Aldersgrense på sosiale medier: – Tror et forbud kan være bra

2 hours ago 5



– Sosiale medier er en stor del av hverdagen vår. Likevel støtter jeg forslaget. Jeg tror et forbud kan være bra for mange. Det foregår for eksempel en del utestengelser via some, sier Åsmund Granhus Bakken (15).

Han er elev ved Leknes skole i Lofoten. Både Bakken og medelevene Vida Daleng-Hanssen (15) og Rachel-Christine Grønhaug-Kleppe (13) har fått med seg onsdagens nyhet fra regjeringen.

De ønsker å innføre en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier.

– Et slik forslag sender et ganske sterkt signal. Barn skal bli beskyttet fre skadelig innhold på sosiale medier. Dette er store tech-giganter sett opp mot små barnehjerner, seier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Regjeringen foreslår en litt spesiell vei for å få til et forbud. Planen er å heve aldersgrensa for å kunne gi samtykke til å gi fra deg personopplysninger.

  • Aslak Borgersrud, teknologijournalist

    Derfor er aldersgrenser i sosiale medier så vanskelig

    Mange politikere vil stoppe barn fra å bruke sosiale medier. De mener nettsteder som TikTok, Facebook og Snapchat kan skade unge, og at det er mye innhold der som ikke barn har godt av. Men å sette aldersgrense på sosiale medier er ikke bare lett.

  • Først må man for eksempel bli enige om hva et sosialt medium faktisk er.

    Både Youtube, Wikipedia, dataspillet Roblox og treningsplattformen Spond er lett å regne som sosiale medier. Man kan både like, kommentere og legge ut eget innhold der. Samtidig er dette tjenester som barn kan ha stor nytte og glede av.

  • Det er også vanskelig å si hvordan en aldersgrense skal kunne fungere rent teknisk.

    Allerede i dag bryter svært mange barn med aldersgrensene.

    En løsning kunne vært BankID. Men det er det ikke alle som har. Dessuten vil det dermed bli umulig å være helt anonym.

  • EU jobber med en teknisk løsning på aldersverifisering.

    Men det er fortsatt usikkert hvordan den vil se ut og når den vil være ferdig.

    I mellomtiden er den norske regjeringens løsning å si at du må være 15 for å kunne samtykke til bruk av personopplysninger. Det vil gjelde langt flere nettsteder enn TikTok og Facebook, men den regelen vil nok bli like lett å bryte som den forrige.

I Lofoten er ungdommen positive til et forbud:

  • Jente med stram hestehale og hvit topp

    Vida Daleng-Hanssen (15)

    – Jeg tror det kan være lurt. Sånn som nå, når det er mye krig i verden, kan barn bli eksponert for mye vold og sånn via sosiale medier, sier Daleng-Hanssen.

    – Samtidig kan det føre til at noen havner på utsiden. Det finnes folk som ikke har så mange venner, som bruker sosiale medier til å holde kontakt med folk selv om de er langt borte.

  • Åsmund Granhus Bakken, krøllet hår, hvit genser, ser ned til venstre for kamera.

    Åsmund Granhus Bakken (15).

    – Sosiale medier er jo laget for at vi skal kunne holde kontakt med hverandre. Men dersom det kommer en aldersgrense, så tror jeg vi klarer å tilpasse oss. For eksempel ved å bruke SMS.  

    – Det blir nok enklere for voksne å si nei eller begrense barnas bruk av sosiale medier. Samtidig kan det bli vanskelig å følge opp, så jeg er spent på hvordan et eventuelt forbud blir seende ut. 

    – At de også vil stramme inn på innhenting av informasjon fra brukerne er bra. Det er fort gjort å trykke aksepter når man laster ned en ny app, uten å tenke over informasjonen du gr fra deg.  

  • Jente med blondt hår og grå hettegenser

    Rachel-Christine Grønhaug-Kleppe (13)

    – Et forbud kan være en god ting. Det er mange som ikke er utviklet nok til å tenke kritisk rundt det de ser på sosiale medier. Samtidig er det nok noen som blir å føle seg utestengt. 

    – Det kan absolutt være smart å stramme inn på informasjonen selskapene kan hente ut. Man må jo gi fra seg en god del inormajson for å få en bruker på disse plattformene, men man tenker ikke alltid over det når man logger seg inn.

Ikke enig med regjeringen

Leder i Redd Barna, Marius Sjølyst, mener derimot at regjeringen tar tak i problemene i feil ende.

– Det er ikke aldersgrensen som burde være fokus. Vi burde heller se på hva tech-gigantene og disse plattformene driver med, sier han.

Han viser da til hvordan algoritmene til de største sosiale mediene, som TikTok, kan ende opp med å fôre barn og unge med innhold de ikke har godt av, og hvordan plattformene er utformet for å gjøre oss avhengige av dem.

Sjølyst mener ungdommene går glipp av flere positive muligheter ved å bli utestengt fra sosiale medier.

