Advarer mot strømavtale: Kostet kundene 19.000 kroner mer i året

1 month ago 47



Så dyr blir strømmen det neste halvåret, forventer analytiker.

Vinterens strømpriser avhenger av mange faktorer. Fra være og vind til gass- og CO-kvotepriser. Foto: Audun Braastad / NTB
  • Geir Amundsen

Publisert: 22.08.2024 06:30

Det kan kjennes fjernt å tenke på vinterens strømpriser og strømavtaler når augustsolen fortsatt varmer, men det kan lønne seg.

Flere strømsalgselskap tilbyr avtaler som skal sikre deg mot høye priser til vinteren. Er de verdt å vurdere, og hva skjer med strømstøtten etter nyttår? Denne sjekklisten kan spare deg for både penger og strømstress i vinter:

1. Strømprisene

Men først litt om kraftprisene vi kan forvente oss i høst og vinter.

– Vi bor i et land som er avhengig av strøm til oppvarming, så temperatur gjennom vinteren og tilgang på vannkraft i magasinene er viktige for prisnivået. Men vind vil lage store svingninger på de kortsiktige prisene gjennom hele vinteren.

Det forklarer Tor Reier Lilleholt, som er analysesjef i Volue Insight, som leverer prognoser og analyser til kraftmarkedet. Han forventer følgende priser pr. kilowattime (kWt) i landets fem regionale prisområderprisområderDet norske strømnettet er organisert i prisområder for en mest mulig effektiv utnyttelse av kraftressursene, begrenset overføringskapasitet og geografiske forskjeller i produksjon og forbruk. i perioden september – februar:

  • Østlandet (NO1): 95 øre/kWt
  • Sørlandet (NO2): 97 øre/kWt
  • Midt-Norge (NO3): 40 øre/kWt
  • Nord-Norge (NO4): 37 øre/kWt
  • Vestlandet (NO5): 94 øre/kWt

Når Volue legger inn en tolvmåneders periode i sine beregningsmodeller, får de følgende prisestimater for det neste året:

  • Østlandet (NO1): 83 øre/kWt
  • Sørlandet (NO2): 86 øre/kWt
  • Midt-Norge (NO3): 55 øre/kWt
  • Nord-Norge (NO4): 50 øre/kWt
  • Vestlandet (NO5): 83 øre/kWt

Strømanalytiker Tor Reier Lilleholt. FOTO: Sondre Transeth / Wattsight

2. Hvilken strømavtale har du i dag?

Når sjekket du sist hva strømselskapet ditt tar i påslag pr. kilowattime (kWt), fast månedsavgift og betaling for eventuelle tilleggstjenester?

Det finnes to hovedtyper strømavtaler:

Spotprisavtaler: I første kvartal hadde 93,4 prosent av alle norske husholdninger en spotprisavtale som følger strømprisen på kraftbørsen time for time gjennom året, viser tall fra SSB. En andel som har økt med rundt 20 prosent de siste tre årene.

På toppen av spotprisen legger strømselskapet et påslag pr. kWt og gjerne en fast månedsavgift. Flere tilbyr også tilleggstjenester som «grønn strøm».

Fastprisavtaler: Med en fastprisavtale binder du deg til å betale en fast pris pr. kilowattime for en bestemt tidsperiode, typisk fra tre måneder til tre år.

Det finnes også en tredje avtalevariant, såkalt standard variabel prisstandard variabel prisStandard variabel pris varierer med prisutviklingen i strømmarkedet og endrer seg med ujevne mellomrom. Leverandørene har plikt til å informere deg om prisendringer 14 dager før de trer i kraft. Kilde: NVE. En avtaletype Forbrukerrådet advarer mot, og viser til at kunder med denne avtalen betalte nesten 19.000 kroner mer enn spotpriskundene i 2023.

Andelen kunder med denne avtaletypen er redusert fra 21,7 prosent til kun 3,4 prosent i løpet av de tre siste årene.

3. Hvilken strømavtale bør du velge?

Forbrukerrådet har lenge anbefalt spotprisavtaler og peker på at disse historisk har kommet rimeligst ut.

Men pass på: Mange strømselskap tilbyr flere ulike spotprisavtaler hvor påslagene pr. kWt kan variere mye – har du sørget for å sikre deg den beste?

Med et standardforbruk på 16.000 kWt i året, utgjør en forskjell i påslag på 10 øre/kWt 1600 kroner i året. Er forskjellen 20 øre/kWt, ja så er det 3200 kroner å spare på den billigste spotavtalen.

