Ap: Ny boligpolitikk skal stenge «pappa-banken»

Ap vil ha slutt på at foreldrenes lommebøker avgjør om unge har råd til å kjøpe bolig. De lover å bygge 130.000 nye boliger i neste stortingsperiode.

Nestleder Tonje Brenna i Ap sparer til sine barn for «ellers kommer de ikke til å kunne eie egen bolig». Hun og Ap-leder Jonas Gahr Støre vil bygge 130.000 nye boliger. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Vi har en stolt og lang tradisjon for en eierlinje, hvor målet er at flest mulig skal eie egen bolig. Det er grunnleggende for folks trygghet å ha et sted å bo.

Det sier statsråd Tonje Brenna (36), leder for Aps programkomité. Sammen med AUF-leder Astrid Hoem presenterer hun et «dristig og tydelig mål»:

Arbeiderpartiet setter seg nå et mål om at det bygges 130.000 boliger i neste stortingsperiode.

Normalt bygges det 20.000–30.000 boliger i Norge i året. Over hele landet sliter mange med å kjøpe egen bolig. Og aller mest i Oslo og storbyene. Det har komiteen merket gjennom svært mange innspill og forslag.

– Vi ser at en hel generasjon sliter med å komme inn på boligmarkedet. I 2010 kunne en single førstegangskjøper kjøpe 40 prosent av boligene i Oslo. I år tallet under 4 prosent. Det er en drastisk utvikling, sier Hoem.

– Må bygge mer

Årsaken til boligproblemene er sammensatt. Men Ap-toppene er ikke i tvil om at hovedproblemet er for få boliger. Brenna sier de nå kommer med en utstrakt hånd til byggebransjen.

– Vi må gjøre dette sammen med byggenæringen. Vi er helt avhengig av at de opplever at det er bra å investere i Norge, og at de har lyst å bygge boliger. Det ville vært litt typisk Ap å bare omtale de tingene politikk har ansvaret for. Nå lager vi en boligpolitikk hvor vi sammen med næringen vil sørge for å få flere boliger, sier Brenna.

– Skal Aps program oppløse behovet for «pappa-banken»?

– Ja. Den skal i alle fall bli mindre viktig. I min vennekrets spør vi fremdeles om vi kan spørre foreldrebanken om hjelp. Vi trenger hjelp fra våre foreldre samtidig som vi begynner å bekymre oss for adgangen til boligmarkedet for våre egne unger, sier Brenna.

Hun ser boligpolitikken som en viktig brikke i arbeidet med å sikre sysselsetting og velferd i fremtiden.

– Mange av oppgavene vi skal løse fremover, skal løses i områder hvor det er veldig vanskelig å etablere seg for de yrkesgruppene vi vil ha tak. Det er vanskelig for sykepleiere, barnehagelærere og helsefagarbeidere å ha råd til å kjøpe bolig i byene våre.

– Men vi har enormt bruk for den arbeidskraften i byene, sier Brenna.

Fjerne flaskehalser

Dette er Aps seks viktigste boliggrep:

• Digitalisere mer og fjerne flaskehalser.
• Se på forenklinger i plan- og byggesaksbehandlingen
  som gjør at byggeprosjekter realiseres raskere og faktisk blir gjennomført.
• Bedre samarbeidet med og mellom kommunene.
• Utrede incentiver og sanksjoner for at ubygde boligprosjekter faktisk realiseres.
• Utrede levetid på reguleringsplaner slik at de ikke blir liggende lenge i en skuff.
• Redusere køene for bygging av studentboliger kraftig.

– Det går for lang tid mellom når et område reguleres og til folk kan sette nøkkelen i døren i hjemmet sitt. Vi trenger at flere kommuner er sultne på å bygger flere boliger i sitt område, sier Brenna.

Programmet varsler at «vi må vekk fra å tenke at boligpolitikk bare handler om de aller nederst ved bordet». Om kommunale boliger og omsorgsboliger.

– Dette er en boligpolitikk som skal virke for oss alle og avdempe dagens høye priser i markedet, sier Ap-toppene.

Men de understreker at flere boliger ikke vil fjerne hele presset:

– Boligprisene kommer ikke til å bli unaturlig lave fordi det bygges 130.000 boliger til. Det kommer fortsatt til å være veldig lønnsomt å investere i boligmarkedet, mener Brenna.

SV: Mer må til

SV-leder Kirsti Bergstø er ikke målløs av beundring:

– Vi vet at dagens boligpolitikk bidrar til store forskjeller mellom folk. Da hadde jeg håpet at Ap faktisk skulle følge opp med grep som vil gi flere hjem til folk og ikke bare for de med enorm egenkapital, sier hun.

Bergstø mener mer «må på plass for å rydde opp i dagens situasjon».

– Man burde i alle fall stille strengere krav til hva slags boliger som bygges. Ha bedre kontroll i utleiemarkedet og ta flere boliger i kommunal regi til ikke-kommersiell utleie, sier hun.

Byggebransjen er langt mer positiv:

– 130.000 høres ut som et godt og konkret mål. Vi har beregninger på at det bør bygges 30.000 hvert år for å møte befolkningsveksten og løse boligkrisen. Det er veldig bra at Arbeiderpartiet nå viser tydelige ambisjoner, sier administrerende direktør Nina Solli i NHO byggenæringen.

De har flere andre forslag for å få fortgang i boligbyggingen:

Justere utlånsforskriften. Øke Husbankens utlånsrammer. Pålegge kommunene å tallfeste fremtidig boligbehov. Sette tidsfrist for saksbehandlingstiden i plansaker. Standardkrav i kommunene. Kartlegging av grå arealer og forberede dem for bygging.

– Vi forventer at regjeringen følger opp i budsjettet for neste år. Boligkrisen settes ikke på pause til etter valget, sier Nina Solli.