«Alle» lurer på hva REM-søvn er. 22-åringen får hjernetåke om hun får for lite av det.

Modell og skuespiller Kaja Saksvik har en hektisk hverdag. På jobb må hun pugge replikker, improvisere på auditions og tenke kjapt.

– Hvis jeg får for lite REM-søvnREM-søvnREM søvn er en forkortelse for "rapid eye movement", som oversatt til norsk betyr at øynene beveger seg fort., blir jeg fjern og sliter med å konsentrere meg. Blikket mitt blir tåkete.

Etter en slik natt ser hun det i speilet om morgenen. Ansiktet er «puffy». Under øynene har hun blå ringer.

– Hvordan vet du at det skyldes mangel på REM-søvn?

– Før trodde jeg at jeg sov godt, men midt på dagen ble jeg ofte trøtt. Jeg slet med å følge med på jobb og skole. Det var tungt å være sosial og å skulle lære nye ting. Derfor satte jeg meg inn i hvordan søvnfasene fungerer.

Hun bruker ofte pulsklokkepulsklokkeMange moderne pulsklokker måler ikke bare puls, men også stressnivå, søvn, kroppsbatteri og HRV (Hjertevariabilitiet eller pulsvariasjon). om natten. Klokkens søvnscore viser hvordan hun har sovet i de ulike søvnfasene.

Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Hver natt vil Saksvik ha minst 90 minutter REM-søvn. Men hva er det egentlig? Det lurer flere på.

I forrige uke var «Hva er REM-søvn?» det folk i Norge googlet mest, tre dager på rad. Her er alt du må vite om søvnfasene.

Derfor er REM-søvn viktig

Har du følt deg trøtt før, selv etter ti timer med søvn? Da har du kanskje fått for lite REM-søvn. Ifølge Nasjonalt senter for søvnmedisin er kvaliteten på søvnen like viktig som antall timer.

For å forstå hva som gir god søvnkvalitet, bør man kjenne til de ulike søvnfasene: dyp søvn, lett søvn og REM-søvn.

For tiden ønsker mange god REM-søvn, ifølge Google.

– Jeg tror folk googler REM-søvn fordi mange sliter med hjernetåke. Og fordi søvnproblemer har økt dramatisk.

Det sier søvnterapeut Aleksander Andersen.

Andersen svarer på fem av spørsmålene folk har søkt mest på.

Hva er REM-søvn og hvorfor er det viktig?

I REM-søvn drømmer vi. Hjernen er nesten like aktiv som på dagtid. Det du har lært i løpet av dagen, lagres, slik at du husker det. Inntrykk og følelser fra dagen bearbeides. REM-søvn hjelper også hjernen med å løse problemer.

Hvor mye REM-søvn trenger man?

Fordelingen mellom søvnfasene bør være slik: Rundt 50 prosent lett søvn,lett søvn,Lett søvn hjelper kroppen med å gå over i dyp søvn og REM-søvn. På dette stadiet går pulsen og pusten langsommere, og kroppstemperaturen synker. 20–30 prosent REM-søvn og 20 prosent dyp søvn. Hvis du sover mellom syv og åtte timer, bør REM-søvnen vare mellom 90 og 120 minutter.

Hva er forskjell på REM-søvn og dyp søvn?

Dyp søvn er viktigst for at vi skal føle oss uthvilt. Celler fornyes, skader repareres, og immunforsvaret styrkes i denne fasen. Hjernen renser ut avfallsstoffer og sletter minner som ikke er viktige. Dette er viktig for å forebygge demens.

Under REM-søvn lagres minner som er viktige. Samtidig skjer det mange prosesser som regulerer følelsene våre.

Altså er dyp søvn viktigst for vår fysiske helse, og REM-søvn for vår psykiske helse.

Hva skjer når man får for lite REM-søvn?

Man kan få dårligere hukommelse, økt stressnivå i kroppen og humørsvingninger. Mange blir «frynsete» og ukonsentrerte, slik at ny kunnskap ikke fester seg. Etter mange netter på rad med lite REM-søvn vil man gradvis føle seg mer og mer bakpå.

Hvordan få nok REM-søvn og god søvnkvalitet?

• Prioriter søvn. Sett av mellom syv og ni timer til å være i sengen hver natt.
• Stå opp og legg deg til samme tid hver dag. Husk at det er mest dyp søvn tidlig på natten og mest REM-søvn sent på natten.
• Vær i bevegelse jevnt fordelt gjennom dagen.
• Drikk tilstrekkelig med vann.
• Ikke tren eller spis store måltider sent på kvelden.
• Begrens inntaket av koffein og alkohol.
• Ikke se på skjerm den siste timen før leggetid.
• Gjør beroligende kveldsaktiviteter som lesing eller avspenning.

– Hjernen har så mange inntrykk å prosessere etter en dag. Kanskje rekker den ikke gjennom alt i løpet av den korte REM-fasen. Derfor: Begrens skjermbruken og sett ned tempoet, sier Andersen.

– Hvis hjernen får pause fra stimuli over tid, blir REM-søvnen bedre over tid.

– Vil ikke føle meg lat

Kaja Saksvik gjør bevisste valg fra morgen til kveld for å få nok REM-søvn.

Hver dag våkner hun klokken seks, før hun går barbeint på gresset. Etter frokost svarer hun på mail foran PC-en, mens hun har blålysbriller på.

Slike briller blokkerer blått lys ute. Men det er ikke dokumentert at de gir bedre søvn.

Alkohol drikker hun ikke. Siste måltid er senest klokken seks om kvelden.

– Er det verdt det å ofre så mye for god søvn?

– Ja, for jeg vil være på hele tiden, jeg vil ikke føle meg lat. God søvn og god helse er det viktigste for meg, men jeg følger ikke alltid rutinene. Det er en balansegang.

Bør man måle søvn?

Mange pulsklokker og smartringersmartringerMange smartringer måler hjertefrekvens, kroppstemperatur, blodoksygen, søvn og aktivitet. viser hvor mye REM-søvn man har gjennom natten. Klokkene kan ha en feilmargin på 5–5 prosent. Eksperter mener at smartringer er best på å måle søvn.

Slike målinger kan gjøre at søvn blir et stressmoment, mener Aleksander Andersen. Men hvis man ikke har anelse om hva som påvirker søvn, anbefaler han å måle den i en kort periode. Skriv søvndagbok hver dag. Noter daglige aktiviteter og hvordan søvnen er påfølgende natt.

– Når du har lært hva som gir deg god søvn og hva som gir dårlig søvn, kan du bruke det til å lage nye vaner.