ADHD-ubehaget truer pasientsikkerheten

Fagfolk må hele tiden justere vurderinger og tiltak i tråd med ny kunnskap. Men Henriette Sandvens bok «Diagnosefellen» er i beste fall i strid med kunnskap på feltet.

ADHD: – Vi ser nå at bare de barna som strever mest fanges opp, får diagnosen og behandling, skriver kronikkforfatterne. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Onsdag 5. mars kl. 12:13

<-LARS LIEN

leder i Norsk psykiatrisk forening og professor ved Universitet i Innlandet og Solveig professor ved NTNU.

<-SOLVEIG KLÆBO REITAN

nestleder i Norsk psykiatrisk forening og professor ved NTNU.

Hvor kommer dette ADHD-ubehaget fra? Sandven og hennes meningsfeller tar til orde for at det er blitt for mye ADHD og mener vi ikke kan ha et samfunn hvor alle som sliter får en diagnose.

Vi er helt enig i at ikke alle skal ha en diagnose, men er redd for at Sandvens utsagn fører til at mennesker som trenger diagnose, tilrettelegging og medikamentell behandling ikke får det.

Det har vært en eksplosiv vekst i andre diagnoser som angst, depresjon, autisme og spiseforstyrrelser de siste 20 årene.

På samme måte har det over årene vært økning i somatiske diagnoser etter hvert som kunnskap om sykdom har økt. Er det behandlingen med sentralstimulerendeen type medikamenter som øker aktiviteten i hjernen og brukes ofte i behandlingen av ADHD. som er problemet?

Ville ubehaget vært mindre om ADHD kunne behandles med psykoterapiEn behandlingsmetode som innebærer samtaler med en terapeut for å hjelpe med psykiske problemer.?

Sandven mener at ADHD-medisin brukes prestasjonsfremmende, og at vi ikke har kunnskap om virkning. Påstanden er både drøy, krenkende og udokumentert.

Mennesker uten ADHD får stort sett bare ubehag og ingen langsiktig nytte. Hun nevner også at medikamentet står på den internasjonale dopinglisten, men det gjelder for mange andre medikamenter vi gir til barn.

Føles det ubehagelig å gi astmamedisiner? Vi er redd uttalelsene fører til pilleskam for alle de som har god effekt av ADHD-medisiner.

UENIGHET: «Vi diagnostiserer barn som ikke er syke», mener barnepsykiater og forfatter av boken «Diagnosefellen», Henriette Kirkaune Sandven (bildet). Kronikkforfatterne er rykende uenig med henne. Foto: Line Møller / VG

Det hevdes feilaktig at effektene av sentralstimulerende medikamenter er kortvarig og bivirkningene formidable. En studie publisert i The Lancet viser ingen forskjell av betydning verken for vekst, høyde eller blodtrykk hos barn som fikk medikamentell behandling sammenliknet med dem som ikke fikk det over en toårs periode.

Det studien viste, og som svenske studier bekrefter, er en betydelig reduksjon i depresjon i gruppen som får medikamenter sammenlignet med de uten.

Det er godt dokumentert at mennesker som ubehandlet har økt risiko for rusproblematikk, kriminalitet og frafall fra skole og jobb.

Er ADHD-ubehaget knyttet til at det er en «samfunnsykdom» hvor løsningen er å endre skolen og foreldrene? Men vi slutter ikke å behandle krigsskader under en krig.

Vi legger til grunn at pasienter kommer til helsevesenet for å få hjelp for sine plager framfor å lyve seg til en diagnose slik påstanden kan tolkes.

Sandven hevder at når gutter født seint på året får ADHD-diagnosen, så er problemet umodenhet.

Vi vil snu utsagnet på hodet basert på erfaring med ressurssterke voksne som ikke fikk diagnosen som barn: Vi ser nå at bare de barna som strever mest fanges opp, får diagnosen og behandling.

Så mange har ADHD

• Rundt 5 % av barn og unge har ADHD.
• Det har vært en økning av ADHD-diagnoser blant unge i perioden 2020 til 2022. Økningen er spesielt høy blant tenåringsjenter. Med en dobling blant 16 til 19-åringer fra 1,5 prosent til 3,1 prosent.
• Flere kvinner enn menn som får diagnosen i de eldste aldersgruppene, mens for de mellom 0-15 år er det fortsatt en klar overvekt av gutter som får diagnosen.
• På verdensbasis har åtte prosent av befolkningen ADHD, ifølge en større samlestudie. Dobbelt så mange gutter (10 prosent) som jenter har diagnosen (fem prosent).

Kilder: Pubmed, HelseNorge

De som klarer å kompensere fordi de har høy intelligens og kommer fra strukturerte hjem, oppdages som regel ikke som barn.

I stedet strever de seg gjennom skole og studier og begynner på yrkes- og familielivet «med bremsen på» før de i 30 – 40 årsalderen utredes for utbrenthet og gjentatte depresjoner og da får påvist en ADHD som var der siden barndommen.

Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra egne pasienter og bekymringsmeldinger ADHD Norge har mottatt, er vi urolige for at enkelte leger vegrer seg for å sette en ADHD-diagnose eller gi medikamentell behandling med bakgrunn i debatten rundt ADHD.

Vi må som leger ikke la egne moralske holdninger til en funksjonsvariasjonEn betegnelse på forskjeller i hvordan mennesker fungerer, som kan inkludere fysiske, psykiske eller kognitive variasjoner. få prege hvilken vurdering og behandling vi gir.