Finansminister Jens Stoltenbergs skattekommisjons rapport nærmer seg klar.
Siden slutten av fjoråret har kommisjonen jobbet med å utarbeide et forslag til en skattepolitikk som det kan være bred politisk enighet om på Stortinget.
Ett av forslagene skattekommisjonen kommer med, er å kutte formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner, etter det NRK kjenner til – noe Aftenposten var første ute med å melde.
Det får Aps budsjettpartnere og samarbeidspartier Rødt og Sosialistisk Venstreparti (SV) til å reagere.
Dette må du vite om skattekommisjonen:
- Hva er skattekommisjonen?
I mars i fjor var finansminister Jens Stoltenberg tydelig på at han ville ha en skattekommisjon. Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd 19. desember i fjor.
Målet til kommisjonen er å finne en skattepolitikk som det kan være bred politisk enighet om.
Eigil Knutsen, tidligere stortingsrepresentant for Ap, ble satt til å lede skattekommisjonen, som består av eksperter og folk fra flere partier.
Høyre, Venstre og KrF ble med i arbeidet sammen med Ap, Sp og Rødt. Frp valgte å ikke bli med.
Kommisjonens rapport skal etter planen legges frem 24. juni.
Kort tid før fremleggelsen trakk Rødt-representant Astrid Hauge Rambøl seg i protest. Hun er uenig i kommisjonens forslag om formuesskatten som, ifølge Rambøl, vil gi «massive skattekutt til de aller rikeste».
- Hva er skattekommisjonens mandat?
Skattekommisjonens hovedoppgave er å foreslå en skattereform som skal sikre norsk næringsliv i møte med utenlandsk konkurranse.
Kommisjonen skal også komme med løsninger og anbefalinger som kan oppnå bred politisk støtte.
Mandatet til skattekommisjonen innebærer å:
- Vurdere hvordan skatten bør fordeles mellom arbeid, kapital, sparing og forbruk.
- Gjøre skattesystemet rustet for fremtiden.
- Sikre politisk flertall på Stortinget over tid.
- Vurdere hvilke skatte- og avgiftslettelser som er viktigst.
- Hva er et skatteforlik?
Et skatteforlik vil si at det blir en enighet mellom partiene på Stortinget om en felles skattepolitikk.
Målet er å sikre forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv.
Finansminister Jens Stoltenberg ønsker at rapporten fra Skattekommisjonen skal resultere i et bredt skatteforlik.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen minner Ap om valgkampen Ap selv førte i fjor:
– Valgkampen i fjor handlet nesten bare om formuesskatt. Alle som fulgte med, fikk et inntrykk av at Ap og Høyre var uenige med hverandre, sier Martinussen.
– Det er jo litt parodisk hvis resultatet ett år etter valget skal være at man går inn for Høyres politikk om å kutte formuesskatten, legger hun til.
Dette må du vite om formuesskatt
- Hva er formuesskatt?
Formueskatt er skatt på en person sin nettoformue. Det vil si den totale verdien av penger og eiendeler en person har – minus gjeld.
Dersom formuen din er på mer enn 1,760 millioner kroner må du betale 1 prosent formueskatt for formuen som er over denne summen.
Formueskatten er på 1,1 prosent for den delen av formuen som er over 20,7 millioner kroner.
Norge er et av få land som har formuesskatt. Rundt 14 prosent av norske skattebetalere betaler formueskatt.
- Hva er arbeidende kapital?
Arbeidende kapital er den delen av en privatperson sin formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.
Arbeidende kapital er økonomiske ressurser som bidrar til verdiskapning og er med på å skape arbeidsplasser. Det er med andre ord pengene en bedrift har tilgjengelig i sin daglig drift.
Begrepet er omdiskutert ettersom flere hevder at det er upresist og vanskelig å definere.
- Hvorfor er politikerne opptatt av formueskatten?
Formueskatten skiller høyre- og venstresiden.
Under valgkampen i 2025 var formueskatten mye diskutert. Før valget ble det tydelig at Fremskrittspartiet er mot formueskatten, mens Arbeiderpartiet er for.
Argumenter for formuesskatten:
De som er for formuesskatten mener at de som allerede har store formuer helt fint skal klare å betale formuesskatten. De mener at formuesskatten er med på å utjevne forskjellene mellom fattig og rik.
Personer med store verdier bidrar til fellesskapet ved å skatte av formuen sin og hindrer at rikdom samles opp hos noen få. Et annet argument for formuesskatten er at man risikerer at noen mennesker nesten ikke skatter i det hele tatt.
Argumenter mot formuesskatten:
De som er mot formuesskatten mener at den er dårlig for næringslivet. Et eksempel på det er dersom en bedriftseier kan få høy formue fordi de eier mange aksjer i bedriften de har startet opp. Dersom bedriften ikke har begynt å tjene penger kan det bli vanskelig å betale formuesskatten.
Et annet argument mot formuesskatten er at personer med store verdier, som hus og hytter, kan få høy skatt, sammenlignet med inntekten deres. Det kan blant annet gjelde for pensjonister.
