1 week ago
9
Det kalles helsevesenets klimakrise. Nå ser man oppblomstring av multiresistente bakterier også i Norge. Det vekker bekymring.
Publisert 27.09.2024 17:27 Sist oppdatert 18 minutter siden
Multiresistente bakterier tar liv. Millioner av liv. Og nå er de på fremmarsj, også i Norge. Det bekymrer helsemyndighetene.
– Etter pandemien har vi sett en veldig kraftig økning i forekomsten av en type resistens som vi ikke ønsker skal etablere seg i norsk helsetjeneste. Det er en type som er multiresistent, altså motstandsdyktig mot de fleste antibiotikaer vi har tilgjengelige i Norge.
Dette sier seksjonssjef for resistens- og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet, Hanne Eriksen-Volle.
Over 200 millioner kan dø
Omfanget av slike bakterier har vært i vekst verden over i flere tiår. WHO beregner årlige dødsfall knyttet til antibiotikaresistens til om lag fem millioner. Og utsiktene er dystre.
En ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet nå i september tegner et truende bilde av utviklingen om ikke svært drastiske tiltak settes i verk.
I løpet av de neste 25 årene kan infeksjonssykdommer som ikke responderer på antibiotika ta livet av mer enn 39 millioner mennesker på verdensbasis. I tillegg regner forskerne bak studien med at 169 millioner liv indirekte gå tapt på grunn av antibiotikaresistens.
Norge har til nå være forskånet. Men til tross for et iherdig arbeid snur altså trenden.
– Hva er årsaken til dette?
– Det er komplisert, men forekomsten i verden er økende og mikrober kjenner ingen grenser. Med økt reisevirksomhet er sjansene større for at vi tar med oss disse resistente bakteriene hjem, sier Hanne Eriksen-Volle i FHI.
Legen Kristin Molven har svært konkret erfaring med viktigheten av at antibiotika virker mot infeksjoner. I 2021, kun 34 år gammel ble hun diagnostisert med en aggressiv form for lymfekreft.
Etter en behandlingsrunde virket resultatet lovende, men bare uker senere fikk hun lammelser i beina. Nye undersøkelser viste at kreften hadde satt seg i ryggmargen.
Det verste skjedde
Uten vellykket behandling av en slik kreft som angriper sentralnervesystemet, tilsier erfaring at man vil dø i løpet av seks uker.
Cellegiftregimet hun måtte gjennom var ekstremt, noe selv ikke en så ung pasient ville tåle. Først gikk hun gjennom fire cellegiftkurer.
– Hver av de fire dosene tappet meg fullstendig for immunforsvar. De hvite blodcellene viste 0 prosent. Da har man ikke immunceller i blodet.
I en slik situasjon har slike pasienter ingenting å forsvare seg med om man skulle rammes av den minste infeksjon eller bakterier i blodet.
Det verst tenkelige skjedde med Kristin Molven.
– Jeg fikk sepsis, blodforgiftning. Og det på et tidspunkt immunforsvaret var på null. Jeg ble syk med høy feber. Jeg ble likblek.
Men, takket være at infeksjonbakteriene ikke var resistente virket antibiotikaen mot infeksjonen. Molven overlevde fra hun fikk en femte høydose, frem til hun fikk transplantert nye stamceller inn i beinmargen.
Hun kom seg på beina, og var hjemme igjen nyttårsaften 2022.
Skjønnhetsturisme
– Jeg vil jo ikke at antibiotikaresistens skal ramme oss. Vi må beskytte det gode helsevesenet vårt mot det store problemet dette er for verden og kan bli for oss.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) uttrykker også stor bekymring for utviklingen og den økende forekomsten av resistente bakterier også i Norge.
– Dette kan sette oss flere tiår tilbake og ødelegge mange av de medisinske fremskrittene vi har oppnådd. I verste fall vil folk dø fordi behandlingen ikke er effektiv, sier Vestre.
En ting er at generell turisme øker spredningen av resistens. Det er imidlertid en type turister som bidrar mer enn andre. Det er medisinsk turisme, eller skjønnhetsturisme.
Kan smitte andre
Nordmenn som reiser til asiatiske land, øst-Europa eller de baltiske statene for å fikse tenner eller nese, fylle lepper, suge fett, flytte hårstrå eller flate ut rynker øker kraftig i antall.
I lokalene til disse typene helsetjenester er det betydelig mer resistente bakterier enn på sightseeing eller strender.
– Forekomsten av resistente mikrober i ulike land er høyere i helsetjenestene enn utenfor. Da øker du risikoen for å komme hjem med en resistent mikrobe. Dette gjør ikke nødvendigvis at du får en infeksjon, men den vil være i kroppen din, sier seksjonssjef i Folkehelseinstituttet, Hanne Eriksen-Volle.
– Da kan du smitte den videre til andre, eller den kan forårsake infeksjon senere hvis immunforsvaret ditt blir dårligere, eller om du legges inn ved et sykehus, sier seksjonssjef i Folkehelseinstituttet, Hanne Eriksen-Volle.
English (US)