Aftenposten Vink bidrar til gentrifisering. Flerkulturelle nabolag blir fort hvitere, rikere og likere.

Det lokale vannhullet går raskt fra å være en inkluderende møteplass for nabolaget til å bli en destinasjon for folk med høyere betalingsevne, skriver Axel Skare Orgeret. Foto: Ellen Øxning Eriksen

Når strøk stemples som «trendy» av Aftenposten Vink, våkner også investorene. Flerkulturelle nabolag blir fort hvitere, rikere og likere.

Som student utenbys er det alltid spennende å komme hjem til Oslo. Hvilke nye barer bør prøves? Hvor er den beste nattmaten? På Aftenposten Vink får man alltid svar. Dessverre styrker Vink også en uheldig utvikling.

Når Vink publiserer artikler som «30 brune barer du må vite om i Oslo» og «Seks perler ved Tøyengata», kan det virke velment og positivt.

Men når bestemte områder løftes frem som «det siste nye», går det lokale vannhullet raskt fra å være en inkluderende møteplass for nabolaget til å bli en destinasjon for folk med høyere betalingsevne.

Resultatet blir økte priser, at stamgjestene ikke føler seg velkomne, og at «perlene» i Oslo blir til masseprodusert pynt.

Når strøk stemples som «trendy», våkner også investorene, og flerkulturelle nabolag blir fort hvitere, rikere og likere.

Vink byr på korte videosnutter til titusenvis av følgere på Instagram og Tiktok.

Kulturredaktør Cecilie Asker har uttalt at de satser på å nå yngre og styrke posisjonen i Oslo. Det har Vink greid – med strategien følger også makt til å diktere hva som blir populært.

Når VårtOslo nå lanserer sin Oslo-guide, håper jeg de tenker annerledes. Oslo trenger en guide som fokuserer på mer enn å hausse opp utvalgte strøk.

Det handler om å ta ansvar for hva slags by vi vil Oslo skal være, og hvem som skal kunne bo her.