Formuesskatten kan også føre til at personer med store formuer flytter til utlandet for å unngå skatten. Da vil Norge miste skatteinntekter og fremtidige investeringer i norske bedrifter. Det er kun norske bedriftseiere som må betale formuesskatt, derfor mener noen at det kan gi utenlandske bedriftseiere et konkurransefortrinn.
Og i Stortinget er Ap avhengig av samarbeid med Senterpartiet, MDG, Rødt og SV for å få vedtatt sine budsjetter.
– Hvis Ap nå inngår et forlik med høyresiden, hvor disse kuttene ligger inne, hva vil det ha å si for samarbeidet på rødgrønn side?
– Jeg tror ikke Ap kan gjøre det. De vet veldig godt at inntekter og utgifter henger sammen, og at alle regnestykker må gå opp. Så lenge de skal samarbeide med Rødt om å gjøre et budsjett, må vi være enige om hvordan inntektene skal komme inn, sier Martinussen.
Ap, SV, MDG, Rødt og Senterpartiet er budsjettpartnere i Stortinget.
Foto: Jonas Been Henriksen / NTBFlere grep
Kommisjonen er nå ferdig med sitt arbeid. Etter det NRK forstår, er det enighet om å legge fram en fleksibelt sats for formuesskatten på 0,25 til 0,75 prosent.
I kroner og øre tilsvarer det kutt på mellom 6 og 20 milliarder kroner, ifølge NRKs opplysninger.
Med andre ord vil en slik sats uansett ligge lavere enn dagens nivå på 1,0 og 1,1 prosent og dermed innebære en redusert formuesskatt.
Samtidig foreslås det å fjerne de såkalte verdsettelsesrabattene, som i praksis gjør at det betales mindre formuesskatt på for eksempel aksjer og driftsmidler.
På en pressekonferanse i mars i fjor ble det kjent at Stoltenberg ønsket en skattekommisjon.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBKommisjonen vil samtidig presentere en ny struktur for boligbeskatning.
For å hente inn noen av pengene som går ut til skattekutt, foreslås det å øke momsen på romutleie, camping, hytteutleie, persontransport samt kultur fra 12 til 15 prosent.
Kommisjonen vil også argumentere for at økt skatteinngang fram mot 2030 gjør det mulig å gjennomføre kutt.
Aps tidligere finanstopp Eigil Knutsen har ledet skattekommisjonen.
Foto: NTB– Legg rapporten i en skuff
Fremskrittspartiet sa nei til å sitte i skattekommisjonen. Og bare dager før rapporten skal legges frem, valgte Rødt-representant Astrid Hauge Rambøl å trekke seg fra kommisjonen.
Martinussen er urolig for at rapporten «blir brukt til å legitimere store skattekutt til de som har mest i Norge».
– Legg rapporten i en skuff, så kan vi gjerne begynne på nytt med en skattepolitikk som kutter skattene for vanlige folk og sikrer at vi har velferd også i fremtiden, sier Martinussen.
– Jeg vil advare Arbeiderpartiet med å tro at det er en god løsning for Norge når både servitører og sykepleiere betaler mer skatt per krone de tjener enn de rikeste i Norge, sier partilederen.
– Da kan ikke skattekuttene også gå til dem som har mest, legger hun til.
Få siste nytt om skatt og avgifter her:
– Utelukker ikke justeringer i formuesskatten
Fredag møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) pressen til en oppsummerende pressekonferanse, der han også svarte på spørsmål rundt skattekommisjonen.
– Jeg utelukker ikke at man kan gjøre justeringer også i formuesskatten, men det må sees i en helhet og jeg tror skattekommisjonen kommer til å gi oss gode innspill for det, sa statsministeren.
Statsministeren ville ikke svare på om han er villig til å komme høyresiden i møte for å få gjennom et skatteforlik i Stortinget.
– Jeg skal gå inn for det skattesystemet jeg mener lever opp til de målene Arbeiderpartiet har, nemlig at det er rettferdig, omfordelende, bidrar til ressurser og bruker ressursene våre på best mulig måte, sa Støre.
– Vi har hatt forlik med flere partier over streken når det gjelder skatt tidligere, og jeg utelukker ikke at det kan skje også nå, la han til.
SV vil sikre velferden
Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV, er også tydelig på at SV ikke kan stille seg bak en rapport som gir «massive skattekutt for de rikeste».
– Jeg vil advare Arbeiderpartiet mot å inngå et skatteforlik med høyresiden i en tid der vi har veldig mange uløste oppgaver i velferdsstaten, og der vi har den største økonomiske ulikheten på over hundre år, sier Hammer.
Finanspolitisk talsperson i SV, Marthe Hammer.
Foto: William Jobling / NRKHun peker på «fellesskap og dugnad» som viktige tiltak i skattepolitikken nå, fremfor å gi skattelettelse til de aller rikeste.
– Vi bør sikre penger til velferdsstaten, når den har mange uløste oppgaver. Det er det viktigste, og burde vært det viktigste for Arbeiderpartiet og det rødgrønne flertallet også, sier Hammer.
Publisert 21.06.2026, kl. 18.48 Oppdatert 21.06.2026, kl. 18.52
English (US)