Anmeldelse henlagt: – Har mistet tilliten

Nettsiden fikk fotfeste i Norge tidligere i vår. Siden har flere hundre nordmenn blitt omtalt som voldsutøvere, voldtektsmenn og pedofile – helt anonymt.

Etter at TV 2 omtalte saken i slutten av mai, leverte en av dem som ble anklaget på nettsiden en anmeldelse til politiet. 19. juni ble forholdet henlagt.

«Saken er henlagt uten etterforskning på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. Etter en samlet vurdering, der det særlig er sett hen til at politiet mangler opplysninger om gjerningsperson, anses det ikke å være grunnlag for å starte etterforskning i dette tilfellet» heter det i brevet fra Troms politidistrikt, som TV 2 har sett.

HENLAGT: Mannen som ble hengt ut på nettsiden, anmeldte forholdet til politiet. Nå er saken henlagt. Illustrasjonsfoto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Reagerer: – Mistet tilliten

Mannen, som TV 2 har valgt å anonymisere, reagerer på den raske henleggelsen fra politiets side.

– Jeg har mistet tilliten til politiet. Det er ikke overraskende at saken henlegges, men det er veldig ubehagelig.

Mannen forteller at han tidligere har blitt utsatt for uriktige påstander, men at det oppleves langt mer belastende når anklagene spres på internett – med fullt navn og bosted.

På nettsiden ble han anklaget for seksuell trakassering, fysisk og psykisk mishandling. 

– Det ødelegger søvnen min og fører til mye angst og mareritt. Jeg er redd for at noen skal ta saken i egne hender og oppsøke meg etter å ha sett navnet mitt der, uten at jeg har noen reell mulighet til å beskytte meg. Man har jo sett at episoder der det skjer, sier han.

Mannen har fått bistand av en advokat til å få navnet fjernet fra nettsiden. Likevel sjekker han den opptil flere ganger daglig, i frykt for at navnet hans skal dukke opp igjen. Han har også deaktivert profilene sine på sosiale medier og fjernet kontaktopplysningene fra digitale nummeropplysninger.

– Jeg føler meg rettsløs. Jeg opplever at feilaktige og alvorlige påstander aldri får konsekvenser. En slik nettside fremstår som et ideelt verktøy for personer som ønsker å skade eller henge ut andre – og det virker ikke som politiet gjør noen ting med det.

TV 2 har sendt flere spørsmål til Troms politidistrikt i forbindelse med denne saken.

– Det er foretatt en innledende gjennomgang av anmeldelsen og tilgjengelige opplysninger. På dette grunnlaget ble det ikke vurdert å være rimelig grunn til å starte etterforskning. Det er derfor heller ikke gjort konkrete forsøk på å identifisere gjerningspersonen, sier politiadvokat Martin Moen til TV 2.

Han sier at bakgrunnen for henvendelsen er en samlet vurdering av ulike forhold – og at politiet har vurdert det som lite sannsynlig at videre undersøkelser ville ført til å identifisere gjerningspersonen.

Oslo politidistrikt har tidligere sagt til TV 2 at etterforskning av anonyme publiseringer på utenlandske nettsider kan være krevende. De har også advart mot denne typen publiseringer.

Stor andel

I 2024 var det totalt 187.988 uoppklarte lovbrudd, viser fjorårets tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Oversikten viser at i underkant av 44.000 ble henlagt på grunn av manglende bevis og 29.000 ble henlagt på bakgrunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Totalt 113.412 av sakene ble henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson – i likhet med i denne saken.

Leder i Politijuristene, Marianne Børseth Steensby, sier til TV 2 at det ofte kan være flere anvendelige henleggelseskoder i samme sak. 

– Hvilken kode som brukes, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering, sier hun.

Steensby viser til at Riksadvokaten anbefaler å velge «det alternativ som vil gi en korrekt avgjørelse og samtidig innebære minst mulig bruk av ressurser».

I mange saker står valget mellom henleggelseskodene «manglende opplysninger om gjerningsperson» og «manglende saksbehandlingskapasitet». Ifølge Steensby er det vanlig å bruke førstnevnte når gjerningspersonen med en «beskjeden» bruk av ressurser.

– Hva som ligger i beskjeden bruk er en skjønnsmessig vurdering. Det foretas en forholdsmessighetsvurdering av hvorvidt etterforskning vil kunne bringe klarhet i hvem som er gjerningsperson. Dersom oppklaring antas å være uforholdsmessig ressurskrevende fordi gjerningspersonens identitet ikke er kjent, skal man benytte koden 014 – altså manglende opplysninger om gjerningsperson, sier hun.

BEKYMRET: Lederen for Politijuristene, Marianne Børseth Steensby, er bekymret for at mengdekriminaliteten ikke blir etterforsket i stor nok grad. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Ropt varsku

Politijuristene har over lang tid advart om for lav kapasitet på straffesaksfeltet. Det gjelder både etterforskning og påtalearbeid. Ressurssituasjonen gjør at altfor mange saker henlegges, mener lederen.

– Vi er bekymret for at mengdekriminaliteten ikke blir etterforsket i stor nok grad. Manglende kapasitet på straffesaksfeltet går ut over borgerne våre, sier Steensby.

Politijuristene mener Politidirektoratet i større grad bør synliggjøre hva det faktisk vil koste å bedre resultatene – både når det gjelder oppklaring og restanser.

– Dersom Politidirektoratet gjør dette vil politikerne våre ha større anledning til å foreta gode valg ved å styre politiets pengebruk opp mot resultatforventning.