bernanders ryddesjau etter fire år har til nå resultert i innskrenkinger av stillinger, salg av kommunal eiendom og betydelige økonomiske reduksjoner innen oppvekst og helse.

En ryddeaksjon som tydelig forteller at her har ikke et kortvarig sosialistisk bystyreflertall fått gjøre særlig ugagn. Det har de borgerlige med Høyre i spissen selv klart.