3 hours ago
3
TV 2 har fortalt historien om politibetjenten Odas kontakt med den eldre mannen Svein (81).
Han hadde nettopp funnet sønnen sin død da han møtte politibetjenten Oda (29).
Hun følte omsorg for den eldre mannen, som stod uten noen nære og fikk tillatelse av sin nærmeste leder til å ha kontakt med han på fritiden.
Etter noe tid ble det sendt en bekymringsmelding til politiet. En håndverker fryktet at Oda utnyttet en eldre og sårbar mann.
Ledelsen i Trøndelag politidistrikt valgte å anmelde Oda til Spesialenheten for politisaker da hun nektet å kutte kontakten med Svein.
Ektemannen Tore, som også jobbet i politiet, ble óg anmeldt og mistet muligheten til en fast stilling han var lovet, viser dokumentasjon. Dette skjedde fordi også han hadde kontakt med den eldre mannen.
Kraftig kritikk av politiet
Paret flyttet fra venner og familie da begge fikk jobber i Sør-Vest politidistrikt.
Spesialenheten for politisaker konkluderte med at verken Oda eller Tore hadde gjort noe straffbart.
Etter prosessen valgte de likevel å gi avkall på jobbene sine i politiet.
Oda og Tores advokat, Thomas Lidal Jamne, er ikke nådig i kritikken av politiet etter denne saken.
– Jeg har jobbet i dette yrket i over 22 år, og denne saken kommer jeg til å huske resten av livet. Jeg oppfatter dette som et så stort overtramp overfor to oppofrende mennesker, sier Jamne.
Han bistod paret da saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker.
Jamne forteller at han opplevde en politiledelse som hadde tunnelsyn.
– Det forundrer meg, hvordan en etat som politiet som man i utgangspunktet forventer er grundige, går til en sak på et slikt grunnlag.
Derfor søkte de om oppreisning
Han legger til:
– Lederne i politidistriktet hadde inntatt et syn
og gjorde alt for å bekrefte konklusjonen de allerede hadde tatt, sier Jamne.
Jamne peker på konsekvensene saken fikk for Oda og Tore.
– Saken viser en så grov feil fra arbeidsgivers side, som gir uante ringvirkninger. Paret måtte flytte og ble bannlyst i hele distriktet, sier Jamne.
Advokaten søkte om oppreisning på vegne av paret fordi han mener at Oda og Tore ble utsatt for «sterkt kritikkverdige og nedlatende behandling» av politiet i Trøndelag.
Oda forteller at hun ville politilederne skulle stå til ansvar for behandlingen hun og Tore fikk.
– Med tanke på at Oda og Tore hadde blitt blankt frikjent håpet vi at etaten ville komme dem i møte og kompensere. Hovedkravet var oppreisning for urettmessig behandling, sier Jamne.
Advokaten forklarte imidlertid at det er vanskelig å nå frem med et krav om oppreisning i politiet.
– Som utgangspunkt vil ikke en arbeidsgiver som politiet kunne holdes ansvarlig i et slikt krav, så fremt det ikke er øverste leder i politiet som har forgått seg, sier Jamne.
Vil endre lovverket
Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter at regelverket, som omfatter alle offentlig ansatte, som hovedregel ikke gir rom for at enkeltpersoner kan søke oppreisning for saker som ikke omfatter økonomiske tap.
Det er komplisert, men Magnus Buer, digital direktør i kommunikasjonsenheten ved Justis- og bederskapsdepartementet, forklarer i en epost:
«Dersom en juridisk person skal holdes ansvarlig for oppreisningskrav for ikke-økonomisk tap basert på det såkalte organansvaret, vil dette normalt forutsette at den ansvarsbetingende handlingen er foretatt av den juridiske personens øverste organer».
Forklaringen fra Justis-og beredskapsdepartementet
Hovedregelen i norsk erstatningsrett er at det er økonomisk tap som kan kreves erstattet. For eksempel kan arbeidsgivere bli holdt erstatningsansvarlig for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren etter skadeserstatningsloven § 2-1.
Etter bestemmelsen holdes arbeidsgiveren ansvarlig for arbeidstakeres feil, slik at de skadelidte kan kreve erstatning fra arbeidsgiveren for sitt økonomiske tap hvis vilkårene er oppfylt.
