Amnesty: Israel har systematisk ødelagt landbruk på Gazastripen

Fem israelske soldater står på et tak og røyker vannpipe.

De befinner seg et sted inne på Gazastripen langs grensen mot Israel, i det som skal være en såkalt «buffersone» opprettet av Det israelske forsvaret (IDF).

I hendene har de hver sin pappkopp. Så går en rekke eksplosjoner av bak dem, og flere bygninger går opp i røyk. De smiler og skåler.

Videoen er en av 25 videoer Amnesty har verifisert i forbindelse med en ny rapport, der de ber om at Israel blir etterforsket for krigsforbrytelser.

Amnesty viser til ødeleggelser i forbindelse med opprettelsen av den såkalte buffersonen. Når den israelske avisa Haaretz spør IDF hva formålet med sonen er, svarer de at «aktivitetene er en del av en forsvarsstrategi» utformet ut av regjeringen.

Sonen dekker 16 prosent av Gazas landareal.

Analyserte satellittbilder viser at israelske styrker har rasert boliger, skoler, moskeer, i tillegg til landbruksområder. Tidligere grønne områder har blitt hvite på kartet.

NRK har vært i kontakt med det israelske forsvaret som svarer at de ikke skader landbruksareal med vilje. IDF skriver til NRK at de «opererer utelukkende på grunnlag av militær nødvendighet». Les hele svaret litt senere i denne artikkelen.

Ulovlig buffersone

Israel skal ha brukt eksplosiver og bulldosere for å jevne sivile bygninger med jorda.

Arbeidet skal ha startet i november i fjor.

Ifølge FNs sjef for menneskerettigheter, Volker Türk, kan en slik buffersone være i strid med folkeretten. Han kommenterte byggingen langs grensen i februar, og viste den gang til at tvangsflytting av sivile kan være en krigsforbrytelse.

Jussprofessor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Gentian Zyberi, reagerer på det som kommer frem i Amnesty-rapporten.

Ødeleggelse av dyrkbar jord, avlinger og frukttrær, i tillegg til reduksjonen av Gazastripen med 16 prosent, fører til mindre matproduksjon for palestinerne.

Dette mener Zyberi er kollektiv avstraffelse av den palestinske befolkningen, og oppfyller kriterier i folkemordkonvensjonen.

– Israel kan ikke redusere territoriet til Gazastripen. Det kan anses som en form for illegal anneksjon. Dette er i strid med folkeretten.

IDF's svar

NRK har stilt Den israelske hæren (IDF) disse spørsmålene i forbindelse med arbeidet med denne artikkelen. Les svaret i boksen under.

Hvorfor oppretter Israel denne buffersonen?
Hvorfor er det nødvendig å ødelegge jordbruksland inne i Gaza?
Hvorfor straffe bønder?
Hva er IDFs kommentar til at Amnesty mener dette er en kollektiv straff i strid med folkeretten?

Bøndene har flyktet

Tusenvis av bønder er fordrevet fra landområdene sine, ifølge Norsk Folkehjelp:

– 4. september rapporterte Food Security Cluster at mellom 20 000 – 23 000 bønder og gjetere jobbet på Gazastripen før 7. oktober i fjor. Vårt estimat etter 11 måneder med krig er at bare 15 % av bøndene og gjeterne fortsatt kan utføre jobben sin, sier Kelly Flynn. Hun er Norsk Folkehjelps landdirektør i Palestina.

I likhet med det store flertallet av Gazas befolkning har også bønder og gjetere flyktet til teltleirer og FN-skoler.

– Derfor er de langt unna jordbrukslandet sitt. Krigen har hatt en svært negativ effekt på landbruket og evnen til å produsere lokal mat i Gaza. Det får store konsekvenser for levebrødet og økonomien deres, sier Flynn til NRK.

– Bønder er sivile og ikke-stridende, de lever av jorden sin og må beskyttes i henhold til folkeretten, slår Flynn fast.

Israels krigføring har også ført til at store deler av jordbrukslandet både er ugjenkjennelig og utilgjengelig. Det også uklart hvem som kontrollerer jordbruksområdene nå, ifølge Norsk Folkehjelps landdirektør.

FN slår alarm igjen

Når bøndene ikke kan produsere mat, må hjelpeorganisasjonen fylle et økende behov.

Nå advarer FN igjen om at den humanitære situasjonen på Gazastripen er katastrofal.

Hjelpeorganisasjonene sliter med å få ut nok hjelp og mat.

Over én million mennesker i Sør- og Sentral-Gaza fikk ingen matrasjoner i august, ifølge talsperson Stéphane Dujarric i FN.

I løpet av de siste ti dagene i august ble over 450.000 måltider delt ut. Maten var tilberedt i 130 ulike kjøkken. Men nye evakueringsordre fra IDF førte til at 70 kjøkken har måttet stenge eller flytte.

Konsekvenser på Vestbredden

Også på Vestbredden, som er okkupert av Israel, har krigen fått konsekvenser for landbruket.

Morten Aune Forbord har nylig vært tre måneder i Jordan-dalen på Vestbredden gjennom Ledsagerprogrammet for Israel og Palestina i Kirkens Nødhjelp.

– Jordan-dalen kalles Palestinas brødkurv, ettersom området er så fruktbart og har så stort potensial for landbruk, forteller Forbord.

Men han forteller at Israels styrking av kontrollposter på Vestbredden har gjort det vanskeligere for bøndene å selge det de har dyrket.

– Bøndene bruker ofte timevis på å komme seg gjennom kontrollpostene, og andre ganger er de helt stengte.

Mange er avhengige av å transportere maten de har dyrket til markeder i nærliggende landsbyer for å selge den. Da må de gjennom israelske kontrollposter.

– Fraktkostnadene er ofte høyere enn det de får betalt på markedene.

Derfor har mange avlinger i år gått til spille. Flere bønder har valgt å ikke høste i år, fordi de uansett ikke får solgt produktene.

Hærverk på vannposter

Palestinske bønder på Vestbredden sliter også med vold og trakassering av israelske bosettere.

– Mange lever av landbruk i landsbyene. De er avhengige av naturlige vannkilder, men vannpostene blir ofte vandalisert av bosettere. Flere av postene har blitt gjort om til badeplasser av bosetterne, forteller Forbord.