– Det hadde faktisk blitt krise. Du mister jo totalt kontrollen over ditt eget hjem.
Lars Magnus Hansen i Larvik er en mange nordmenn som har tatt i bruk smarthusteknologien.
Teknologien inkluderer blant annet elektrisk dørlås, fjernstyring av lys og varme, smarte høyttalere, digital TV, tilkoblede alarmer og sikkerhetssystemer.
– Om noen skulle hacke seg inn i dette systemet, er det jo skremmende. Skikkelig krise, sier Hansen.
– Utallige muligheter for misbruk
Teknologien er ikke skadelig i seg selv, men den kan misbrukes grovt, advarer professor Ingunn Studsrød ved Universitetet i Stavanger.
– I feil hender, eller hos noen som har et veldig stort kontrollbehov er det utallige muligheter for misbruk av denne teknologien.
Noen kan for eksempel overvåke familiemedlemmer via kjøleskapet. Men du kan også ta kontroll over ytterdøren ved å overvåke hvem som kommer og går.
Koden kan skiftes og du kan stenge familiemedlemmer, (eks) partnere og andre ute eller inne.
Du kan også mobbe, klandre eller latterliggjøre den som «gang på gang har glemt koden».
Smarthusteknologien kan brukes til å kontrollere, overvåke, manipulere, trakassere, utpresse, skremme og latterliggjøre.
– Har du mer teknologisk innsikt kan uvedkommende også hacke seg inn i dette systemet. Det er flere som har fortalt meg hvor lett det er å hacke et slikt panel, sier Studsrød.
Kan bli overvåket
Tilbake i Larvik peker Lars Magnus Hansen på smartpanelet sitt, og viser hvordan han regulerer temperaturen og lysstyrken.
Her har han også kontroll over persiennene og mange andre funksjoner i huset.
– Om det skulle skje et samlivsbrudd kan jo det verste skje. Da kommer jo gjerne klørne frem, og de kan kødde det til om de virkelig vil.
Han sier det er flere metoder for eksempel en sjalu partner kan ta i bruk.
– Nå er heldigvis det ikke tilfelle for meg, men du kan bli overvåket uten at du vet det. Det kan skje via ringeklokker og kameraer på huset. Da kan de følge med på deg uten at du aner noen ting.
Strengere regelverk
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er ansvarlig for den digitale infrastrukturen i Norge. Fra 1. august 2025 kommer et strengere europeisk regelverk.
– Disse endringene handler om flere tiltak for å sikre systemene mot innbrudd, sier Johan Olav Brakestad.
Han er seksjonssjef for frekvens- og utstyrskontroll i NKOM.
– Det er blant annet snakk om identitetskontroll i forhold til hvem som får tilgang til dataene i disse systemene.
Hjemme i stua til smarthus-eieren i Larvik går dagen mot kveld, og skumringen har lagt seg som et mykt, mørkt teppe. Hansen setter opp lysstyrken på smartpanelet.
– Jeg skjønner bekymringene veldig godt, og det er viktig å fokusere på hvor ille det kan gå dersom systemene blir misbrukt.
Hei
Takk for at du leser. Har du tips eller innspill til denne saken eller andre ting vi bør skrive om? Send meg gjerne en e-post!
Publisert 13.11.2024, kl. 22.42