Både Tobias Drevland Lund (R) og Andreas Sjalg Unneland (SV) stilte en rekke spørsmål i forbindelse med Zarina-saken.
Spørsmålene gikk direkte til justisminister Emilie Mehl.
Andreas Sjalg Unneland (SV):
– Etter nesten 20 år i Norge så mistet en kvinne oppholdstillatelsen etter at hun og moren selv oppsøkte politiet og tilsto å ha oppgitt uriktig nasjonalitet ved sin asylsøknad. UDI oppgir at kvinnens tilknytning til Norge gjennom 18 år fra hun var 13 er opparbeidet på uriktig grunnlag og dermed tilregnes liten vekt.
– Hvordan mener statsråden at barn som kommer til Norge skal ha et insentiv for å rydde opp i uriktigheter dersom tilknytningen ikke skal tillegges vekt og konsekvensene blir dramatiske?
Justisminister Emilie Mehl:
– Som jeg også sa til den forrige representanten så tar spørsmålet utgangspunkt i en enkeltsak. Den kan jeg ikke gå inn i eller kommentere. Og så vidt jeg er kjent med så ligger den til behandling hos utlendingsnemnda, som er det uavhengige klageorganet.
– Også har jeg svart på skriftlige spørsmål fra representanten Tobias Drevland Lund tidligere, og nå i spørretimen om det samme med noen generelle kommentarer til de dilemmaene som skjer når foreldre med mindreårige barn gir falske forklaringer.
– Som jeg fremhevet i svaret mitt til Drevland Lund skriftlig tidligere, og i den muntlige runden vi akkurat hadde, så er det helt grunnleggende for at innvandringspolitikken skal fungere at de som kommer hit og fremmer søknader om opphold og beskyttelse gir riktige opplysninger. Og det er fortsatt en alvorlig utfordring at det er et ikke ubetydelig antall som ikke gjør det, men som gir falske opplysninger. Blant annet om identiteten sin, om nasjonaliteten sin.
– Også tror jeg vi alle er enige om at det er noen veldig vanskelige dilemmaer og vonde situasjoner for folk som oppstår når helt uskyldige barn, kanskje etter mange år, blir skadelidende hvis en familie har fått opphold på uriktig grunnlag. Så kan de forskjellige sakene i utlendingsforvaltningen, også i det konkrete temaet vi er inne på nå, være veldig forskjellige.
– Det kan være veldig store variasjoner i hvor tungtveiende hensyn som taler for det ene eller det andre utfallet i saken. Andre momenter kan være hvilke tidspunkt ble disse tingene avdekket. Var det mens barna var små, eller etter at de hadde nådd voksen alder? Det er viktig, fortsatt, at vi ikke legger opp til en praksis som gir store fordeler til familier som forklarer seg falskt, eller at praksisen oppfordrer til at barn rett og slett kan utnyttes til å skaffe seg opphold på uriktig grunnlag.
– Men så er det jo heller ikke helt sånn at tilknytning ikke skal tillegges vekt. Sånn som man kan lese litt ut av premisset til representanten. I alle saker hvor det er noen som har oppnådd en sterk tilknytning til Norge etter at man har kommet som barn, så blir det foretatt en avveining av hensynet til den enkeltes tilknytning. Opp mot blant annet innvandringsregulerende hensyn når det skal vurderes om det er grunnlag for å gi fortsatt opphold.
– Og som representanten er kjent med så må det gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det kan ikke jeg gjøre, men det er noe som er i samsvar med det Stortinget har lagt til grunn er delegert til UDI og utlendingsnemnda.
Andreas Sjalg Unneland (SV):
– Jeg er glad for at justisministeren tydeliggjør at nettopp tilknytningen skal ilegges vekt. Også har jeg forståelse for at ministeren ikke kan gå inn på Zarina sin sak, men vi har noen prinsipper i rettssystemet i Norge. For eksempel i straffeprosessloven § 122 så gjøres et unntak fra plikten til å forklare seg for blant annet barn. Formålet med denne bestemmelsen er å hindre at nære pårørende skal slippe den belastningen det vil innebære å bidra til en domfellelse av nære slektninger. Det grenser jo opp mot det tilfellet man står ovenfor her, men dette prinsippet gjelder tydeligvis ikke for mennesker som kom til Norge som barn og risikerer å føre til foreldrenes sin utvidelse og utsendelse.
– Det bryter ikke bare med dette prinsippet dersom Zarina måtte melde sin mor, men det manifesterer egentlig arvesynden i asylpolitikken.
– Mener justisministeren at mennesker som kom til Norge som barn må angi foreldrene sine, eller synes ministeren at arvesynden er et godt prinsipp for norsk asylpolitikk?
Justisminister Emilie Mehl:
– Jeg mener på generelt grunnlag at det er viktig at vi har et system som gjør at vi kan avdekke de tilfellene hvor det er gitt opphold eller andre rettigheter på uriktig grunnlag, hvor det er gitt falske opplysninger. At vi ikke må tilrettelegge for at foreldre kan utnytte barna sine til å skaffe seg opphold, eller beholde opphold som man ulovlig har fått.
– Samtidig så skjønner jeg veldig godt at det kan oppstå veldig krevende situasjoner. Og krevende dilemmaer. Det er derfor vi også har et regelverk som ivaretar andre typer hensyn. Som hensynet til barnets beste hvis det er snakk om barn, tilknytningen man har og at det skal gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
– Jeg skjønner ikke hvordan det skal hindre at barn blir utnyttet med at man mener det fremdeles er riktig å utvise barn. Og det å utvise barn som har oppvokst og vært store deler av livet sitt i Norge er rett og slett urimelig. Spesielt når man utvises til et land man ikke føler eller har noe særlig tilknytning til.
Andreas Sjalg Unneland (SV):
– Et annet viktig prinsipp i strafferetten er at når du erkjenner kriminelle handlinger, så får du normalt strafferabatt. Zarina, for å ta hennes eksempel, oppsøkte uoppfordret politiet sammen med moren og ryddet opp i en uriktig forklaring gitt 18 år tidligere. Da er vi tilbake til mitt opprinnelige spørsmål. Jeg vil spørre ministeren; mener man virkelig at man skaper et godt system når barn av asylsøkere ikke har noe insentiv for å rydde opp i saken sin når konsekvensene kan bli så dramatiske?
Justisminister Emilie Mehl:
– Igjen så kan jeg ikke gå inn på enkeltsaker som ligger veldig sterkt i det representanten spør om. Samtidig vil jeg si at det er mange måter det går an å utnytte barn i asylpolitikken. Vi har også problemstillinger på barn som sendes i forveien for å kunne søke familiegjenforening på et senere tidspunkt. Det er også viktig at vi har et system som balanserer de ulike hensyn her. Det mener jeg vi har. Jeg er også glad for at vi har et system hvor man har rett til en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er nettopp det som også gjør det mulig å få frem de ulike perspektivene det kan være med disse sakene. Noen er mer sjeldne enn andre, og da er det bra at man har mulighet til å legge frem hele historien sin. Og bli vurdert på alt det den innebærer.
English (US)