Alt fra Elvis til soppkister kan være en del av den moderne begravelsen

Midt i Bøler kirke er det plassert en tom kiste laget av sopp.

Den hvite kisten er formet som et stort egg.

Inni er det lagt mose, kongler og sauepels.

Soppkisten testes nå i Norge. Den er laget av 100 prosent nedbrytbart materiale og skal forsvinne i løpet av 45 dager i vanlig jordsmonn.

Etter lang forskning i Nederland ble det funnet ut at blandingen mellom myselium og hampfiber kan lage holdbare kister.

Soppkisten er et nokså nytt fenomen og kommer med fersk mose, kongler og sauepels.

Forskning viser at flere nå vil ha en mer personlig begravelse. En soppkiste kan for eksempel passe til en avdød naturelsker eller en miljøentusiast. Gravferdskonsulent Anita Bjølge-Oller liker å bruke elementer under begravelsen, som beskriver den avdøde.

– Jeg tror at det blir en mye nærere og finere opplevelse i en vond tid. Familien gruer seg alltid til selve begravelsen, men det er todelt. De blir glade når vi hjelper dem til å tenke på personlige grep de ikke er i stand til å tenke på der og da.

Forhandlinger ved graven

Rapporten «Forhandlinger ved graven» viser at flere velger å gå bort fra den tradisjonelle begravelsen. Stadig flere pårørende ønsker seg mer personlige begravelser, der det unike livet til den som ligger i kista blir lagt vekt på. Det var forskning.no som omtalte rapporten først.

– Det er blitt viktigere for folk å være et individ, altså det å være noe for seg selv, sier Fredrik Saxegaard, forsker ved MF Vitenskapelige høyskole, som står bak forskningsrapporten.

Flere farger

Det «personlige» i en begravelse kan være alt fra lengre minneord, at det spilles musikk som betydde noe for avdøde eller at gjenstander fra avdøde blir vist frem.

I rapporten kommer det mange eksempler på slike elementer. Blant annet har det blitt vanligere med ulike farger og motiver på kistene. Byråene er litt mer modige. Før var alt svart og hvitt, mens nå finner man oftere flere farger.

Fredrik Saxegaard mener at denne trenden skyldes tiden vi lever i.

– Tidligere var gravferden i kirka. Da var det relativt likt, mens i dag vil du se en mye større variasjon. Folk har mer ressurser og større mulighet til å tegne et bilde av et menneskeliv.

Musikken gjør det personlig

Ifølge rapporten ønsker de pårørende mindre av det kristne og religiøse og mer av det personlige. Der det før var naturlig å bruke salmer, har nå sanger av Elvis og til og med kjenningsmelodien til Olsenbanden blitt den nye normalen.

– Musikkvalgene er blitt mye bredere. Pårørende blir mer og mer klar over de mulighetene de har for å gjøre seremonien personlig, sier kantor Erlend Fagertun, som har skrevet en masteroppgave om pårørendes valg av musikk i begravelser.

Ikke-kirkelig gravferd

Rapporten viser også at for mange pårørende er det naturlig og selvsagt å ha kirkelig gravferd etter at et familiemedlem har gått bort. Likevel hender det at de ender opp med å ha en ikke-kirkelig gravferd, eller i alle fall må ta dette til seriøs vurdering.

– Salmer må man ha hvis man velger kristelig seremoni. Da må man ha tre salmer, påpeker gravferdskonsulent Anita Bjølge-Oller.

Hun ser at stadig flere velger en livssynsåpen seremoni.

– Da står vi fritt, uten å være bundet til noen sånne tradisjoner og strenge rammer.

– Musikken er så viktig for folk at de er villige til å skifte trosretning for å få framført den musikken de ønsker, sier kantor Erlend Fagertun.