– Jeg føler jeg har en jobb som betyr noe. Jeg ser at det er et veldig etterslep.
Ingeniør Vilde Ellingsen Bråten merker at det er lite folk i vann- og avløpsbransjen nå.
Hun besøker en anleggsplass på Lura i Sandnes.
Der bygges det en kulvert under bakken, samt nye rør. De gamle rørene er fra 60-tallet, slik mange av vannrørene i Norge er.
Regnet pøser ned, og det er et mildt forvarsel på problemene som kan oppstå i vann- og avløpsbransjen fremover.
For det er ventet at det vil bli mer ekstremvær framover. Og for at du skal ha rent vann i springen, da må alt klaffe.
– Det er viktig at det sitter folk med god kompetanse i kommunen, sier Bråten.
Bransjen sliter med å få tak i folk over hele landet. Det viser ferske undersøkelser fra Tekna.
Nye rør og en kulvert skal gjøre vann- og avløpssystemet mer rustet for framtiden her på Lura i Sandnes.
Foto: Øystein Otterdal / NRKSamtidig ble det nylig kjent at vann- og avløp står ovenfor investeringskostnader i Norge på over 500 milliarder kroner de neste 20 årene.
Det vil koste oss forbrukere 2,3 milliarder kroner.
Grunnen til at det ropes varsko i bransjen er sammensatt:
- Gamle rør og anlegg
- Mangel på folk i bransjen
- Nedgang i søkertall
- Stadig våtere og villere ekstremvær
– Det er litt sårbart. Hvis det ikke er folk som har nok kompetanse og kapasitet ...
Bråten stopper opp og ser på regndråpene som treffer dammen nede i gropen på anleggsplassen.
Vilde Ellingsen Bråten jobber som ingeniør i vann- og avløpsbransjen i Sandnes kommune. Hun er fullt klar over at jobben hun har er betydningsfull og viktig.
Foto: Øystein Otterdal / NRKEt stort etterslep
Nå slår presidenten i Tekna full alarm.
– Dette er veldig kritisk, sier Elisabet Haugsbø og fortsetter:
– Vi har et stort etterslep på både vedlikehold og utbygging, og uten riktig kompetanse vil innbyggerne merke det, sier hun.
Mange kommuner må lyse ut stillinger flere ganger, og flere kommuner får ingen kvalifiserte søkere i det hele tatt.
– Vanskelig å få folk
Også Norsk Vann bekrefter bildet om at det er alvor i vann- og avløpsbransjen.
– Vi er lite synlige, og folk tenker ikke over oss før vannet er borte eller man får kokevarsel, sier Ingrid Skjærbakken.
Ingrid Skjærbakken
- Fagleder i driftsoperatørutdanning og traineeVANN i Norsk Vann
Hun peker på at det i flere år har vært nedgang i søkertall til vann- og avløpsfag i høyere utdanning.
– Vi trenger ikke bare klassiske ingeniører innenfor vann og avløp. Nye krav gjør at vi også trenger kjemikere, biologer og flere andre faggrupper, sier hun.
Kjærbakken understreker at dagens drift fungerer, men at det er takket være en enorm innsats fra de som allerede jobber i bransjen:
– Det funker fordi vi har dyktige folk som står på døgnet rundt. Jeg tar av meg hatten for dem. Men vi trenger flere, sier hun.
Tenker du over at du har rent vann i springen?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
- To av tre bedrifter mangler en plan hvis vannet forsvinner. – Beredskapen er for svak.
Mener vi må slutte å stole på flaks
Alt dette handler også om beredskap, mener Tekna-president Haugsbø.
Hun peker på at klimaendringer og ekstremvær gjør utfordringen enda større:
– Når det flommer over og skitvann blander seg med drikkevann, da har vi alle et problem. Spørsmålet er om vi skal fortsette å stole på flaks, eller sikre oss så vi også i framtida har rent vann i springen, sier hun.
Haugsbø sier de virkelig fikk kjenne på problemene under ekstremværet «Hans» i 2023.
Da forårsaket de store vannmassene omfattende flom og oversvømmelser som skadet infrastruktur, inkludert vann- og avløpssystemer, over store deler av Sør-Norge.
Teknas president, Elisabet Haugsbø, sier mangelen på folk i vann- og avløpsbransjen er et spørsmål om beredskap.
Tror ikke systemet «kollapser»
– Det er ikke nok hoder og hender, og vi konkurrerer med mange andre bedrifter. Da må vi tenke mer samarbeid på tvers av kommunene, sier Jon Røstum i Sintef.
Jon Røstum
- Senior forretningsutvikler i Sintef
Røstum i Sintef mener likevel ikke det er fullstendig krise i bransjen.
– Folk flest har hatt vann i springen og fungerende toalett i flere tiår. Oppetiden er nær 100 prosent. Utfordringen er ikke at systemet kollapser, men at vi må løse oppgavene smartere fremover, sier Røstum i Sintef.
Til tross for utfordringene, er det få kommuner som har en langsiktig plan for hvordan de skal rekruttere og beholde folk, viser Teknas undersøkelser.
– Skal man sikre fagmiljøer, må man gjøre det attraktivt for unge å jobbe i kommunen. Da handler det om prosjektene, om å bygge miljøer og om å bruke ny teknologi, sier Røstum.
Jon Røstum i Sintef tror ikke situasjonen er helmørk. Han mener likevel at situasjonen må tas på alvor.
Foto: Øystein Otterdal / NRK– Vi har ikke nok folk
Avdelingsleder Ove Byberg i Sandnes kommune ser at utfordringen med å rekruttere er blitt tydeligere.
– Vi har ikke nok folk. Vi har samme utfordringer som entreprenører ellers – det er vanskelig å få tak i folk som vil være med oss, sier han.
Han mener situasjonen kan bli kritisk om ikke flere søker seg til bransjen:
– Vi er vel ikke akkurat i en krise ennå. Men hvis ikke folk får mer interesse for det, så begynner det å nærme seg noe, sier han.
Vilde Ellingsen Bråten og avdelingsleder Ove Byberg snakker sammen om situasjonen i kommunen. Byberg sier det ikke er krise, men håper at flere velger å utdanne seg i tråd med det Bråten gjorde.
Foto: Øystein Otterdal / NRKIngeniør Vilde Ellingsen Bråten havnet i vann- og avløpsbransjen litt tilfeldig, men angrer ikke på valget.
– Jeg håper flere får vite at dette er en mulighet, sier hun.
- DSB-sjefen mener nordmenn må være forberedt på krig, terror og naturkatastrofer.
Publisert 24.09.2025, kl. 05.29