Banken burde ikke bestemme om bestemor kan bruke Helse-Norge

Den omfattende digitaliseringen av samfunnet som BankID har åpnet for, har synliggjort utfordringene ved dagens modell, skriver Erlend Engh Brekke i Nordea. Foto: Houssam Laaouar

Elektronisk ID er et offentlig ansvar.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Marte Eidsand Kjørven og Tone Linn Wærstad ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo skriver i Aftenposten 28. august om utfordringene ved at norske banker som utsteder av BankID kan utestenge folk fra offentlige tjenester. Vi er helt enige: Sånn bør det ikke være.

Bankdrevet digitalisering

Bankene i Norge har investert store ressurser i å bygge opp og drifte en av de første elektroniske ID-ene som fikk bred anvendelse i et europeisk land. På den måten har bankene tatt på seg et betydelig samfunnsansvar. BankID har åpnet for en massiv digitalisering av både private og offentlige tjenester. Det har plassert Norge på pallplass internasjonalt.

Men nettopp den omfattende digitaliseringen av samfunnet som BankID har åpnet for, har synliggjort utfordringene ved dagens modell. Banken din utsteder en ID som så blir nøkkelen til «alt» av tjenester – i offentlig og privat sektor. For mens flertallet av BankID-innlogginger og autentiseringer i dag gjøres i tjenester utenfor bank, er det fortsatt bankene som utsteder ID-en.

For mange utestenges

Banker er i dag underlagt en rekke regelverk som begrenser hvem som kan bli og være kunde – blant annet lovverk som skal bekjempe hvitvasking. Dette har mange nordmenn fått stifte bekjentskap med når de får brev om å stille opp på bankkontoret med pass for å legitimere seg.

Dette og annet lovverk betyr i praksis at en kunde som ikke kvalifiserer til å bli bankkunde, heller ikke får benytte andre tjenester utenfor banksektoren. Mennesker med spesielle behov, ikke-digitale nordmenn, diplomater og bostedsløse er blant gruppene som dessverre gir uttrykk for at det kan være vanskelig å bli kunde.

Løsningen er åpenbar, og nå får vi drahjelp fra Brussel. For EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt at alle EØS-land må innføre en offentlig tilgjengelig elektronisk ID (eID) som skal være gratis å ta i bruk for alle borgere.

I Norge har vi gjennom Karianne Tung (Ap) fått en digitaliseringsminister med høye ambisjoner for å fortsette digitaliseringen av Norge. Tung og Digitaliseringsdirektoratet bør nå arbeide raskt for å møte EUs krav om en allment tilgjengelig offentlig eID.

Bygg videre på BankID

Det enkleste vil være å bygge videre på dagens BankID, som allerede har 4,5 millioner brukere. Alternativet vil være å sende alle nordmenn til Politiet med passet sitt for å identifisere seg. Det vil ta lang tid, og å utvikle en egen løsning vil koste dyrt.

For bankene er det lite attraktivt å betale dyrt for å drifte og investere i utvikling av en eID-løsning som kundene misliker, og som gjør bankene til en upopulær portvokter for det offentlige Norge.

En offentlig eID, basert på dagens BankID, men drevet og finansiert av staten, er den enkleste og raskeste måten for å sørge for at alle nordmenn, uavhengig av evne, bosituasjon eller bankforbindelse, kan få trygg tilgang til digitale offentlige tjenester.