– For det første blir mulighetene til å delta i den offentlige debatten kraftig redusert. I tillegg svekker det mulighetene deres til å følge med i samfunnet. Mange mediehus benytter seg jo av sosiale medier. Slik forslaget foreligger nå, må de ha tillatelse fra foreldrene til å lese nettaviser, sier Sjølyst.

– Men det handler også om muligheten til å skaffe seg informasjon det kan være litt vanskelig å få tak i, som informasjon om religion eller legning.

Han viser også til at de fleste idrettslag og organisasjoner bruker sosiale medier for å kommunisere med sine medlemmer.

Samtidig er Redd Barna tydelige på at det er viktig å begrense bruken av sosiale medier.

– Men da mener vi altså at vi må se på hvordan plattformene er utformet, ikke en eventuell aldersgrense. Det er ikke automatikk i at en 15-åring er bedre skodd for sosiale medier enn andre, slik plattformene er utformet i dag.

På Blussuvoll skole i Trondheim er elevene enige i at aldersgrensa bør heves.

Jeg synes egentlig at sosial medier er en dårlig greie. Det er mye innhold som ikke er ekte, og det er ikke alltid like enkelt for 13-åringer å forstå, sier Eivind Sæterhaug Husby (14).

– Det er mye som blir sagt på sosiale medier som ikke er sant. Man kan rett og slett bli lurt, sier Jo Strøm Amdam (14).

Elever ved Blussuvoll skole

Dorthe Malmo (14), Eivind Sæterhaug Husby (14) og Jo Strøm Amdam (14) er alle enige om at 15 år kan være en fin aldersgrense for sosiale medier.

Foto: Maria Evensen / NRK

Må fine andre metoder

Vest politidistrikt har, som de fleste andre politidistrikt, en egen nettpatrulje. Fagleder Rune Filmreite mener regjeringens forslag er et steg i riktig retning.

Utfordringen slik vi ser det er kanskje det rundt halvparten dem mellom 9 og 12 år er på en sosial medieplattform. Vi ser at det er utrolig forskjell på hvor modne de er, hvor tett dialog de har med foreldre, og kanskje hvilken evne de har til å håndtere vanskelige situasjoner som oppstår på sosiale medier, sier han.

Politiet bruker selv sosiale medier til å ha kontakt med publikum. Da særlig den yngste delen av befolkningen. Filmreite tror en aldersgrense kan påvirke politiets kontakt med ungdommen.

Det kan godt være at det skaper noen utfordringer. Vi ser i dag at terskelen har vært lav for dem når det gjelder å ta kontakt med oss. Men da får politiet lage løsninger som gjør at vi fortsatt er tilgjengelig for dem, sier han.

Åttendeklassingene ved Kvåle ungdomsskole har ikke like stor tro på regjeringens forslag:

  • Jente med svart Sogndal-drakt og mørkt hår

    Sigrid Munthe Olsen

    – Jeg synes det burde være lov fra du er 13 år. Mange er ansvarlige og oppfører seg når de er 13 år.

    – Fordelen med å ha 15-årsgrense, er kanskje at du vet mer om hvordan du skal oppføre deg på nett.

  • Gutt med blond midtskill og svart jakke

    Alexander Holen Vatsaas

    – Det burde heller være lavere aldersgrense. 11 år eller noe sånn. For vi blir lært opp til å bruke telefonen og vi lærer nettvett på skolen. Dessuten tror jeg nesten det er mer netthets blant de som er litt eldre.

    – Jeg tror ikke ungdom kommer til å la seg stoppe av en aldersgrense uansett. Enten kommer foreldrene til å tillate det, eller så kommer de til å laste det ned selv. 

Maja Lunde

Forfatter og medieviter Maja Lunde ga nylig ut boka «Skjerm Barna». Hun mener rett og slett at mindre skjermbruk vil gjøre livene til barn og unge bedre.

– Sosiale medier har sine fordeler, men ulempene overstiger fordelene, sier hun.

Men Lunde tror likevel ikke an aldersgrense vil fjerne alle utfordringene.

– En av grunnene til at jeg skrev «Skjerm barna» var for å lage en oversikt over alle de tiltakene vi som samfunn bør gjøre for å gi ungene barndommen tilbake. Vi trenger å jobbe på mange fronter, sier hun.

– Vi trenger bedre veiledning av foreldre. Her bør helsemyndighetene komme på banen. Foreldre bør oppmuntres til å bruke skjermtidsapper for å regulere barnas bruk av digital underholdning. Vi bør også vente med å gi barna smarttelefon, i hvert fall til de går på ungdomsskolen.

Et argument i debatten er at det blir vanskeligere å holde kontakt med folk, særlig for dem som er litt ensomme. Hvordan mener du det kan løses?

Ensomhet løses ikke først og fremst gjennom digitale fellesskap, men gjennom å treffe mennesker i virkeligheten og få hjelp ut av ensomheten. Vi må styrke BUP og skolehelsetjenesten, samt fritidstilbudet til barn og unge. I mange kommuner legger de nå ned ungdomsklubber. Det er feil vei å gå.

Publisert 23.10.2024, kl. 17.39 Oppdatert 23.10.2024, kl. 17.53

Read Entire Article