3 hours ago
6
Presidentvalg i USA – Trump mot Harris:
Valgkampen i USA har inneholdt alt fra skudd mot en av kandidatene, en president som trakk seg og en rekke rettssaker. Kan noe toppe det?
Publisert 11.10.2024 10:35 Sist oppdatert 4 minutter siden
Valgkampen i USA er inne på oppløpssiden og vi er under en måned fra valgdagen. Da skal amerikanerne velge hvem som skal få styre det som mange mener er verdens mektigste land.
Valget får også stor betydning for Europa og Norge. Det kan påvirke både verdensøkonomien, lommeboka di og sikkerhetssituasjonen her.
Et begrep i amerikansk valgkamp er «October Surprise» – eller Oktoberoverraskelsen: En nyhet som kan velte om på hele valgkampen og påvirke hvem som vinner.
I en jevn valgkamp som denne, kan det potensielt bli avgjørende. Amerikanske medier spør seg nå hva som blir årets oktoberoverraskelse – etter en valgkamp full av sjokk.
– Jeg tror Harris er mer utsatt for en oktoberoverraskelse, sier historiker og USA-ekspert Hans Olav Lahlum til TV 2.
Trump står støtt
Han påpeker at han tror oktoberoverraskelsene har mindre betydning nå enn for noen tiår siden. Amerikanere er allerede i gang med stemmegivningen.
Samtidig har kandidatene vært under lupen allerede.
– Meningsmålingene har vært veldig stabile, særlig når det gjelder Trump. De som liker Trump, de liker Trump, og de som ikke liker ham, gjør ikke det, sier Lahlum.
– På den andre siden er Harris blitt belyst så kraftig nå, så det ville overraske meg om det kom noe veldig overraskende om henne nå, legger han til.
Målingene viser at Harris og Trump ligger nesten helt jevnt i antall valgmenn, mens Harris leder i nasjonal oppslutning. I USA er det ikke den som får flest stemmer i landet som vinner.
Fare for lokale sjokk
Hver delstat gir et visst antall valgmenn, og man må nå 270 for å vinne. Vippestater – delstater der det ikke er helt klart hvem som skal vinne – blir avgjørende.
– En oktoberoverraskelse som ikke endrer veldig mye i nasjonal oppslutning, kan likevel få stor betydning hvis en kandidat får litt mer eller mindre støtte i stater som Michigan eller Pennsylvania, sier Lahlum.
Kjente oktoberoverraskelser:
1880: Et forfalsket brev ble sluppet tolv dager før valget. Der skrev republikaneren James Garfield tilsynelatende at kinesisk innvandring var bra for økonomien. Demokratene trykket opp hundretusener kopier som ble delt ut i delstater som California. Garfield vant likevel valget.
1940: Franklin D. Roosevelts støtte blant svarte velgere ble svekket etter at en av hans presserådgivere sparket en svart politimann i skrittet med kneet sitt. FDR vant likevel valget.
1968: Sittende president Lyndon B. Johnson beordret en slutt på USAs bomberaid i Vietnam, men krigen tok ikke slutt likevel. Demokratenes kandidat, Hubert Humphrey, tapte mot Richard Nixon.
1972: Denne gang var det Nixon som tilsynelatende hadde fått slutt på Cietnam-krigen like før valget. Få dager før valget gikk hans sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger ut og sa at freden var nær. Nixon vant valget og krigen pågikk i tre år til.
1992: Tidligere forsvarsminister Caspar Weinberger ble tiltalt for sin rolle i Iran-Contra-skandalen. President George Bush var allerede bak Bill Clinton på målingene, men det ble et hardt slag for ham.
2000: Bush-sønnen George W. Bush stilte som kandidat mot Al Gore, og bare dager før valget kom det fram at han hadde blitt pågrepet for fyllekjøring mange år tidligere. Gore ville ikke gjøre en stor greie ut av det, og tapte til slutt valget.
2016: Både videoen av Donald Trump som snakket om kvinner og kom med det famøse «Grab them by the pussy» og FBI-etterforskningen av Hillary Clinton ble omtalt som oktoberoverraskelser. Rutgers-universitetet mener FBI-etterforskningen av Clinton er den eneste oktoberoverraskelsen som ser ut til å ha påvirket valgresultatet direkte.
