«Altfor mange inviteres ikke til undersøkelsene som både redder og forbedrer liv»

Senada var 48 år da prøvesvaret kom: Uhelbredelig brystkreft. Hadde hun ikke selv kontaktet legen, ville det gått enda to år før hun ble innkalt til mammografi.

Fra kvinner er 50 år og frem til de blir 69, inviteres de annethvert år til mammografi i offentlig regi. Røntgenundersøkelsen kan oppdage kreft i brystet før sykdommen gir symptomer. Effekten er formidabel: Mellom 20 og 30 prosent færre dør av brystkreft på grunn av Mammografiprogrammet.

Men altfor mange inviteres ikke til undersøkelsene som både redder og forbedrer liv. For Senada var det et sjokk å få vite at hun ikke vil bli frisk, og en ubegripelig sorg å måtte dele det med datteren som da var ti år. På det tidspunktet var det fremdeles to år til hun skulle inkluderes i Mammografiprogrammet.

Mange får brystkreft i slutten av førtiårene. Fordi det redder liv, mener vi som står bak Rosa sløyfe-aksjonen at flere bryster må undersøkes. Mammografiprogrammet bør utvides, så kvinner er inkludert fra de fyller 45 år og frem til de blir 74 år. For det er ingen grunn til at undersøkelsene skal stoppe på 69, når andelen som får brystkreft i begynnelsen av syttiårene også er høy.

«Det er stor sannsynlighet for at jeg ville oppdaget kreften tre år tidligere om jeg ble innkalt til mammografi som 45-åring. Kanskje før den hadde spredt seg, men det får jeg aldri vite. Jeg vil ikke tenke for mye på det, og skylder hverken på meg selv eller på systemet», sier Senada.

I Sverige har de allerede tatt konsekvensen av dette. Der inviteres kvinner inn i Mammografiprogrammet allerede fra de er 40 år. EU og internasjonale fagmiljøer anbefaler samme aldersspenn som vi ønsker.

I Norge kan det bety at 700 flere kvinner vil få vite at de har brystkreft hvert eneste år. For dem kan mammografi være forskjellen mellom liv og død. For mange vil tidlig oppdagelse også bety at de får mer skånsom behandling, som gir færre plager i etterkant.

Senada er til kontroller hver tredje måned for å undersøke om kreften har spredt seg ytterligere. Uvissheten er det vanskeligste for henne. Samtidig finner hun glede i mye. Mest av alt den omtenksomme, smarte og sterke datteren, som minner henne om Pippi. Hun synes også det er meningsfylt å forsøke å forbedre systemet og fremtiden for andre ved å fortelle sin egen historie.

«Flere kvinner bør inviteres til mammografi. Det nytter, og i tillegg tror jeg det øker bevisstheten, så flere følger nøyere med på egne bryster. En utvidelse vil kreve investeringer i personell og utstyr, men lønne seg totalt sett. For det er så mye som går tapt i dag for dem som ikke oppdager brystkreften i tide».

Geir O. Wehus, regionleder Kreftforeningen Agder

Johanne S. Fredriksen, leder Brystkreftforeningen Agder