Ap har igjen innsett at å kaste penger etter ulønn­somme prosjekter ikke er særlig smart

KOMMENTAR: Ap har igjen innsett at å kaste penger etter ulønnsomme prosjekter ikke er særlig smart.

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og næringsminister Cecilie Myrseth sa begge denne uken at de mener næringslivet skal ta en større del av finansieringen selv framover. Foto: Javad Parsa / NTB

– Det er lettere å bevilge enn å kutte, men politikk er å velge, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) da han la frem forslaget til statsbudsjett for 2026 onsdag denne uken.

Regjeringen har omprioritert en rekke satsinger. Og det inkluderer næringsstøtte, eller subsidier. Kapitalen skal nå gå dit den kan få størst avkastning, og næringslivet må ta mer ansvar selv, sa Stoltenberg.

– Næringsstøtten er nå på et rekordhøyt nivå. Vi vil at den skal gå der det blir størst avkastning. Fellesskapet skal ikke betale de store summene for dette, la han til.

Også næringsminister Cecilie Myrseth sa denne uken at næringslivet som faktisk vet hvor skoen trykker, skal ta en større grad av finansieringen selv.

Nye toner

Det er nye toner, etter at Støre-regjeringen i fire år nå nærmest har pøst på med penger inn i en rekke prosjekter som har vist seg å ikke være lønnsomme, ikke mulige å få til eller har lagt ned og stukket de statlige pengene i egen lomme.

Denne aktive næringspolitikken har ført til fremveksten av en tilkarringsindustri, der målet har vært å skaffe penger heller enn å skape og produsere noe.

Det kanskje grelleste eksempelet er batteriselskapet Freyr. Til sammen fikk selskapet rundt 200–220 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. Det skulle bygges en fabrikk i Mo i Rana, som ikke ble noe av. Det skulle også bygges en fabrikk i USA, som ikke ble noe av.

Samtidig bevilget styret og toppledelsen i selskapet seg selv lønn, bonuser og opsjoner i hundremillionersklassen.

Dette skjedde selv om det var mange som advarte mot det.

Kuttene

Så hva er kuttene i forslaget til statsbudsjett?

I forslaget til statsbudsjett legges det blant annet opp til at Innovasjon Norge får nesten 2,8 milliarder kroner neste år, 160 millioner kroner mindre enn i år.

Utlånsrammen på Grønn industrifinansiering reduseres. Det var denne ordningen som i fjor reddet Morrows batterifabrikk i Arendal. Rammene for gründertilskudd, tapsavsetninger til risikolån og innovasjonskontrakter reduseres. Tilskudd til miljøteknologi reduseres.

Grønt investeringstilskudd avvikles. Utlånsramme for Grønn industrifinansiering reduseres. Risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip settes på pause.

Enova får en bevilgning på 5,9 milliarder kroner, 1,9 milliarder kroner mindre enn i år. Gjennom Enova har staten i flere år støttet ulike hydrogensatsinger med flere titalls millioner i Norge. En rekke av disse prosjektene har blitt lagt i skuffen fordi de ikke var lønnsomme.

De to statlige investeringsfondene Nysnø og Investinor får ingen nye penger i forslaget til statsbudsjett. I første halvår i år leverte Nysnø et resultat før skatt på minus 24 millioner kroner.

Stoltenberg advarte

Siden Jens Stoltenberg kom inn som finansminister har det vært tydelige tegn på at det ville komme endringer i den aktive næringspolitikken dersom Ap fikk fortsette i regjering.

Stoltenberg advarte selv mot denne type politikk i sin egen selvbiografi «Min historie» for ti år siden kalte «det miljøindustrielle kompleks».

Dette definerte han som et interessefellesskap mellom industri, næringsorganisasjoner og deler av miljøbevegelsen. Stoltenberg har sagt at disse er med på å presse fram beslutninger ikke samsvarer med samfunnets samlede interesser, og at det er nesten umulig å stå opp mot denne lobbyen.

Men det er tydelig at det er nettopp dette han gjør nå.

Men samtidig som regjeringen nå beveger seg i retning av mindre statsstøtte, må de også gå bort fra å prøve å peke ut vinnere, som Støre-regjeringen også har gjort, blant annet gjennom Grønt Industriløft.

Plukke vinnere

Grønt Industriløft ble lansert i 2022 av tidligere næringsminister Jan Christian Vestre. Her pekte regjeringen ut sju satsingsområder: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering og skog og bioøkonomi. Senere har også industriell produksjon og solindustri blitt lagt til.

Professor i økonomi, Ragnar Torvik, leder for Regjeringens eget ekspertutvalg – Finanspolitikkutvalget – sa til Finansavisen denne uken at «for å bidra til omstilling er det viktig at vi ikke låser inn offentlige penger i gamle næringsstrukturer. Det bidrar ikke til vekst og verdiskaping».

Utvalget konkluderte tidligere i år med at næringsstøtten i for stor grad er rettet mot enkeltnæringer og at staten er uegnet til å plukke vinnere.

Equinors konsernsjef Anders Opedal sa på selskapets høstkonferanse i fjor: «Politikere kan støtte utvikling, men de kan også hemme den. Selv med gode intensjoner. Politikere bør ikke plukke vinnere og tapere når det er snakk om teknologi.»

Gjentatte feil

Selv om næringsstøtten er tatt ned i statsbudsjettet for 2026, er den fremdeles rundt dobbelt så stor som da Støre-regjeringen tok over.

Ap har de siste fire årene på mange måter gjentatt feilene de også gjorde på 1970-tallet.

Da økte de statlige investeringen med ti-gangen. Det er mange eksempler på at bedrifter fikk store subsidier som ikke førte til noe, og at industriprosjekter feilet. Dårlig styrte bedrifter ble holdt kunstig i live.

Arbeiderpartiets konklusjon etter denne perioden var at staten ikke burde blande seg inn på denne måten. Det var derfor Gro Harlem Brundtland, da hun ble statsminister, måtte finne nye løsninger. Denne næringspolitikken ble videreført da Jens Stoltenberg var statsminister.

Hvis målet er å oppnå endring i selskapene har de fleste eksperter pekt på at det som virker er å sette en prislapp på forurensning og utslipp. Ikke å peke ut bestemte sektorer og kaste penger etter dem.

Det er akkurat det regjeringen har gjort i sitt budsjettforslag. Dette er i alle fall en begynnelse.