Året har startet bekmørkt. Men er det egentlig flere drap enn før?

En rekke drap på kort tid bekymrer politiet. Tallknuser avdekker en enda dystrere historie.

Fire personer ble funnet døde i en bolig på Torpo i Hallingdal i helgen. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

«Så skjedde det igjen.» Gang på gang har varianter av denne setningen blitt fremsagt av nyhetsreportere ved drapsåsteder i Norge denne vinteren.

Inngangen til påsken ble intet unntak, og denne gangen skjedde tragedien i lille Torpo i Hallingdal. Fire personer ble lørdag funnet døde, alle er registrert bosatt på samme adresse. Politiet etterforsker det som drap og selvdrap.

Selv om det er altfor tidlig å konkludere i Torpo-saken, føyer hendelsen seg inn i en dyster statistikk. Hittil i år har norsk politi satt i gang etterforskning av 16 drapssaker med i alt 21 ofre, ifølge en oversikt fra NTB.

– Vi er redd for at vi får flere drap enn vi har hatt tidligere, sa Kripos-sjef Kristin Kvigne om 2024 så langt til NRK søndag.

Flaggene på halv stang under åpen kirke i Torpo søndag. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Trend eller svingning

Drapsåret startet allerede 1. nyttårsdag. Da status for januar ble gjort opp, var det allerede igangsatt ti drapsetterforskninger.

– Mest sannsynlig en tilfeldig opphopning, sa drapsforsker Vibeke Ottesen til Aftenposten i januar.

To måneder og ytterligere seks saker senere sier hun:

– Ett drap er alltid ett for mye. Men Norge er stadig blant de land med lavest drapsrate, understreker hun.

Derfor advarer hun mot å konkludere på kortsiktige svingninger og hendelsesbølger.

– Fordi drap kan skje i tilfeldige opphopninger, ser drapsforskere på lengre tidsperioder som ti eller tjue år, ikke en eller to måneder.

Psykologspesialist Pål Grøndahl er inne på noe av det samme.

– Selv om 2024 skulle bli et år med påfallende mange drap, så er det først når vi ser det over flere år at vi kan si at det er en trend i form av økning i drap i dette landet, sier han til TV2.

Så hva viser faktisk de lange linjene?

Flere drap på 1990-tallet

Tidligere i år gikk kriminolog i Statistisk sentralbyrå (SSB) Reid Jone Stene inn og knuste historiske tall flere ulike drapsstatistikker. To ulike tiår ble sammenlignet og nylig presentert i forskning.no:

• Fra 1993 til 2003 var det i gjennomsnitt litt over 40 anmeldte drap hvert år i Norge.
• Fra 2012 til 2022 var tilsvarende tall rundt 30 drap hvert år i Norge.

Trenden er dermed klart nedadgående, og det i en periode der Norges befolkning har økt med over en million mennesker, påpeker Stene.

Fjoråret ble riktignok det verste drapsåret på ti år, med 38 ofre i 35 drapssaker, ifølge drapsoversikten til Kripos.

Men selv med en økning i fjor og eventuelt også i år, vil ikke de «lange» grafene fyke til værs.

– Det skal en god del til for å endre gjennomsnittet fra siste tiår vesentlig, og til et omfang som på 1980- og 1990-tallet, sier Stene.

Det er likevel tendenser som bekymrer.

Politiadvokat Ann Iren Svane Mathiassen under en pressekonferanse mandag ettermiddag. Foto: Dan P. Neegaard

Flere drept sammen

Politiet tror den siktede faren i Torpo skjøt sin kone og to barn før han tok sitt eget liv. Dette er den fjerde drapssaken med tre eller fire døde de siste seks månedene.

Flertallet av denne typen drap begås av menn.

– Drap i nære relasjoner kjennetegnes ofte ved at gjerningspersonen kan være suicidal eller begår drapet i psykotisk tilstand. Disse drapene har gjerne andre motiver enn andre typer drap, noe som gjør at de også kjennetegnes av at de oftere har flere drapsofre, sier Ottesen.

Hun presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag, og med utgangspunkt i forskningen – ikke ut fra drapene som har skjedd i år.

– Det er sjelden at suicidale tar med seg andre i døden, men noen kan ønske å ta med seg sine aller kjæreste, legger hun til.

– Hva er logikken bak dette?

– Vi har sterke følelser for dem vi er glad i. Suicidale foreldre kan være oppriktig bekymret for hvordan det skal gå med barna i eget fravær, sier Ottesen.

Så hva gjør man med det? Det finnes ingen enkel løsning

Men Ottesen har følgende forebyggende oppfordring om drap i nære relasjoner:

– Både som samfunn og som medmennesker må vi se på hvordan vi kan stille opp for dem som går gjennom livskriser. Vi vet at menn er sårbare for suicidalitet ved samlivsbrudd og når de sliter som forsørgere, sier hun.