Århundrets viktigste rettssak

2 days ago 14

TORKJELL LEIRA

Forfatter og samfunnsgeograf

Storming av Kongressen og attentaplaner mot den valgte presidenten. Dette er beviser i århundrets viktigste rettssak i Brasil.

På tiltalebenken sitter landets tidligere president, Jair Bolsonaro, og anklagen dreier seg om forsøk på statskupp.

Presidentvalget i 2022 ble Brasils aller jevneste. Sittende president Bolsonaro tapte knepent for tidligere president Lula da Silva.

I forkant av valget hadde Bolsonaro systematisk spredd løgner om stemmeurnene for å undergrave folks tillit til valgsystemet og til selve demokratiet.

Flere ganger erklærte han at bare juks kunne frata ham seieren, og at bare Gud kunne fjerne ham fra presidentpalasset.

Det var ikke bare var tomme ord. Det var et varsel om at han slett ikke hadde til intensjon å gi fra seg makten om han tapte valget. Med andre ord: et varslet kuppforsøk.

Da Lula vant, nektet Bolsonaro å anerkjenne valgresultatet. I ukene som fulgte saboterte støttespillerne hans energiforsyning og blokkerte motorveier over hele landet.

I hovedstaden Brasilia angrep de politistasjoner, satte fyr på busser og forsøkte å bombe flyplassen.

De opprettet teltleirer foran militærforlegninger og krevde at de væpnede styrkene skulle gripe inn og omgjøre valget.

Bolsonaro ba dem ikke slutte. Han kom bare kom med tvetydige uttalelser om at han skjønte at folk var opprørte over det de oppfattet som juks.

Presidentens nærmeste allierte oppfordret protestantene til å fortsette.

Da Lula da Silva skulle overta makten, 1. januar 2023, nektet Bolsonaro å følge tradisjonen med å overlevere det symbolske presidentbåndet i grønt og gult til sin etterfølger.

Én uke senere invaderte Bolsonaro-tilhengere presidentpalasset, Kongressen og Høyesterett og ramponerte kunst, inventar og utstyr for hundre millioner kroner.

De bar med seg plakater og bannere der de ba de militære styrkene om å gripe inn, avsette Lula og gjeninnsette Bolsonaro som president.

Alt dette på overflaten. Under overflaten var det mye verre.

Etter nesten to års etterforskning konkluderte Brasils føderale politi med at Bolsonaro, flere generaler og statsråder i skjul hadde mobilisert kraftig for å gjennomføre et statskupp med militær støtte.

Det har kommet fram helt surrealistiske detaljer:

Det føderale veipolitiet, ledet av en Bolsonaro-sympatisør, opprettet veisperringer for å hindre Lulas velgere i å nå stemmelokalene.
Spesialpoliti drev ulovlig overvåkning av høyesterettsdommere og Bolsonaros politiske motstandere.
Justisministeren forfattet detaljerte presidenterklæringer for å tilsidesette valget.
Spesialsoldater lagde attentatplaner mot den nyvalgte presidenten Lula (han skulle forgiftes), visepresident Alckmin og høyesterettsdommer Moraes. Planen ble printet ut i sju eksemplarer i presidentpalasset.
President Bolsonaro selv kalte inn de øverste generalene i hæren, marinen og luftforsvaret og ba dem støtte kupplanene.

Nå sitter altså eks-presidenten på tiltalebenken. Selv sier han at han ikke har gjort noe straffbart.

Han innrømmer å ha visst om mobiliseringen og planene. Men det ble jo ikke noe kupp, det var ingen soldater og tanks i gatene, argumenterer han og hans advokater.

Ifølge aktoratet spiller det ikke noen rolle om kuppet ble gjennomført eller ikke. Det er like ulovlig å planlegge statskupp som å gjennomføre dem. Om kuppmakere lykkes med planene sine, vil det jo ikke vært noen igjen til å straffe dem.

Nå skal høyesterett dømme. Bolsonaro risikerer opptil 43 år i fengsel.

Dette er århundrets viktigste rettssak av to grunner: Brasil har en lang og trist historie med statskupp og militærdiktatur. Aldri før har noen politiker eller general blitt dømt for det.

Denne straffriheten har skapt en oppfatning i deler av den politiske, økonomiske og militære eliten om at de kan gjøre nesten hva som helst – og slippe unna med det.

Det gjør at de tyr til ulovligheter, gang på gang. Blir Bolsonaro og generalene dømt, vil denne onde sirkelen bli brutt.

Den andre grunnen er de geopolitiske konsekvensene. En av hovedårsakene til Trumps straffetoll mot Brasil er saken mot Bolsonaro, en «hekseprosess» med Trumps ord.

Nå har Brasil 50 prosent straffetoll. Høyere enn Russland, høyere enn Iran, høyere enn Kina, det høyeste av alle verdens land.

Trump bruker altså USAs økonomiske og handelspolitiske muskler for å interferere i en helt legitim rettssak mot Bolsonaro, en gammel venn og alliert.

Tidsskriftet The Economist har kalt det den voldsomste inngripen i et latinamerikansk land siden den kalde krigen, og sanksjonene mot Brasil har ført til tettere samarbeid i BRICS og større opposisjon mot USA i det globale Sør.

Dommen mot Bolsonaro og den harde kjernen i kupplanene faller i begynnelsen av september.

Om de blir kjent skyldige, avslutter Brasil en lang historie med giftig straffrihet. Om de frikjennes, vil dørene åpnes for enda mer åpenlyse angrep på demokrati og rettsstat.

Dommen vil være uhyre viktig for Brasil, verdens fjerde største demokrati, og et viktig signal til resten av verden.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article