Avstanden mellom jenter og gutter øker: – Synet på likestilling viktigste faktor

– Jeg fikk Pensjonistpartiet først og Fremskrittspartiet som nummer to i valgomaten, sier Sander Krause Amundsen (17).

Han og kompisen Sigve Normann Eriksen (17) skal om noen minutter stemme i skolevalget på Ishavsbyen videregående skole i Tromsø.

Begge går andreåret på teknologi- og industrifag, og begge heller mest mot høyresiden når de nå skal avgi stemme.

Mens Amundsen står mellom de to partiene valgomaten fortalte ham at han er mest enig med, er Eriksen mer usikker.

– Flere av kompisene mine skal stemme på høyresiden, og jeg blir jo litt påvirka av dem. Så jeg tror det blir på den siden, men jeg vet ikke hvilket parti, sier han.

Hva er de åpne og skjulte kreftene som former og påvirker våre politiske meninger?

Høyrebølgen

I 2023 vant Høyre og Frp skolevalget nasjonalt, med 21,7 og 19,4 prosent av stemmene.

Siden den gang har den offentlige samtalen i stadig større grad handlet om høyrebølgen som skyller over unge menn.

For 17-åringene i Tromsø er det saker som økte matpriser, høye skattenivåer, dårlig integrering og eldreomsorg som er viktigst.

– Og skolepolitikk. I dag er skolen tilpasset jenta som greier å sitte i ro hele dagen. Jeg syns den bør passe alle, sier Eriksen.

I NRKs supermåling fra august svarte over 40 prosent av menn mellom 17 og 25 år at de vil stemme Frp. Bare 15,8 prosent av kvinner i aldersgruppen sa det samme.

Doblet avstand

Den samme tendensen til polarisering mellom kjønnene har man også sett i skolevalgene de siste ti årene, forteller Ruben Mathisen.

Han er postdoktor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, og har analysert skolevalgdata fra slutten av 1980-tallet og frem til i dag.

– Jenter og gutter i videregående skole stemmer mer og mer forskjellig. Jentene stemmer i større grad på venstresiden, mens guttene går mot høyre, sier Mathisen.

Kjønnsforskjellen har alltid eksistert, men fra 2013 til 2023, har avstanden omtrent doblet seg.

Mathisen har undersøkt hvilke politiske holdninger som kan forklare utviklingen.

– Den viktigste faktoren er synet på likestilling, sier han.

Forskeren har analysere svar på spørreundersøkelser gjort i forbindelse med skolevalgene de siste 35 årene.

Der spørres tenåringene om politiske prioriteringer og holdninger – til blant annet likestilling.

Tidligere var det rundt tolv prosent av guttene som mente at likestillingen hadde gått for langt. Nå er tallet nærmere 25 prosent.

– Det er en holdningsendring som henger tett sammen med den økte støtten til høyresiden, og særlig Frp, sier Mathisen.

Blant jentene har andelen som svarer at likestillingen har gått for langt vært stabilt lav, rundt tre prosent.

– Skremmer meg

Frida Kristine Johansen (16), som går andreåret på barne- og ungdomslinja på Ishavsbyen VGS, reagerer sterkt på tallene fra Mathisens forskning.

– Det skremmer meg skikkelig. Økt skepsis til likestilling går utover alle. Jeg håper denne utviklingen snur, sier hun.

Johansen opplever ikke selv der politiske forskjellen mellom gutter og jenter som så stor, men forteller at hun hører jenter som snakker om at de er lei av at guttene er så opptatt av høyresidepartiene.

– Det er kanskje et gruppepress blant gutter når det gjelder hva man skal stemme, sier 16-åringen.

Amundsen og Eriksen kjenner seg ikke igjen i å mene at likestillingen har gått for langt.

– Jeg syns likestilling er viktig, så at det skulle ha gått for langt kan jeg ikke si meg enig i, sier Eriksen.

Men guttene ser imidlertid tendensen til politisk polarisering mellom kjønnene tydelig.

– Når jeg snakker med guttegjengen om politikk, er det veldig mye støtte til høyresiden, sier Eriksen.

Peker på sosiale medier

Statistiske analyser viser at endringen i holdninger til likestilling forklarer rundt 40–50 prosent av den økte polariseringen mellom kjønnene i skolevalgene.

Mathisen understreker at andre saker, som økonomi, også spiller inn, men i mindre grad.

– Det ser ut til at gutter og jenter i økende grad ser ulikt på selve grunnlaget for likestilling. En del unge gutter er mer skeptiske enn før til helt grunnleggende prinsipper, som at kvinner og menn skal ha like rettigheter, lik mulighet til å styre samfunnet og lik lønn for likt arbeid, sier Mathisen.

Han viser til ICCS-undersøkelsen, som ser på niendeklassingers kunnskap, forståelse, holdninger og engasjement knyttet til demokrati og medborgerskap.

– Forskningen viser at økt bruk av sosiale medier henger sammen med mer skepsis til likestilling blant gutter, sier Mathisen, og legger til:

– En mulig forklaring er at gutter i større grad eksponeres for påvirkere som Andrew Tate, som er eksplisitt sexistisk.

– Det store spørsmålet er om denne polariseringen vil jevne seg ut etter hvert, eller om det er starten på en varig endring, sier Mathisen.

Gir innsikt

Tiden er inne for å avgi stemme for 17-åringene Amundsen og Eriksen. NRK får være med Eriksen inn i «stemmelokalet» på skolen.

Han leter en stund før han finner riktig stemmeseddel. Så bretter han den i to, går ut av rommet og slipper den ned i stemmeurnen.

– Jeg fulgte valgomaten, så det ble Pensjonistpartiet, sier Eriksen.

– Men jeg skal sette meg ordentlig inn i det før det ordentlige valget, sier 17-åringen, som fyller 18 senere i år, og derfor har stemmerett også i stortingsvalget.

Amundsen brukte lengre tid inne i avlukket.

– Jeg sto der en stund og så på alle partienes stemmesedler, men det ble Fremskrittspartiet, sier han.

– Ville du stemt det samme hvis du kunne stemme i det virkelige valget?

– Hvis det hadde vært ordentlig valg ville jeg satt meg litt mer inn i det. Frp har mye politikk jeg er uenig i, men det er også en god del jeg kjenner meg igjen i og er enig i.

Amundsen mener at skolevalget er viktig for å få innsikt i hva ungdom syns om politikk.

– Vi er 17 år nå, og kan snart stemme i det virkelige valget. Så dette sier noe om hvilken retning politikken kommer til å gå de neste årene.