Arkeolog jubler over «kjempefunn»: – Uvanlig

Et langt pilskudd eller steinkast fra najonalmonumenet for slaget ved Hørungavåg, er det blitt gjort nye funn fra vikingtiden og steinalderen.

Nylig har et lokalt arkeolog-team på Sunnmøre gjort oppsiktsvekkende funn som kan stamme 7000 år tilbake i tid. 

Det er ikke hverdagskost for arkeologene. 

Nå tror de det er mer der det kommer fra. 

Eldgammelt funn

Arkeolog og leder av gravingen, Arve Nytun, forklarer at funnene er utenom det vanlige. 

– Vi har gjort et kjempefunn av det vi tror kan være et langhus fra vikingtiden med hjelp av en georadar, sier Nytun til TV 2.

– Vi har også funnet spor etter forhistoriske graver og det vi tror kan være en grav fra vikingtiden, fortsetter han.

STOLT: Arkeolog i Møre og Romsdals fylkeskommune, Arve Nytun, er godt fornøyd med funnene og arbeidet han og laget har gjort. Foto: Arve Nytun

På gulvlaget av langhuset, som for øvrig skal være 20 meter langt og åtte meter bredt, fant arkeologene en skiferbryne (slipestein) som stammer fra vikingtiden.

– Det er et relativt uvanlig funn. Det er ikke ofte vi finner langhus fra denne tidsperioden, så det er veldig gøy og spennende. 

Under langhuset har det lille arkeolog-laget også gjort funn som kan strekke seg mye lenger tilbake i tid. 

– Under gulvet har vi funnet steinalderboplass, altså kulturspor av bosetning og dyrking. De eldste funnene er fra steinalderen og kan være så mye som 7000 år gamle. Det er svært interessant. 

Mer der det kommer fra

Bare noen hundre meter unna funnet er nasjonalmonumentet for slaget ved Hjørungavåg i Møre og Romsdal.

Monumentet ble satt opp i forbindelse med 1000-års markeringen for slaget ved Hjørungavåg i 1986. Et slag mellom de norske jarlene og den danske overmakta.

– Det viser at området har vært en viktig og strategisk plass. Det er ikke usannsynlig at slaget var i nærheten. Kampene er gjerne i nærheten av der det er hus, forsyninger og lignende.

LANGHUSET: Her ser vi gulvet til langhuset som skal stamme fra vikingtiden. Foto: Arve Nytun

Arkeologen sier det er et spennende arkeologisk område og at de har vært på vakt. 

– Trolig ligger det mange funn i nærheten og kanskje får vi muligheten til å lete mer i fremtiden.

– Men først skal vi se på det materialet vi har funnet nå. Det er utrolig mye spennende i georadarmaterialet, og det er tidkrevende. 

Innen jul skal undersøkelsene og dateringene være klare og vil fortelle mer konkret om de eksakte funnene.

Ifølge Nytun er de lokale begeistret for nye oppdagelser i det svært rike arkeologiske landskapet.

– Informasjonen er viktig nasjonalt, regionalt og ikke minst lokalt for formidling av historie. Det er selvfølgelig mye lokal interesse for dette.

Spesiell metode

Det mest oppsiktsvekkende er dog hvordan funnet er gjort, ifølge arkeologekspert og førsteamanuensis ved NTNU Ingrid Ystgaard. 

– Det er veldig kult at de har gjort et slikt funn med georadar, en metode som ikke krever inngrep i form av graving med maskin, sier Ystgaard og fortsetter:

– Det kan være vanskelig å gjøre funn med georadar siden metoden er avhengig av at forholdene på stedet er gode.

GEORADAR: Her jobber georadaren på. Den sender signaler ned i bakken og mottar tydelige signaler på hva som befinner seg under bakken, slik som bosetningsstruktur og graver. Foto: Arve Nytun

Hun mener at funnene ikke har vært tilfeldige. 

– Det har vært mye aktivitet i historisk tid og derfor er det ikke så urimelig at man finner slikt i det området. 

– Det er nok derfor de har gjort undersøkelser der. For å finne spor av tidligere bosetning og uttrykk for maktsentralisering.

Resultatet av funnene blir spennende, ifølge eksperten.

– Nå kan de finne god dokumentasjon på hva som har skjedd i dette området over en lang tidsperiode.