Behandlingen av kvinnene har vært en skam

Henriette Jæger er profilen norsk idrett har ventet på. I semifinalen i VM gravde hun dypt etter krefter. Foto: Heiko Junge, NTB

TOKYO: Norsk idrett trenger et kvinneløft. Heldigvis er noe på gang.

22-åringen fra Aremark rett ved svenskegrensen ser rundt seg. Der står verdens raskeste løpere på 400 meter. Det er stjerner hun har fulgt på TV. Henriette Jæger kan bli så nervøs at hun må spy, men hun vet at hun hører hjemme på dette nivået.

Én dag skal hun bli best i verden. Hvorfor skal ikke det være mulig, tenker Jæger. Torsdag løper hun OL-finale.

Lederne gnir seg i hendene og tenker «endelig». Hun kan bli den vinneren Norge har ventet på.

Karsten Warholm og Jakob Asserson Ingebrigtsen sprenger grenser. Norsk friidrett blomstrer, men ingen kvinner har kjempet i verdenstoppen siden spydkasteren Trine Hattestad vant bronse i 1999.

Hvor blir kvinnene av? Spørsmålet er til et samlet Idretts-Norge.

Flere jenter enn gutter slutter med idrett. Menn har vunnet over 70 prosent av Norges OL-medaljer siden 1992. Langt færre kvinner er trenere eller ledere. Og forskningen har stort sett vært på menn.

Dobbelt press

Hvor skal en starte jakten på svar? Her i friidretts-VM i Tokyo.

Amalie Iuel løper raskere over hekkene enn noensinne. Men da hun fortalte at hun var gravid, regnet mange med at hun skulle slutte.