6 hours ago
1
– Den forespørselen fikk jeg aldri for fem år siden, sier Ali Reza Afshar, advokat i Auxilium.
Det siste året har han lagt merke til noe spesielt.
Ut av det blå har han fått flere henvendelser fra folk som vil ha hjelp til det samme.
Men de fleste får «nei» fra advokaten.
– Det er litt nytt og rart, sier Afshar.
Måtte gi vekk hus og bil
Henvendelsene handler om såkalte utroskapskontrakter.
Noen av de som ringer vil ha hjelp til å forhindre at partneren er utro.
Andre er tatt med buksene nede, og lurer på om de faktisk må betale.
– Det fungerer i praksis som en økonomisk straff for å være utro, sier Afshar.
Og kontraktene er akkurat slik man tror.
«Er Ola Nordmann utro mot Kari Nordmann, må han betale 300.000 kroner», kan det for eksempel stå skrevet.
Det høres kanskje sprøtt ut, men avtalene kan faktisk være gyldige. Og signerer man en slik avtale, kan man ende opp med å betale dyre dommer.
I 2017 ble en mann dømt til å gi vekk både hus og bil til samboeren, etter å ha vært utro.
Forhistorien til paret var at mannen hadde vært utro tidligere. Kvinnen hadde da gått med på å fortsette parforholdet, dersom de inngikk en utroskapskontrakt, etter forslag fra kvinnens dommer-far.
Så var mannen utro igjen.
Selv om han prøvde å komme seg ut av det, slo lagmannsretten fast at avtalen var gyldig og mannen måtte holde det han lovet.
Lurer du på hvor vanlig det er å være utro? Se hva TV 2s lesere har svart lenger ned i saken.
Ville heller betale
På kontoret har Afshar og kollegaene diskutert om de skal hjelpe folk med å lage slike kontrakter.
– Rent juridisk kan slike avtaler by på noen utfordringer. Særlig når man skal definere hva som faktisk skal regnes som utroskap og hvordan det skal bevises. Det er ofte der de vanskelige spørsmålene oppstår, sier Afshar.
Foreløpig er det derfor ikke noe de vil bistå med.
Men å hjelpe folk som allerede har inngått kontrakter, og nå er kommet til den kinkige delen hvor den ene parten har vært utro, er noe de har sagt ja til flere ganger.
I en av sakene Afshar har tatt på seg, var prislappen for utroskap særdeles høy.
Avtalen var én million kroner per hendelse, og mannen hadde vært utro to ganger.
Selv om Afshar sa til klienten sin at utroskapen kunne være vanskelig å bevise, var mannen redd for at det skulle bli en rettssak og at utroskapen skulle bli kjent for flere.
Derfor bestemte klienten seg for å betale summen på hele to millioner kroner til kona.
– Det er skammen og alt det der som gjør at man heller vil betale, hvis man har råd til det, sier Afshar.
Sikrer seg mot golddiggers
Advokatens inntrykk er at de som ønsker å lage en utroskapskontrakt, er de som allerede har opplevd utroskap.
– Det har vært en gjenganger. At mannen eller dama har vært utro, og så gir man dem en ny sjanse.
Han ser også at en annen spesiell gruppe er interessert i disse kontraktene.
– Hvis det er én part som har det bedre rent økonomisk, så vil vedkommende sikre seg mot at den andre parten primært er ute etter penger. At de ikke bare gifter seg for pengenes skyld.
– Hva sier en utroskapskontrakt om tilliten i parforholdet?
– Jeg tenker jo at kanskje du er i feil forhold hvis du må ha en sånn kontrakt.
– Absolutt problematisk
Advokatene i Hjort er også kjent med fenomenet.
I motsetning til Auxilium, har de ikke lagt merke til noen form for økning i henvendelser, men de har hjulpet til i noen få saker tidligere.
– Det er ikke så ofte vi får spesifikke henvendelser om å skrive utroskapsklausuler, men vi har vært involvert i saker hvor det er opprettet kontrakter av andre, forteller advokat Thea Kristine Lerfaldet.
Advokatene har altså kun hjulpet til i ettertid. For heller ikke de, slik som Afshar og Auxilium, vil bidra til å lage slike kontrakter.
– Vi tenker slike kontrakter absolutt er problematiske, sier advokat Pål Sverre Hernæs.
For hvordan kan man sikre seg at avtalen er gyldig? Det kan skape problemer i ettertid, mener de.
– Man kan få en falsk trygghet, sier Lerfaldet.
Advarer mot kontraktene
En av de store utfordringene ved utroskapskontrakter er hvor vanskelig det er å bevise, mener advokatene. De trekker også frem det store spørsmålet:
– Hva er utroskap? Hvordan skal man tolke det begrepet? Og skal man da i en kontrakt skrive inn hvilke situasjoner? Det blir veldig vanskelig å spesifisere, sier Lerfaldet.
Vi har avtalefrihet her i Norge. Det gir oss rett til å bestemme hvem vi vil inngå en avtale med, hva avtalen skal handle om, og hvilke vilkår som skal gjelde.
Likevel vil advokatene advare mot å inngå utroskapskontrakter.
– Siden det er avtalefrihet er utgangspunktet at disse avtalene er gyldige. Men på grunn av omstendigheter ved inngåelsen, selve innholdet eller konsekvensen av avtalen, så kan man komme inn i en gyldighetsproblematikk, særlig fordi slike avtaler kan legge begrensninger for handlefriheten, sier Hernæs.
Dette mener jusseksperten
Johan Giertsen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, skjønner godt hvorfor advokatene ikke ønsker å lage utroskapskontrakter.
– Det er en avtale i avtalefrihetens ytterkant. Advokatene risikerer da at en domstol på et senere tidspunkt sier «nei, den avtalen kan vi ikke anerkjenne», sier Giertsen.
Noe av det mest utfordrende med utroskapskontrakter er det moralske aspektet, mener han.
– Skal to ektefeller eller samboere ha frihet til å regulere også denne delen av sin privatsfære? Bør man anerkjenne at et seksuelt sidesprang skal ha økonomiske konsekvenser?
Han tror befolkningen er splittet i spørsmålet.
– Det er garantert ulike syn på dette. Noen vil være veldig liberale og si at dette får de ordne opp seg i mellom, og har man inngått en avtale, så får man stå ved den. Mens andre vil si at det er en kommersialisering av det helt private, som domstolen ikke bør godta.
Uansett hvor godt og grundig man utformer en utroskapskontrakt, tror ikke jussprofessoren at man kan garantere at en slik kontrakt vil være gyldig.
– Nei, det tror jeg ikke, sier Giertsen.
English (US)