Belarus tømmes for folk

– Min egen historie er en slags Hollywood-film med en lykkelig slutt. Men med hjemlandet mitt er det dessverre en helt annen historie.

Nadja Zelenkova lager kaffe til NRK og til sin mann Aleksandr. Vi sitter i den hyggelige loftsleiligheten de leier litt vest for sentrum i den estiske hovedstaden Tallinn.

– Mange av mine venner er forsvunnet. Jeg vet ikke om de lever eller ikke. Advokatene får heller ikke kontakt med dem.

Som moderne mennesker over alt ellers i verden kan de jobbe med reklame og nettdesign nesten hvor som helst.

– Jeg har kunder over hele verden, også noen her i Estland. Men ellers er vi ikke særlig integrert i livet her, sier Nadja.

For ekteparet har flyktet fra det brutale regimet i hjemlandet Belarus.

I fengsel

I februar 2021 fortalte NRK historien til den lille familien. Den gangen satt ektemannen fremdeles i fengsel i Minsk.

Nadja hadde to måneder tidligere født deres andre barn, Urzula. Hun var bekymret for Aleksandr som var anklaget for økonomiske misligheter.

Men alle forstod at dette var politisk. Ektemannen hadde engasjert seg for opposisjonen. Han hadde drevet fram forretningsmannen Viktor Babariko, som var motkandidat til president Lukasjenko.

Babariko ble arrestert lenge før valget i august 2020. Seinere ble også Aleksandr arrestert.

Men like etter nyttår 2022 ble Aleksandr satt fri, selv om han formelt ble kjent skyldig i anklager om svindel.

Ektefellen Nadja kunne nesten ikke tro det da bildet av en sliten, men lykkelig ektemann utenfor fengslet dukket opp på telefonen.

Helt fri var han likevel ikke. For å unngå en ny rettssak og dom, valgte han å flykte fra landet. – Det var fantastisk å få se min nye datter Urzula for første gang, sier Aleksandr til NRK.

Særlig høyt utdannede

Trolig er det flere hundre tusen belarusere som nå søker midlertidig tilflukt i de baltiske landene.

På en kafé i sentrum treffer NRK Vitalij Moltsjanov. Han er opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskajas representant i Estland.

– Vi sitter på uoffisiell informasjon om at det er rundt 7,8 millioner mennesker igjen i Belarus nå. Men dette er hemmeligstemplet informasjon og umulig å få bekreftet, hevder Moltsjanov.

Ifølge belarusiske myndigheter er folketallet 9,1 millioner. Det som er helt sikkert er at hundretusener har forlatt Belarus.

Mange, særlig høyt utdannede, har flyttet til de baltiske landene og Polen, men også Russland, Kasakhstan og Georgia. Etter valget i 2020 har tempoet på utflyttingen økt kraftig, ifølge det polske forskningssenteret Center for Eastern Studies.

Tusen arrestert bare siden nyttår

Regimet til Lukasjenko er blitt verre og verre. Det skal svært lite til for å havne i fengsel.

En gruppe uavhengige menneskerettighetseksperter oppnevnt av FN har krevd en slutt på det enestående nivået av politisk undertrykkelse i Belaurs.

Ifølge menneskerettighetsgruppen Vjasna er nærmere tusen personer, én tredel av dem kvinner, arrestert av politiske grunner bare siden årsskiftet.

Blant dem som sitter fengslet er nobelprisvinneren fra 2022, Aljes Bjaljatski.

Tør ikke si for mye

Aleksandr Vasilevitsj er nå en fri mann.

Men ikke mer fri enn at han ikke vil snakke direkte med oss. Han frykter hva som kan skje med familie og venner hjemme i Belarus.

Han var en av de politiske fangene som den belarusiske diktatoren møtte i fengselet i Moskva i 2020 – en underlig seanse som ingen egentlig forstår hensikten med.

I flere timer satt de sammen med president Lukasjenko. Det eneste som kom ut av møtet var at noen av fangene ble satt fri. De som ble igjen fikk utlevert noen litt bedre kopper til å drikke te og vann av.

16 personer på én celle

Mens Aleksandr ikke vil snakke direkte om hva han har opplevd, så forteller Andrus Ljakcijevitsj mer enn gjerne om livet som politisk fange i Belarus.

Han ble arrestert fordi han hadde lagt ut tegninger på internett som ble oppfatt som regimekritiske.

Også Andrus prøver å skape seg et nytt liv i Tallinn, som kunstner og designer.

– Til vanlig var vi 15 personer i cella, som kanskje var 25–30 kvadratmeter stor. Men det kunne være 16, og da måtte en av oss sove på et lite bord, sier Andrus.

Rundt halvparten av de som satt i cella var politiske fanger. De andre var «vanlige kriminelle». Noen var anklaget for grov vold eller drap.

– De tok fra oss gule merker og gule klær, som kunne forbindes med opposisjonen. Det hele minnet veldig om situasjonen i de tyske konsentrasjonsleirene, mener Andrus Ljakcijevitsj.

– Mye som avgjøres i Ukraina

I mer enn tre år har hun bodd her i Tallinn. Datteren Urzula er allerede snart tre og et halvt år. I loftsleiligheten forbereder Aleksandr og Nadja seg på at det kan bli lenge til de får reise hjem igjen.

Nadja tror mye avhenger av hvordan det går med krigen i Ukraina:

– Det er mye som avgjøres i Ukraina som får betydning for hva som vil skje videre med Belarus. Men ikke alt. Hvert land må gjøre sine egne valg.