Annette prøvde«alt». Så oppdagethun vagusnerven

1 week ago 33

Som ung ble Annette Løno så syk at livet stoppet opp.

Hun hadde kronisk migrene, sterke smerter og var til slutt hundre prosent sykmeldt.

– I midten av 20-årene hadde jeg kronisk migrene og prøvde egentlig alt av medisiner. Men jeg ble bare verre.

Smertene var så intense at hun begynte å lete etter en forklaring.

– Det var egentlig så galt at jeg kunne nesten håpe på at jeg fant en svulst på hjernen som ga en forklaring på hvorfor jeg hadde så ekstreme hodesmerter.

I dag står 48-åringen bak en av Norges mest solgte bøker om helse det siste året.

Ble sitt eget vendepunkt

Vendepunktet kom da hun begynte å lære mer om nervesystemet.

– Jeg oppdaget vagusnerven, noe som ga meg mye større forståelse for hvordan vi påvirkes av omgivelsene, tanker og følelser.

Hun begynte å se kroppen på en ny måte.

– Jeg bruker aktivt ulike verktøy for å få en bedre balanse i arbeidssystemet og klare å være i jobb og ha mindre migrene.

I dag lever hun et helt annet liv enn da hun var på sitt sykeste.

Dette er vagusnerven:

Vagusnerven er en av kroppens viktigste nerver og går fra hjernen ned til blant annet hjerte, lunger og mage.
Mange teknikker som pust, kuldeeksponering og avspenning hevdes å kunne påvirke vagusnerven.
Den er en del av det parasympatiske nervesystemet, altså kroppens «bremsesystem».
Når vagusnerven er aktiv, bidrar den til å senke puls, roe pust og fremme avslapning.
Den spiller også en rolle i fordøyelse, immunforsvar og følelsesregulering.

Pasientene reagerte

Interessen stoppet ikke med henne selv. Gjennom jobben som nevrorefleksolog begynte hun å se mønstre hos andre.

– Pasientene mine kom med tilbakemelding om at de plutselig fikk en stabil menstruasjonssyklus. En kronisk biobetennelse forsvant og kom aldri tilbake. En hadde mindre smerter, sov bedre og tok bedre valg.

Det gjorde henne nysgjerrig.

– Det gjorde at jeg stilte meg spørsmålet: Hva er det med vagusnerven som gjør at alt dette kan skje?

Hun begynte å lete i forskning.

– Der fant jeg masse.

Bestselger

Det hun lærte, begynte hun å dele.

– Jeg tenkte at dette her må jo alle vite om. For vagusnerven er jo superviktig for hvordan vi har det både fysisk og psykisk.

Sammen med lege Torkil Færø skrev hun boken «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft», og responsen lot ikke vente på seg.

Boken har nå solgt over 40.000 eksemplarer og ligger fortsatt høyt på bestselgerlistene.

Mener det kan gi bedre helse

Løno mener kunnskapen kan hjelpe mange.

– Ved å ta i bruk metodene, så vil det kunne bidra til at vi får en sterkere psyke, bedre søvn og bedre immunforsvar.

Samtidig understreker hun:

– Det er ikke en rask løsning for de fleste. Dette er noe man må jobbe med over tid for å styrke helsa.

Annette Lønos beste tips for å roe nervesystemet:

Pust rolig og dypt: Sakte og dyp pust kan være en måte å aktivere og styrke vagusnerven på.
Ta små pauser i løpet av dagen: Korte avbrekk kan bidra til bedre regulering i nervesystemet og bedre prestasjon over tid.
Bruk naturen aktivt: Hvis vi går ti minutter i skogen, så kan vi få økt parasympatisk modus.
Prøv meditasjon eller avspenning: Hjelper kroppen over i en roligere tilstand.
Bruk kulde som verktøy: Legge kulde på utsiden av nakken kan være en måte å aktivere vagusnerven på.
Bygg gode vaner over tid: Det er ikke en rask løsning for de fleste. Dette er noe man kan jobbe med over tid for å styrke helsa.
Spis minst 30 ulike plantebaserte matvarer i uken. Det støtter et variert tarmmikrobiom, som kommuniserer med hjernen blant annet via vagusnerven.
Start enkelt: Selv små grep, som noen rolige pust, kan gi effekt for noen.

Ekspert advarer

Men ikke alle er like overbevist.

Nevrolog Jana Midelfart-Hoff mener det er viktig å være kritisk til enkle forklaringer.

– Hvis noe er for enkelt eller for godt til å være sant, så er det ofte nettopp det.

Hun understreker at vagusnerven er en viktig del av kroppen, men bare én del av et langt mer komplekst system.

– Vagusnerven er én av tolv hjernenerver, og den spiller en viktig rolle i det parasympatiske nervesystemet, som blant annet bidrar til å roe ned kroppen.

Samtidig mener hun fokuset ofte blir for snevert.

– Som nevrolog vil jeg si at kroppens superkraft er hjernen din. Vagusnerven er en del av det, men det blir en forenkling å trekke frem én nerve som løsningen.

Erkjenner kritikken

Løno selv forstår innvendingene.

– Jeg forstår kritikken i at de syns det er for forenklet, og jeg er helt enig.

Samtidig mener hun det er nødvendig å gjøre kunnskapen tilgjengelig.

– Jeg ønsker å forklare og dele den kunnskapen på en lettforståelig måte.

Hun tror noe av forklaringen på suksessen er tiden vi lever i.

– Jeg tror det bare viser at veldig mange følger med på hva som er ny kunnskap innen helse. Og òg veldig mange føler at livet er litt overveldende, og at det er for mye stress.

– Ikke én løsning

Midelfart-Hoff mener likevel hovedpoenget er enklere.

– Hvis du puster rolig, legger bort telefonen og gir deg selv pauser, så er det bra for deg.

Nevrologen mener også at interessen må ses i lys av tiden vi lever i.

– Det å tro at det finnes enkle løsninger på vanskelige problemer, det er en myte.

Hun peker på at mange kjenner på stress og uro, og derfor leter etter konkrete grep.

– Hvis det med å snakke om vagusnerven gjør folk mer interessert i å ta vare på hjernen sin, så er det bra. Men fra et nevrologperspektiv så er dette for enkelt.

Hun mener også fenomenet ligner tidligere helsetrender.

– Dette er en trend blant mange helsetrender som kommer til å vare en stund, og så tror jeg den vil bli erstattet av noe helt annet etter hvert.

Read Entire Article