Når det gjelder oppreisning for ikke-økonomisk tap, krever dette et særskilt rettsgrunnlag. Slike regler finnes blant annet i skadeserstatningsloven § 3-5, men dette er i utgangspunktet et personlig ansvar for skadevolderen, slik at det ikke omfatter en arbeidsgiver. Dersom en juridisk person skal holdes ansvarlig for oppreisningskrav for ikke-økonomisk tap basert på det såkalte organansvaret, vil dette normalt forutsette at den ansvarsbetingende handlingen er foretatt av den juridiske personens øverste organer. Oppreisning for ikke-økonomisk tap vil også kunne kreves ved enkelte typer krenkelser av rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, jf. Høyesteretts avgjørelser i HR-2024-1169-A og HR-2024-1170-A.
Departementet har innhentet en utredning om norsk lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser. Utredningen har vært på høring, og videre oppfølgning av saken er til vurdering i departementet.
Rettsreglene som er beskrevet ovenfor, er alminnelige erstatningsrettslige regler som gjelder generelt for alle skadelidte, og altså ikke særskilt for politiansatte.
Advokat Jamne forklarer at det i praksis betyr at nær ingen politiledere kan holdes ansvarlig dersom en politiansatt vil kreve oppreisning for behandlingen de har fått.
– Maktesløs
I mars 2024, noen måneder etter at TV 2 hadde startet å jobbe med denne saken, ble kravet om oppreisning for Oda og Tore avslått.
– Politifolk er nærmest rettsløse når det gjelder å få oppreisning. Lovgivningen på dette området er, slik jeg ser det, firkantet og hard, sier Jamne.
Oda og Tore håper lovverket endres.
– Som ansatt i politiet så er man jo egentlig maktesløs i sånne tilfeller. Det blir den enkelte mot overmakten. For at ledelsen skal kunne stilles til ansvar, tror jeg det må nesten en lovendring til, sier Oda.
Buer i Justis- og beredskapsdepartementet forteller at det nå jobbes med en regulering av lovverket.
Jobber med en lovendring
«Departementet har innhentet en utredning om norsk lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser. Utredningen har vært på høring, og videre oppfølgning av saken er til vurdering i departementet.»
Oda og Tore ønsket å anke avslaget på sin oppreisning, men har fått beskjed fra fagforeningen, Politiets Fellesforbund, at de ikke dekker advokatbistand i forbindelse med erstatningssøksmål.
Advokat Jamne er fortvilet over hvordan denne saken endte for Oda og Tore.
– Det er også en stor mental belastning å stå i det. Selv om Spesialenhetens sak ble henlagt, er det mange som tenker: ingen røyk uten ild. Her er det unge mennesker med gode intensjoner som blir skadelidende. Det er en tragedie, sier Jamne.
Tar selvkritikk
TV 2 har ved flere anledninger stilt spørsmål til ledelsen i Trøndelag politidistrikt. De har ikke ønsket å svare konkret på spørsmålene.
Politimester Nils Kristian Moe sender følgende epost via kommunikasjonsavdelingen i politidistriktet:
«Dette er en avsluttet personalsak som jeg ikke kan gå inn i detaljene på. Jeg forstår at denne saken har vært krevende for de involverte, og vi har dessverre ikke klart å løse saken gjennom dialog og veiledning.»
I eposten skriver Moe videre at de «i ettertid ser at deler av prosessen kunne vært gjort på en annen måte».
«Det er lov å ha forskjellige meninger i Trøndelag politidistrikt, og det er naturlig i en såpass krevende personalsak, men allikevel er det jeg som har ansvaret for at vi forvalter oppdraget vårt på en god måte», skriver Moe.
Videre heter det:
«På generelt grunnlag må jeg gjenta at politiet hver dag er i kontakt med personer som er i sårbare situasjoner og kriser. Vi og innbyggerne må være trygge på at denne kontakten er ytterst profesjonell og medmenneskelig, innenfor rammene av politiets etiske retningslinjer. Slik vi ser det, går det en grense for hvor nær denne kontakten kan være. Ved melding om rolleblanding hvor ansatte kan oppnå en personlig fordel, er vi som arbeidsgiver pliktig til å følge opp. Dette er helt uavhengig av hvem som er melder.»
English (US)