2020: Donald Trump ble smittet av koronaviruset og historien om laptopen til Joe Bidens sønn, Hunter, kom ut i oktober.
Kilde: Rutgers-universitet, history.com.
– Jeg tror en lokal overraskelse som påvirker situasjonen i en delstat, kan være mer sannsynlig. Trump har noen lokale problemer, som i Georgia, men jeg tror også Harris kan være mer utsatt for det.
En slik lokal variant, kan være som den i North Carolina. Der har guvernørkandidat Mark Robinson vært involvert i flere skandaler, blant annet da det ble avslørt av CNN at han omtalte seg selv som en «svart nazi» på et pornoforum.
Det har imidlertid ikke påvirket Trumps oppslutning nevneverdig.
Fra gisler i Iran til Hillarys eposter
«October Surprise» er et gammelt fenomen, men selve begrepet kan spores tilbake til 1980, ifølge Rutgers-universitetet. Da slet president Jimmy Carter på målingene blant annet fordi amerikanske gisler i Iran ikke ble løslatt.
Løslatelsen av dem skulle bli en oktoberoverraskelse som sikret Carter gjenvalg, men det skjedde ikke.
Siden har det vært flere eksempler. I 2016 er det mange som mener oktoberoverraskelsen langt på vei førte Donald Trump til valgseier.
Da sendte FBI-direktør James Comey ut en pressemelding om at han gjenåpnet deler av etterforskningen av Hillary Clintons eposter. Senere i oktober «frikjente» han Clinton.
– 2016 er et eksempel på at en oktoberoverraskelse kan ha hatt betydning. Det endte med at begge sider ble sinte på FBI da, påpeker Lahlum.
– Jeg er ikke enig i at det er åpenbart at det førte til at Trump vant, men marginen var veldig liten. Så det er en av valgkampene der det kan ha hatt betydning, legger han til.
Hva kan bli årets sjokk?
Så hva kan bli årets overraskelse? Økonomi, innvandring og krigene rundt om i verden trekkes fram av flere.
Lahlum tviler på at det skal komme fram noe nytt om kandidatenes fortid som kan endre bildet.
– Hvis det kommer nye anklager om fortiden til Trump, tror jeg ikke det vil flytte mye på velgerne. Hvis det skulle komme noe veldig negativt om Harris, tror jeg hun har større fallhøyde, sier han.
– Det er fortsatt sånn at folk kan endre mening om Harris litt mer enn om Trump. Men de har gransket henne grundig.
Årets valgkamp har inneholdt en haug med overraskelser allerede. Fra attentatforsøkene mot Donald Trump – ett av dem kom han så vidt fra med livet i behold – til at Joe Biden trakk seg og ble erstattet av Harris.
– Valg preget av uro
CNN skriver i en analyse at overraskelsene i år kommer i et svimlende tempo. Nyhetskanalen påpeker at et rekordjevnt valg er sårbart for flere sjokk.
De stiller i likhet med Lahlum spørsmål ved om Trumps velgere lar seg påvirke at nye detaljer, for eksempel i etterforskningene av ham.
– Harris' største sårbarhet kan ligge i en følelse av at normaliteten etter pandemien, som Joe Biden lovet å gjenopprette, fortsatt ikke er der, skriver CNN.
De trekker fram naturkatastrofer, økonomi og krigen i Midtøsten som mulige overraskelser.
– Spørsmålet er om alvorlige kriser hjemme og i utlandet kan bryte opp det døde løpet mellom Donald Trump og Kamala Harris i et valg som allerede er preget av uro.
Eksplosivt i Midtøsten
Lahlum vil ikke nødvendigvis kalle en eskalering i Midtøsten for en oktoberoverraskelse hvis det skjer. Det mener han er mer en endring av verdenssituasjonen
Mens Ukraina-krigen tidvis er en hodepine for Republikanere, er Midtøsten eksplosiv for Demokratene. Særlig unge demokrater og muslimske velgere krever en hardere linje overfor Israel.
Det kan for eksempel få betydning i delstater som Michigan, der det bor mange med muslimsk bakgrunn.
– En endret verdenssituasjon noen dager før valget, kan selvsagt påvirke valget. Midtøsten er skumlere for Harris enn for Trump. Michigan er en viktig stat, så der kan det få betydning, sier Lahlum.
English (US)