Forbrukerrådet oppfordrer:

  • Sjekk prisen på avtalen du har i dag og sammenlign den med andre avtaler på Forbrukerrådets sammenligningstjeneste strømpris.no.
  • Kontroller om du betaler for tilleggstjenester som strømforsikring og grønn strøm. Dette er tjenester som nesten aldri kommer til nytte.
  • Se opp for tidsbegrensede kampanjepriser:

– Strømmarkedet har bedret seg, selv om det fortsatt finnes svært dyre avtaler og kampanjeavtaler som er billige i en periode, men hvor du ender opp med å betale blodpris. Samtidig er selskapene pliktige til å varsle deg når kampanjeperioden er over, understreker juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen.

Fornybar Norge, som er strømsalgselskapenes interesseorganisasjon, jobber med å få på plass en ny standardavtale for spotpris.


Thomas Iversen er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet

4. Fastpris: – En form for forsikringspremie

Fastprisavtaler gir mer forutsigbare strømregninger og beskytter mot plutselige prisøkninger i strømmarkedet.

Samtidig dekker strømstøtten 90 prosent av spotprisen over 91,25 øre/kWt (73 øre/kWh ekskl. mva.), men gjelder ikke på hytta. Les mer om strømstøtten til vinteren i neste punkt.

I andre kvartal i år var andelen kunder med fastprisavtaler på 3,1 prosent, og har de ti siste årene ligget på 2–5 prosent. Unntaket var andre kvartal i 2022 med en andel på nesten åtte prosent.

– Hvem bør vurdere fastprisavtale?

– Det er vanskelig med en generell anbefaling for hele landet på grunn av varierende strømpriser mellom de ulike strømregionene. Hvis du bor på Sør- eller Østlandet, vil fastpris trolig være mer aktuelt enn om du bor i Trøndelag eller Nord-Norge, oppfordrer Iversen.

Han ber kundene:

  • Vurdere om en fastprisavtale passer din økonomiske situasjon og risikovilje.
  • Sjekk bindingstid, prisgarantiens varighet og eventuelle bruddgebyrer.
  • Få oversikt over månedlige avgifter og andre gebyrer.

Kraftanalytiker Lillholt sier:

– Fastpris beskytter mot høye priser ved tørr og kald værutvikling, men kan skuffe hvis mildt vær fører til lavere priser. Hver enkelt kunde må vurdere sin situasjon siden fastpris er en form for forsikringspremie.

En titt på strømpris.no viser at det i skrivende stund er mulig å inngå fastprisavtaler med en bindingstid på seks måneder til rundt 110 øre/kWt på Østlandet.

Til sammenligning forventer Volue en kraftpris for september til februar på ca. 95 øre/kWt i dette prisområdet.

– Kan man klare 100 øre/kWt, men vil slite stort med høyere priser, kan man vurdere fastpris. Ikke glem at redusert forbruk gir den største besparelsen – du betaler ikke for kilowattimer du ikke bruker.

Kraftanalytiker i Volt Power Analytics, Olav Johan Botnen sier at han ville vurdert å inngå fastprisavtale med følgende priser:

  • Østlandet og Vestland: Opptil ca. 100 øre/kWt
  • Sørlandet: Opptil ca. 110 øre/kWt
  • Midt-Norge: Opptil ca. 60 øre/kWt
  • Nord-Norge: Opptil ca. 55–60 øre/kWt

I sin vurdering trekker han frem risikoen for mulige krigshandlinger i Ukraina og i Midtøsten, som i verste fall kan gi høye gasspriser og dermed høye vinterpriser.

– Fastprisavtaler og forventede leveringspriser for spotpris ligger ganske nære hverandre for vinteren, så hvis målet er lavest mulig kWt-pris er det lite å score på den ene vs. den andre leveringsformen.

Olav Johan Botnen er kraftanalytiker i Volt Power Analytics. Foto: Volt Power Analytics

5. Hva skjer med strømstøtten i vinter?

Strømstøtten ble innført i 2021 på grunn av uvanlig høye strømpriser, og gis uavhengig av hva slags strømavtale du har.

Ordningen gjelder i utgangspunktet ut året, men statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther, bekrefter at den vil bli videreført.

– Vi mener det er riktig og viktig at vi har en god norsk strømstøtte. Dette gjør vi fordi det gir mer trygghet for folk. Regjeringen vil derfor videreføre ordningen i 2025 og legger ikke opp til noen endringer i innretningen nå.

Det betyr at strømstøtten fortsatt vil gjelde for opptil 5000 kWt i måneden, og at fritidsboliger er unntatt ordningen.

Read Entire Article