Barna trenger mye fra oss voksne, men ikke det dere serverer dem denne lørdagskvelden

Før jeg gyver løs: Takk for et nesten fantastisk gjennomført arrangement. Takk til frivillige som har stått på. Vi har storkost oss på håndballcup, og vi kommer sikkert tilbake igjen neste år.

Jeg skriver dette lørdag kveld på terrassen utenfor hytta i Juliusskogen i Dyreparken. Her bor det drøssevis av håndballinteresserte barn, men akkurat nå er det veldig stille. Det er fordi nesten alle er i Kjuttaviga, Kaptein Sabeltanns rike. I det fjerne hører jeg artisten Heux synge sangen Ted 2018 der oppe. Jeg er ganske sikker på at dette er andre gang i kveld han synger samme sang, og det er jo flott at strofene blir gjentatt på konserten Dyreparken cup skriver er for aldersgruppen 9-14 år.

«Når jeg drar hjem så vil alle damer være med. Jeg forestiller meg en fucka fantasi med tvillinger, jeg tar de med»

Vi satt der i amfiet. Hundrevis av barn. Og noen voksne – lagledere, trenere og den slags. En fullverdig konsert med budskap tilpasset russebusser. Jeg stakk etter ca. 10 minutter, mest fordi jeg ikke orket tanken på en time med høy bass i kombinasjon med puletekster og allsang.

Jeg visste ingenting om denne artisten på forhånd, men et kjapt Google-søk forteller egentlig alt en konsertarrangør trenger å vite. En av de neste sangene barna får servert denne lørdagskvelden, har følgende passasje:

«Baby bli med på badet og sitt på meg om du tør. For ingen andre her går ned på meg som du gjør.»

Jeg kunne fortsatt. Drikking, puling og kvinner som objekter. Det vanlige opplegget i denne sjangeren. Jeg er ikke i målgruppen, og det håper jeg virkelig ikke 9-14 år gamle barn er heller.

For her er jo det jo ikke artisten som er hovedproblemet. Jeg prøver å legge godviljen til og forstå hva som gikk galt, Dyreparken cup. Men jeg klarer det ikke. Dere må jo ha visst hva dere gikk for, men dere forstår tydeligvis ikke hvorfor det er en elendig vurdering.

Barn på 9 år prøver sikkert å synge med på allsangen, men forhåpentligvis forstår de ikke de verste ordene. Barn på vei inn – eller allerede i – ungdomsårene er imidlertid en annen sak. Jeg så mange av dem i Kjuttaviga. Usikre, likt kledd. Gutter i stemmeskiftet, jenter med mobilen i baklommen. Forsøk på å få oppmerksomhet, spenningen og alt det gøye med en håndballcup.

De trenger mye fra oss voksne, men ikke det dere serverer dem denne lørdagskvelden. Vi vil ikke at guttene skal snakke sånn om jenter. Vi vil ikke at jentene skal tro at det er greit å bli omtalt slik.

Er det så forbanna vanskelig å forstå, Dyreparken cup?