Barn utsatt for menneskehandel: Barnevernet sliter med å beskytte dem fullt ut

Den 17 år gammel gutten er siktet i en omfattende menneskehandel-sak.

Derfor ba de barnevernet om hjelp til å beskytte han.

Men barnevernet sliter med å gi full beskyttelse til barn som ham.

– Politiets frykt er at barnet skal havne tilbake i nettverkets klør, sier politiadvokat Jeanette Svendsen i Øst politidistrikt, som leder etterforskningen.

Alene i Norge

17-åringen kommer fra et land i krig.

Han er alene i Norge uten et fast sted å bo eller oppholde seg. Han har hverken familie eller andre kjente her. Og han kan heller ikke norsk, forteller Svendsen.

– Bakapparatet er kjent med alderen hans, men har likevel dirigert han rundt i flere byer i Norge for å utføre oppdrag som tilrettelegger.

Gutten ble pågrepet i slutten av april.

Han er siktet for medvirkning til menneskehandel og prostitusjon, der handlingene er begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.

Men etter nær tre uker i varetekt fikk han også status som fornærmet. Da ble han akuttplassert i en barnevernsinstitusjon.

Her ble han blant annet skjermet fra andre ungdommer og personer utenfor institusjonen.

Men hvis gutten hadde valgt å forlate institusjonen, ville ikke de ansatte hatt hjemmel til å bruke tvang for å hindre ham, forteller Svendsen.

– Svært krevende situasjon

NRK har orientert 17-åringens forsvarer, Jasmin Gheshlaghi, om at vi omtaler klienten hennes.

Hun er også bistandsadvokaten hans.

– Min klient står i en situasjon hvor han som mindreårig utenlandsk borger både har status som siktet og fornærmet i en svært alvorlig sak her i Norge.

– Han er sårbar og står i en svært krevende situasjon.

Gheshlaghi opplyser at klienten hennes ikke erkjenner straffskyld etter siktelsen.

Ba om beskyttelsestiltak

Politiet ba tidlig barnevernet plassere ham i en institusjon med flere beskyttelsestiltak.

– Vi mener beskyttelsestiltakene er viktige for å forhindre at han skulle bli re-rekruttert av nettverket.

Det lokale barnevernet tok da kontakt med Bufetat.

Politiet fikk følgende svar:

«Det finnes ikke institusjonsplasser der de kan sikre at beskyttelsestiltakene blir overholdt.»

Det til tross for at barnevernsloven de siste årene er endret for å bedre beskytte barn som er utsatt for menneskehandel.

– Det er veldig bekymringsfullt, sier Svendsen.

Hun forteller at politiet opplever situasjonen som veldig frustrerende.

– Et av våre oppdrag er blant annet å beskytte barn. Og så opplever vi da i dette tilfellet at Barnevernstjenesten ikke er rigget for det.

Har ikke egne institusjoner

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, ønsker ikke å kommentere den konkrete saken som politiet i Øst jobber med.

Men de bekrefter langt på vei situasjonen.

– Det finnes ikke egne institusjoner som er spesialisert kun for barn som er utnyttet, eller står i fare for å bli utnyttet til menneskehandel.

Det sier Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir.

De begrunner det med at antallet mindreårige som kan være mulige ofre for menneskehandel, er svært lavt.

– Det har derfor ikke vært vurdert som hensiktsmessig å etablere egne, spesialiserte institusjoner for denne gruppen.

I 2025 tok det statlige barnevernet hånd om sju mindreårige i slike saker.

To jenter og fem gutter i alderen 13–18 år. De kom fra Skandinavia og Asia.

– Kan være utfordrende

Selv om det ikke finnes egne institusjoner for barn utsatt for menneskehandel, understreker Bufdir at det finnes barnevernsinstitusjoner med plasser som er godkjent for denne målgruppen.

– Barn som omfattes av slike vedtak, vil normalt få tilbud om opphold i slike plasser.

Barneverns- og helsenemnda avgjør hvilke beskyttelsestiltak som skal gjelde.

Med loven i hånd kan de begrense kontakt, kommunikasjon og bevegelsesfrihet når det er nødvendig for å beskytte barnet, for inntil seks uker av gangen.

Barnevernsinstitusjonen skal da iverksette det som er bestemt, for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan utnytte det til menneskehandel, forteller Bruusgaard.

– Dette innebærer at det kan være utfordrende å finne tiltak som fullt ut kan ivareta alle typer beskyttelsestiltak i alle tilfeller.

Beskytter ikke barna som trenger det mest

Svendsen mener barnevernslovens paragraf 6–6 er vedtatt for å oppfylle internasjonale forpliktelser. Men også for å kunne beskytte barn som politiet mener er offer for menneskehandel.

– Den hjemmelen har god virkning så lenge barna selv forstår at de er offer for menneskehandel. Og de forholder seg til tiltakene som besluttes for å beskytte dem.

Men politiet vet at mange av barna kan stå i et tillitsforhold til den som utnytter dem. Og at de derfor vil motsette seg tiltakene.

– Da har ikke den bestemmelsen noen virkning for de barna som aller mest trenger det.

– Risikoen er stor for at barna re-rekrutteres til å begå nye straffbare handlinger, som igjen kan utsette dem for fare, sier Svendsen.

Slapp fri uten beskyttelse

Tilbake til den 17 år gamle gutten.

Etter at han havnet på akuttinstitusjon, hadde barnevernstjenesten en frist på to uker for å søke om institusjonsplass for ham med beskyttelsestiltak.

Men ifølge politiet oppsto det uenighet mellom barnevernstjenester om hvem som faktisk hadde ansvar for gutten.

Barnevernstjenesten der han hadde oppholdt seg de siste ukene, eller barnevernstjenesten der han ble pågrepet.

En del av tiden som skulle brukes på å søke om plass for gutten, gikk derfor med til å avklare dette, opplyser politiet.

De opplevde å bli satt litt sjakk matt, forteller Svendsen.

– Barnevernstjenesten delte ikke politiets vurdering av guttens sikkerhet.

Resultatet ble at han slapp fri uten beskyttelse, forteller Svendsen.

– Vi er også veldig bekymret for sikkerheten hans.

– Kan gå mange uker

Politiet mener saken har belyst en utfordring de mener de kommer til å møte på flere ganger i tiden fremover. Særlig i saker der barn tar på seg voldsoppdrag på vegne av kriminelle.

Når barn trenger beskyttelse i slike saker og menneskehandelsaker, kan det ta flere uker fra politiet ber om det til det blir bestemt.

Svendsen mener dette er altfor lang tid.

– Dette er jo barn som trenger at beskyttelsestiltakene iverksettes umiddelbart.

I mellomtiden kan de «glippe» for politiet, og dermed bli rekruttert på nytt av kriminelle nettverk, frykter politiadvokaten.

– Vi er internasjonalt forpliktet til å forhindre re-rekruttering, men det kan synes som om vi ikke er rustet for å oppfylle denne forpliktelsen, avslutter Svendsen.