Adopsjonsrapport: - Det er alvorlige funn

1 day ago 4

Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner leverer sin endelige rapport mandag.
Rapporten undersøker om norske myndigheter har hatt god kontroll og avdekker mulige ulovlige eller uetiske forhold.
Utvalget ble opprettet etter VG-avsløringer om ulovlig adopsjon.
Lene Vågslid mottar rapporten som barne- og familieminister.

Det har vært ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med utenlandsadopsjoner til Norge, innleder Camilla Bernt.

Hun er jusprofessor ved UiB og utvalgsleder i granskningsutvalget for utenlandsadopsjoner, som mandag legger frem sin endelige rapport.

Utvalget har gjennomført en granskning på systemnivå, der de både har undersøkt mulige ulovlige og uetiske forhold ved utenlandsadopsjon, samt sett på risikoer for dette.

– Norske myndigheter har ikke hatt tilstrekkelig kontroll og det er alvorlige funn, sier Lene Vågslid, barne og familieminister, under pressekonferansen.

Norske myndigheter vedtok endelig adopsjon uten å ta stilling til lovens vilkår konkluderer utvalget.

– Det har vært mangelfull kontroll med adopsjon og utilstrekkelig tilsyn med adopsjonsformidlerne, forteller Bernt under pressekonfernasen.

Det er også risiko for at økonomiske insentiver har påvirket adopsjoner.

Rapporten er på over 750 sider. Utvalget har hatt som mandat å gjennomføre en grundig gransking av adopsjoner fra Bangladesh, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Etiopia, Indonesia, Kina, Sri Lanka, Sør-Korea og Vietnam.

Adopsjoner fra disse tolv landene utgjør rundt 80 prosent av alle utenlandsadopsjoner til Norge.

– Utvalget har sett på adopsjonsformidlingen fra 1950-årene og frem til i dag, forteller Bernt under pressekonferansen.

Granskingen omfatter også de tre adopsjonsorganisasjonene Verdens Barn, Adopsjonsforum og InorAdopt.

Fra 2019 var det skjerping av kontroll på adopsjoner.

– Antallet utenlandsadopsjoner var på sitt høyeste i 2002. Fra 2005 har det vært en kraftig nedgang, og de siste årene har det vært svært få adopsjoner.

Saken oppdateres

Et av eksemplene Bernt trekker frem, er adopsjoner fra Chile. Hun sier det var høy risiko for feil og ulovligheter i adopsjoner fra landet i perioden 1985–1995.

Hun peker også på det såkalte «søskenprosjektet» i Etiopia, der enkelte foreldre skal ha tatt beslutningen om adopsjon etter å ha blitt kjent med muligheten for økonomisk støtte.

I Kina bidro økonomiske insentiver og høy etterspørsel til økt risiko for feil på 2000-tallet.

Bernt trekker også frem Sør-Korea, som står for rundt 32 prosent av alle utenlandsadopsjoner til Norge. Hun beskriver myndighetskontrollen som svært mangelfull, og peker på konkurranse om barn.

Norske myndigheter var lenge ikke kjent med systematiske feilopplysninger i koreanske dokumenter, blant annet om at barn var foreldreløse.

– Norske myndigheter skulle gjort en grundigere vurdering av adopsjonsprosessen i Sør-Korea, sier Bernt under pressekonferansen.

Adopsjonsutvalget ble nedsatt av regjeringen i juni 2023.

Oppgaven deres har vært:

å finne ut om norske myndigheter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner
avdekke om det har vært ulovlige eller uetiske forhold ved utenlandsadopsjoner til Norge

Det er barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) som overrekkes rapporten fra utvalget.

Gransking etter VG-avsløringer

VG publiserte i 2023 en serie artikler om ulovlig adopsjon.

Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner ble opprettet etter avsløringene.

Daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ville gi dem to år på å undersøke adopsjoner fra alle land Norge har samarbeidet med.

Bufdir, som har ansvaret for adopsjoner til Norge, anbefalte i etterkant at alle adopsjoner skulle stanses midlertidig.

Statråden ønsket mer informasjon på bordet, men adopsjoner fra flere land ble likevel stanset i Norge. Bufdir kunne ikke være sikre på at adopsjonene fra disse landene gjennomføres på en lovlig, etisk og forsvarlig måte.

Det fikk blant annet organisasjonen Adopsjonsforum til å reagere.

Kun Colombia og Bulgaria er fortsatt åpne for adopsjon – i tillegg til at noen påbegynte adopsjoner fra Sør-Korea fremdeles kan fullføres.

Kritiserte norske myndigheter

Da utvalget leverte sin delrapport om adopsjon fra Colombia og Ecuador i januar 2025, trakk utvalgsleder Camilla Bernt frem historien til Camilla Austbø fra Skien, som ble kidnappet og adoptert til Norge fra Ecuador som treåring.

Da moren hennes klarte å spore opp at jenta var i Norge og krevde adopsjonen annulert, overførte UD og Adopsjonsforum pengesummer til Ecuador.

Deretter forsvant kravet om å få tilbake jenta.

– Dette er i strid med forvaltningsloven og grunnleggende prinsipper om barnets beste, sa Bernt.

Utvalget rettet den gang kritikk mot både norske myndigheter og foreningen Adopsjonsforum.

– Vi ser alvorlig på det vi har funnet, sa utvalgsleder Camilla Bernt da hun leverte delrapporten til daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Livet snudd på hodet

– Jeg kjenner jeg er spent. Det blir fint å få dette arbeidet avsluttet og lagt frem, sier Simon Eriksen Valvik før pressekonferansen.

VG fortalte hans historie om adopsjon fra Ecuador i 2023.

– For meg betyr det mye å høre hva de har kommet frem til og hva de peker på. Livet mitt er blitt snudd på hodet, med mye nytt å ta inn. Rapporten er en bunke ark, men for meg er det et liv og en del av meg, sier han videre.

Også Camilla Austbø er til stede på pressekonferansen.

– Departementet må ta stilling til det som kommer frem i rapporten. Jeg er spent på om det kommer en beklagelse fra norske myndigheter, sier hun til VG.

Utvalget har gjennomført en granskning på systemnivå, og har forsøkt å gi en samlet fremstilling om hvordan systemet har vært regulert og fungert i Norge i ulike perioder fra 1950-tallet og frem til i dag.

Read Entire Article