Belarus advarer om ukrainske styrker på grensen: – Rent sludder

Belarus står overfor alvorlige trusler, ifølge landets president Aleksandr Lukasjenko.

Tidligere denne uken ga han et intervju med statlig TV. Søndag ble deler av intervjuet delt av det statlige nyhetsbyrået Belta.

Der hevder Lukasjenko blant annet at Ukraina har 120.000 soldater nær grensen til Belarus. I møte med trusselen har de sendt én tredjedel av hæren til grensen.

– Som vitne til deres aggressive politikk, har vi utplassert militært personell på utvalgte steder, som ved et tilfelle av krig, for forsvar, langs hele grensen, sier Lukasjenko i intervjuet.

Dette er uten rot i virkeligheten, mener pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug:

– Dette er rent sludder fra Lukasjenkos side, sier Dalhaug til NRK.

– Ut av løse luften

Da Russland angrep Ukraina med full styrke i februar i 2022 ble deler av angrepet gjennomført fra Belarus. Siden dette har Ukraina hatt en militær tilstedeværelse langs grensen. Men ikke noe i nærheten av det Lukasjenko påstår, forteller Dalhaug:

– 120.000 soldater vil jo være en formidabel styrke. Det må være et tall som er tatt helt ut av løse luften.

De siste månedene har Ukraina slitt med å holde stand mot de russiske invasjonsstyrkene langs den 1000 kilometer lande frontlinjen i Ukraina.

Det kom derfor som en stor overraskelse for mange da Ukraina 6. oktober gikk inn med store styrker i Russland. Siden har de tatt kontroll over 1000 kvadratmeter med russisk territorium i regionene Kursk og Belgorod, hevder Ukraina.

Ukraina kontrollerer nå over 80 landsbyer og bosettinger nær grensen, sa Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj torsdag. Blant annet har Ukraina tatt kontroll over byen Sudzha.

Dalhaug mener imidlertid at de ikke har noen lignende planer for Belarus.

– Det er ingen som har noen tanker om å gå inn i Belarus, understreker han.

Sprenger broer

Ukrainerne har også understreket at offensiven inne i Russland har mål om å øke Ukrainas sikkerhet, som omtalt av Kyiv Independent:

• Offensiven har tvunget Russland til å ta soldater vekk fra fronten i Ukraina og sende dem til Russland.
• Russland har gjennomført flere angrep, blant annet luftangrep, fra Kursk.
• Ukrainerne har også angrepet kolonner med militært utstyr i som var på vei til Ukraina, i Kursk.

Søndag hevder Ukraina å ha sprengt en bro i Kursk:

– Minus nok en bro. Luftforsvaret fortsetter å ta militære kapabiliteter fra fienden gjennom presisjonsangrep, skrev sjefen for Ukrainas luftforsvar, Mykola Olesjtsjuk på Telegram.

Dette er den andre broen over Sejmelva i Kursk som ukrainerne hevder å ha sprengt denne helgen. Den andre broen skal ha blitt sprengt fredag. Reuters har verifisert satellittbilder som viser at denne broen ble ødelagt en gang mellom fredag og lørdag.

Kan prøve å holde forsvars­linjen

Dalhaug mener at brosprengningene tyder på at ukrainerne ønsker å ramme russernes logistikk- og transport­nettverk. Og at de kanskje ikke planlegger å ta seg lenger inn på russisk territorium.

– Tar man på seg de militære brillene og ser på en bro, så er alltid spørsmålet man stiller seg: Trenger jeg denne broen for å rykke videre fremover? sier Dalhaug.

• Hvis svaret er ja, så sprenger man ikke broen.
• Er svaret nei, altså at man ikke skal rykke fremover, så kan man sprenge broen.

– Da vanskeliggjør du motstanderens muligheter til å angripe deg, sier Dalhaug.

– At Ukraina nå sprenger noen broer, indikerer at de ikke ser for seg å gå lenger frem i dette området. At dette omtrent er den forsvarslinjen de skal holde en stund.

Ukrainas overraskende offensiv i Kursk har fått mye oppmerksomhet. Samtidig fortsetter krigs­handlingene lenger sør i landet. Der fortsetter Russland å gjøre små fremskritt.

Søndag hevder Russland å ha tatt nok en ukrainsk bosetting, Svyrydonivka, i Donetsk-regionen øst i Ukraina. Det melder flere nyhetsbyråer. Det er foreløpig ikke verifisert av uavhengige kilder.

Natt til søndag skjøt Russland nok en gang droner og missiler mot Ukraina, blant annet mot hovedstaden Kyiv. Alle de åtte dronene og fem missilene ble skutt ned.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: