Ansatt via Epstein: Sier Reksten-Monsen sto for logistikk

Torsdag fortalte VG at Camilla Reksten-Monsen (39) ble et bindeledd mellom International Peace Institute i New York og seksualforbryteren Jeffrey Epstein i nesten 10 år.

Hun var Terje Rød-Larsens høyre hånd, ifølge tidligere IPI-ansatte.

Camilla Reksten-Monsen (t.h.), Terje Rød-Larsen og Grace Montgomery Reksten-Skaugen på et IPI-arragemnet i 2017. Foto: IPI

VGs undersøkelser peker mot at hun i dag jobber for den norske etterretningstjenesten, men hverken E-tjenesten eller Reksten-Monsen vil bekrefte eller avkrefte det.

Deres ansatte trenger i utgangspunktet den høyeste sikkerhetsklareringensikkerhetsklareringenEn prosess for å vurdere om en person kan få tilgang til hemmelig eller sensitiv informasjon basert på deres pålitelighet og lojalitet. som finnes: «STRENGT HEMMELIG«STRENGT HEMMELIGDen høyeste graderingen av sikkerhetsgradert informasjon etter sikkerhetsloven § 5-3, og brukes når uvedkommende tilgang kan medføre «helt avgjørende skadefølger» for nasjonale sikkerhetsinteresser..»

VG skrev torsdag at Reksten-Monsen hadde en rolle da en ung kvinne skulle ansettes som praktikant i IPI 2016. Kvinnen sier i dag at hun er et Epstein-offer.

Nå kan VG fortelle at Reksten-Monsen også var involvert i 2013 med et annet, angivelig Epstein-offer som jobbet for tankesmien.

Kvinnen forteller i dag at hun er offer for menneskehandel.

«Hun ​​er blitt utsatt for omfattende overgrep», formidler hennes advokat til VG.

– Epstein lovte meg jobb med IPI og Terje [Rød-Larsen], skriver kvinnen i en melding til VG.

– Kommuniserte du direkte med Camilla Reksten-Monsen?

– Veldig lite, det handlet mest om logistikk rundt IPI.

Reksten-Monsen var de første årene titulert «Special Assistant to the president». Det vil si Rød-Larsens personlige rådgiver. Senere fikk hun tittelen «Chief of Staff»«Chief of Staff»En lederstilling som innebærer å koordinere og administrere arbeid for en organisasjon eller en høytstående person..

Hun var alltid å se sammen med Terje Rød-Larsen, forteller kvinnen som VG har intervjuet.

Camilla Reksten-Monsen sittende bak Rød-Larsen under et IPI-arrangement.

I 2013 inviterte Reksten-Monsen henne til å delta på ulike konferanser:

To år senere deltok kvinnen på en konferanse i Genève, som praktikant for IPI, viser VGs undersøkelse. Reksten-Monsen var også til stede.

– I Genève hørte jeg hvordan andre deltagere snakket om hvorfor det var en som så ut som en tenåring der, skriver kvinnen med henvisning til seg selv.

Vi har stilt Reksten-Monsen disse spørsmålene – uten å få svar:

• Var du kjent med hennes forbindelse til Jeffrey Epstein?
• Fikk hun jobben på vanlig måte?
• Var det i realiteten Epstein som betalte lønnen hennes?
• Kvinnen sier i dag at hun er et av Epsteins ofre. Ble du kjent med dette i løpet av tiden din i IPI?

VG møtte Terje Rød-Larsen på onsdag etter at han hadde lest gjennom forklaringen han tidligere har gitt til Økokrim. Foto: Ola Haram / VG

– En grunnløs spekulasjon

Økokrim etterforsker nå hvorvidt Epstein ga Terje Rød-Larsen bestikkelser.

Et av sporene de ser på, er om Terje Rød-Larsen til gjengjeld hjalp Epstein med å skaffe jobb – og dermed oppholdstillatelse – til utenlandske kvinner Epstein utnyttet.

Rød-Larsen nekter straffskyld og hans forsvarer kaller sporet «en grunnløs spekulasjon».

Til DN har Rød-Larsen sagt at ansattelser formelt ble gjort av en komité han ikke satt i.

Reksten-Monsen er ikke anklaget for å ha gjort noe straffbart, men ifølge VGs opplysninger er hun en av dem Økokrims etterforskere ønsker å snakke med.

Førstestatsadvokat Marianne Bender

Økokrim

I en e-post formidler førstestatsadvokat Marianne Bender for Økokrim:

– Alle personer som har relevant informasjon om etterforskningen ønsker Økokrim å avhøre.

Sylvi Listhaug reagerer

Etterretningstjenesten vil ikke svare på om de har ansatt Reksten-Monsen eller ikke.

Reksten-Monsen på vei ut fra Etterretningstjenestens lokaler fredag i forrige uke. Foto: Foto: Tore Kristiansen / VG

Da er det normalt at man må gjennom detaljerte intervjuer fordi man i jobben skal få tilgang til hemmelig informasjon. Kontakt med kriminelle er noe av det man må opplyse og forklare seg om.

VG har derfor spurt tjenesten:

– Fikk dere da høre om noen straffbare forhold fra tiden hennes i IPI? Hvis nei: Burde dere fått det? Hvis ja: Gikk dere videre til Økokrim eller UD eller andre med denne informasjonen?

Etterretningstjenesten har ikke svart på spørsmålet. Heller ikke Reksten-Monsen har svart på spørsmål om temaet.

VG har spurt Frp-lederen om Etterretningstjenesten burde varslet andre myndigheter, som UD eller politiet, hvis de ble kjent med mulige straffbare forhold i IPI.

– Dersom VGs opplysninger stemmer, gir det grunn til å stille flere spørsmål ved hvordan systemer og rutiner for ansettelser fungerer, sier hun.

Sylvi Listhaug

Partileder Frp

– Det er et gjennomgående problem i den norske sikkerhetssektoren at de ulike instansene ikke snakker med hverandre og at det ikke er gode nok systemer som sørger for at vesentlig informasjon deles på tvers av relevante instanser, sier Listhaug.

Og fortsetter:

– Det er nå helt avgjørende at Stortingets gransking får alle kort på bordet, slik at tilliten kan gjenopprettes.

Frank Sølvsberg

Kommunikasjonssjef for Etterretningstjenesten.

Kommunikasjonssjef i E-tjenesten, Frank Sølvsberg skriver i en e-post:

«Etterretningstjenesten kan aldri bekrefte eller avkrefte hvem som jobber hos oss.

En offentliggjøring av slike opplysninger kan ha svært alvorlige konsekvenser for sikkerheten til våre ansatte, kilder, operasjoner og relasjoner til partnere.

På generelt grunnlag kan vi opplyse om at dersom noen mener Etterretningstjenesten har begått urett mot noen eller har brutt lover og regler, kan man klage om dette til det stortingsoppnevnte EOS-utvalgetEOS-utvalgetEt utvalg oppnevnt av Stortinget for å kontrollere de hemmelige tjenestene i Norge, inkludert Etterretningstjenesten.. Det faller inn under utvalgets oppgave å kontrollere E-tjenestens sikkerhetsarbeid, inkludert sikkerhetsklareringer.»