Ap vil ha helse-forlik: Akutt mangel på folk

• Norge trenger 30.000 sykepleiere, 25.000 helsefagarbeidere og 2.500 leger innen 2040.
• Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) ønsker å lage en langsiktig helsepersonellplan.
• Målet er fleksible arbeidsordninger, økt grunnbemanning og flere heltidsstillinger.
• Norsk Sykepleierforbund støtter regjeringens initiativ.

1. Arbeidsvilkår og arbeidsmiljø.

• Bedre ledelse, bemanningsplanlegging og redusert sykefravær. Tydeliggjøre den faglige ledelsen for å redusere sykefravær og turnover, samt videreutvikle arbeid med nye arbeidstidsordninger. Tilpasse turnuser for å avpasse livsfaser (små barn,
  overgangsalder, senior). Styrke grunnbemanningen til erstatning for innleie og bruke
  IA-avtalens bransjeprogram bredere på tvers av nivåene i sektoren.
• Heltid, livslange karriereløp og nye arbeidsformer: Hente flere årsverk gjennom heltidsstillinger, innføre spesialistgodkjenning av sykepleiere slik at vi får oversikt og legge til rette for mer og bedre ansvars- og oppgavedeling og innføre modulbaserte og standardiserte utdanningsløp for helsefagarbeidere, i samarbeid med fagskolene.
• Karriereløp for alle yrkesgrupper med tilpassede påbygninger skal inngå som en del
  av innsatsen.
• Gjøre det lettere for helsepersonell å stå lengre i arbeid og sørge for at pensjonister lettere kan bidra. Dersom arbeidstagere over 50 år i pleieyrker jobber ett år lenger, vil det utgjøre 6.200–7.400 ekstra årsverk i 2035.
• Bruke erfarent personell til å veilede og være mentorer for nyutdannede og nytilsatte, ved å tilpasse turnuser og prioritere seniortiltak.
• Felles tallgrunnlag om lønnsutvikling i kommune- og spesialisthelsetjeneste og
  se på incentivstrukturer til en lang karriere i helse- og omsorgstjenesten.

2. Ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser.

• Ansvars- og oppgavedeling og kombinerte stillinger.
• Ansvars- og oppgavedeling innenfor rammene avklart i Ventetidsløftet. Ta i bruk kombinerte stillinger i samarbeid mellom kommuner og helseforetak og mellom og internt i henholdsvis kommuner og helseforetak.
• Kartlegge oppgaver for å sørge for rett kompetanse i ulike stillinger.
• 3. Teknologi og utstyr.
  Arbeidstidsbesparende teknologi: Investere i medisinskteknisk utstyr, AI og IKT,
  bruke Helseteknologiordningen slik at kommuner kan få fart på
  arbeidstidsbesparende teknologier.
• Tjenestene skal ta i bruk gode og kvalitetssikrede løsninger som finnes i markedet, der dette er mer effektivt enn å utvikle løsninger i egen regi.

4. Behov for økning inn til sektoren

• Flere studieplasser og rett kompetanse: Estimere behovet for studieplasser som
  matcher restbehovet, primært kommunehelsetjenesten og innføre vurdere tiltak for å
  sikre gjennomføring av utdanningsløp. Utarbeide nasjonal kompetanseplaner basert
  på data fra både kommuner og sykehus.
• Hente inn de som kan og vil jobbe: Ordninger for helsepersonell som på grunn av
  delvis uførhet eller alder trenger redusert arbeidsbelastning, men som kan styrke og
  støtte nyutdannede (mentorordninger). Ordningene skal supplere
  grunnbemanningen. Rekrutteringsprogram for helse- og omsorgssektoren rettet
  spesielt mot unge som hverken er i arbeid eller utdanning.
• Distrikts og beredskapstiltak: Sørge for at tiltak som understøtter bemanning i
  distriktene for å ivareta god beredskap i hele landet. Desentraliserte og deltidsbaserte
  grunn- og videreutdanningstilbud skal skaleres ut fra særskilte lokale behov.
• Boligpolitikk som virkemiddel for å rekruttere og beholde helsepersonell. For å
  sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, må ansatte ha mulighet til å bo der
  jobbene finnes. Boligpolitiske tiltak skal understøtte både bedre botilbud til eldre,
  samt samlokalisering som gjør det mer effektivt for å levere gode hjemmetjenester.
  Den nyetablerte Eldreboligalliansen skal bidra til å synliggjøre gode virkemidler.